Trur jeg snart blir alenemor..

[Anonym bruker]

Vu har en gutt på 2 år, og venter nr 2 i oktober. Problemet her vi krangler hver morgen i helgene, vordi sambo tror han alltid skal får sove en tim eller 2 lengre enn meg. For flere uker siden lovte han at han alltif skulle stå opp sammen med familien sin.....men har falt tilbake på gamle synder igjen. Det er et evig slit.!..jeg legger meg tildligere enn han, fordi jeg er ofte sliten for tia nå. Han kan sitte over midnatt...han mener derfor jeg skal stå opp først med ongen, men jeg mener han kan også legge seg tidlig!!!...for han vet at barnet våkner uansett seks sju hver morgen...

Hvis han ikke hjelper til om morgenen, kan jeg lik så godt sitte alene med 2 barn.....

Noen råd?

[Anonym bruker]

Jeg har omtrent aldri hørt om noen som er to i et forhold, som ikke deler helgen seg i mellom. Altså en morgen hvor mor kan slappe av, og en morgen hvor far kan sove litt lenger. Det avtales selvfølgelig i god tid hvilke dag.

 

Det må da gå ann? Så blir du litt mindre sliten, og han kan sove ut i hvertfall en dag i helgen.

 

Det forutsetter jo selvfølgelig at du klarer å slappe av nok til å ikke stå opp uansett! For hvis du likevel står opp, så synes jeg det er umenneskelig å kreve at begge Må opp kl seks. Da må du i såfall be han ta sin tørn når han endelig står opp. Slik at du får litt hvile.

 

Du sier at han ikke hjelper til om morgenen, og da kan du like så godt sitte alene med 2 barn. Hmm... Han er vel tilstede resten av dagen?

[Anonym bruker]

Hei!

Vi hadde akkurat samme problemet før, at jeg måtte stå opp først med 2åringen hver fridag. Hvis jeg ba han om å stå opp for en gangs skyld var det uffing og sure miner. Nå har vi kommet frem til en enighet om at vi tar annenhver dag alle helger, ferier etc. Og den som sto opp først kan gå å legge seg litt når den andre står opp. Funker fint for oss, verdt et forsøk kanskje?

Klem til deg :-)

[Anonym bruker]

beklager men det er litt tynn grunn til å sitte alene med 2, synes dere burde prøve å finne noe løsninger før du gjør noe drastisk for det er ikke mye glamorøst å være alene altså....

Vær glad du har en mann det fungerer med ellers, om dette er deres eneste "store" problem så møt hearandre på midten, snakk om det, kommuniser!!!!

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, og endte opp som alenemor...det var ikke ønskelig men fy f... hvor mye lettere mitt liv ble etter det. Jeg trengte ikke tenke på at nå skal ditten og datten gjøres og at gubben er sur og grinete når han ikke fikk sin søvn...noen mannfolk skjønner bare ikke hvordan det er å være gravid. Skal det være vitsen med et forhold så må man faktisk kunne vente og kreve det som selv kreves av en... får håpe det går bra, ønsker deg alt godt og lykke til... I verste fall - konfronter han med at dette ikke går i lengda og si at du ikke gidder!!!!!!

[Kaosmamma' n]

Ta 2-åringen opp i senga om morningen, det er ikke så lett å få sove med en "sprell våken" unge i senga, kanskje han da velger å stå opp. Går jo også ann å legge seg på sofaen i stua mens barnet ser på barne-tv eller leker i lekegrinda si litt. Mener ikke at det er riktig at han ikke tar sin del av morgenstellet, men er forslag til hvordan dere begge kan få sove litt mer/lengre. Det er jo synd at dette skal ødelegge forholdet deres.

[Anonym bruker]

En midlertidlig løsning kan være i late som om du er fryktelig syk om morgenen, morgenkvalme, slapp vondt i mangen etc,, Da har ha ikke noe valgt, han må stå opp å ta vare på det andre barnet.

 

På lang sikt bør dere nok diskutere rutiner. Jeg er den som stort sett står opp hele tiden, men jeg får han til å stå opp først annenhver lørdagsmorgen.

 

Du trenger litt ro og hvile nå som du er gravid igjen, lykke til :-)