Når kan vi fortelle de nærmeste??

[reseret]

Samboeren min og jeg er litt uenige her. Han mener vi må vente til tre mnd er gått, men det er vel ikke nødvendig å vente så lenge før man forteller til nærmeste familie og kanskje bestevenninen din!! Er enig med at man ikke skal fortelle gud og hvermann før det har gått tre mnd, men man trenger jo også råd og støtte fra f.eks mamma'n sin. Sitter å surfer på nettet i timesvis for å finne ut av hva jeg må gjøre og hva jeg ikke må gjøre, spise osv. Det hadde vært en stor fordel å snakke med noen som har født og som vet hva som er viktig under svangerskapet. Hva mener dere? Har dere fortalt de nærmeste?

 

Klem

[Jewel m/jente får gutt]

Dere kan fortelle akkurat når dere vil. Det finnes ingen fasit på det. Vi hadde også tenkt og vente til etter 12. uke, men sambo klarte bare ikke og holde seg. Så alle på jobben hans, familien hans og vennene hans vet. En venninne av meg vet det og to på jobbe. Ellers så er det ingen i min familie som vet. Så de får vite det i juli etter første kontroll

[EierIkkeFantasi]

vi fortalte det til nermeste familie med en gang =) om noe skulle skje da så er det greit å ha mamma sin støtte uansett..de andre fikk vente til uke 12 =)

[line_n & sara]

tror det er litt "gammeldags" med denne vente-til-12.uke saken!

jeg er en ganske utålmodig sjel, og fortalte det til de fleste etterhvert som jeg møtte de! (venner og nær familie, ikke bekjente..)

men jeg hører om de som har mistet en eller flere ganger, og de venter med å fortelle, så man må nesten ta det som det kommer!

avgjør selv, du! jeg har feks en storesøster som har tre svangerskap bak seg, og det har vært godt å kunne skravle med henne!

nå er jeg 17 uker på vei, og alle ser at jeg er gravid, så de som ikke vet det ennå, finner fort ut av det!

lykke til!

 

[mamamaren]

Min kjære måtte fortelle familien sin med det samme vi fant ut. Det var like før han løp fra meg der jeg stod med pinnen ;-) Jeg hadde en policy at jeg ikke ville fortelle noen over telefon, og at det måtte komme naturlig. Har ei venninne som alt har fått barn, og som fortalte meg i all hemmelighet så snart hun fant ut. Derfor fortalte jeg det til henne også, og er fryktelig glad for det. Har gått gjennom et stort tap i familien tidligere, og vet av erfaring at det er godt å ha noen hos seg skulle det skje noe. Derfor fikk de nærmeste vite om det nokså tidlig, alt etter hvor nær de var, eller hvor naturlig det ble. Men jeg er veldig glad jeg fortalte venner og familie nokså tidlig, også nettop som du sier; hva bør jeg/bør jeg ikke gjøre nå? Men det er opp til en selv...

Lykke til!

[*vilsågjerne*]

Jeg tror jeg komer til å fortelle det til EN person, slik at jeg kan rådføre meg, som du sa. Men ellers il jeg nok velge å vente til de tre månedene er gått, slik at vi er litt "tryggere"

Skjer det noe innenfor de tre månedene da, så er det jo bare jeg, typen og en god venn som blir skuffet...

[Trolleliten]

De sier jo at risikoen for å miste synker etter 3 mnd, så det er vel derfor en del venter...

Vi fortalte det til foreldrene våre og jeg sa det til noen av venninnene mine. Men resten fikk vite det etter ca 3 mnd. Det er jo en ganske så stor nyhet og, og enten man vil eller ikke kommer den til å spre seg

Hadde jeg mistet den lille ville jeg trengt mye tid for meg selv før jeg sa det til andre, derfor ventet vi. Mens en venninne av meg ville heller være åpen og sa at hvis hun kom til å miste ville hun at alle skulle vite det. Folk er forskjellige

[LynxLynx]

jeg sa fra til alle med en gang det var to streker på testen, hadde ikke klart å holde det hemmelig i tre måneder. Alle visste jo at vi prøvde!

[LivLaga]

Nyheten ble, for vår del, kringkastet ved hjelp av telefon tre minutter etter positiv test. Og så ble det publisert på Facebook ti minutter etterpå. Jeg har skrevet meg gjennom hele IVF prosessen og mine 2,5 år med prøving, så det hadde vært kunstig å plutselig knipe igjen med informasjon.

 

Jeg var like tidlig ute med kringkastingen sist jeg ble gravid. Da gikk det dessverre galt, men jeg fant stor støtte i at folk visste hvorfor jeg var så lei meg og forsvant fra den sosiale radaren i to uker.

 

MEN, når det er sagt: Jeg har skjønt grunnen til at folk kan ha nytte av å vente med å fortelle det til alle.

Jeg er nå i uke 5 og allerede er jeg sykelig lei av at ALLE vet hva som er best for meg: Hva jeg skal spise, drikke, holde meg unna osv.

 

Svigermor som ringer og sier: Om du er kvalm, må du ha Kaptein-kjeks på nattbordet. Ritz-kjeks? Å-NEI, det er jo SALT i dem! Så det må du ikke finne på!

 

Jeg spiste Lovehearts her om dagen, og en kollega kom stormende inn på kontoret mitt og KOMMANDERTE meg til å legge fra meg godteriet med-en-eneste-gang! Det er jo masse e-stoffer i godteri.

 

Hun som vasker på jobben min, hvisker til meg at jeg må b-e-v-e-g-e meg s-a-k-t-e i alt jeg skal gjøre. Jeg må slappe aaaaaaaaaaav. Gå rett hjem etter jobb. Men, sier jeg, skal man ikke leve ganske som normalt. Å-NEI ! Det må jeg IKKE finne på.

 

Det er i det hele tatt ganske slitsomt å være gravid om dagen. Og da holder jeg alle symptomer utenfor.

 

Sukk....

[hamsterpia]

Vi hadde tenkt å vente med å fortelle det til det nærmet seg 12. uke, men så ble jeg så dårlig at jeg ble lagt inn på sykehus for å få i meg næring. Da måtte vi jo fortelle det både til familie, venner og på jobb.

[heisand?]

Jeg var så glad at jeg fortalte til og med på jobben at jeg var gravid før tre måneder har gått. mamma og pappa ble jo bare glade for å høre at de skulle bli besteforeldre igjen. så skjønner ikke hvorfor du venter på grunn av barnefaren om du vil fortelle tidligere selv???