Anonym bruker Skrevet 26. mai 2007 #1 Skrevet 26. mai 2007 Min reiser reiser..kan bli borte alt fra 1 uke til 4 uker...synes dette har tatt på skikkelig i det siste;-( Jenta vår er 7 mnd og er nå i en krevende alder...jeg er døds SLITEN...føler meg som en alenemor:-/ Dessuten er det vanskelig å omstille meg når samboer er hjemme...da er jeg liksom vant med å være alene...om dere forstår! savner han fælt også...er dessuten livredd datteren vår ikke skal kjenne han igjen... Til dere andre som har mann/samboer i reisejobb...hvordan ser dere på det? Og være alene med barnet og måtte gjøre alt selv?
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2007 #2 Skrevet 26. mai 2007 Samme her...Han jobber på båt, 14dg jobb, 14dg hjemme. Og syns også det er vanskelig å hele tiden måtte venne seg til at han er hjemme igjen, og at han reiser og må gjøre alt alene etter å ha hatt litt hjelp og avlastning i hans friperiode.... Er hjemme med 2 barn, på 2,5 og 8 1/2 mnd, noen dager blir jeg så drittlei, ikke av ungene, men av det å måtte være alene, så det hender jeg bare har lyst til at han slutte å jobbe på sjøen.....Det går stort sett greit, men det blir slitsomt og ensomt, spesielt de første dagene etter han reiser ut.
MammaTilToSjarmører+Spire Skrevet 27. mai 2007 #3 Skrevet 27. mai 2007 Har mann på sjøen jeg også, han er borte alt fra seks til ni uker. Er såklart veldig slitsomt og jeg kjenner igjen mye av det dere beskriver...har to barn på 4 mnd og syv år og det er klart det er forferdelig slitsomt til tider med aleneansvaret her hjemme. Spesielt var det fælt og være så mye alene nå når jeg var gravid. Men han var sjømann da vi ble sammen og jeg vet det er dette han vil, selv er jeg hjemmeværende med barna og koser meg med det. Men så er det godt å savne hverandre, tror faktisk det er veldig godt for forholdet ! Gleder meg enormt til hver gang han kommer hjem for da har vi all tiden sammen uten at han må tidlig opp på jobb og kommer sent hjem. Godt med litt skikkelig kvalitetstid for hele familien når han kommer hjem. Og ja som du sier det er fælt og ensomt den første uken han reiser for å ikke snakke om timene før han må dra, men det er blitt en vane og det er sånn livet vårt er ! Velger å ikke være anonym jeg
Mammen_te_Hallvard Skrevet 27. mai 2007 #4 Skrevet 27. mai 2007 Eg må berre sei at eg kjenner meg GODT att i din beskrivelse. Her i huset jobbar han 14dg ute og 1mnd heime. Så når han først er heime er han her! Eg prøvar og vinkle det positivt da, sjølv om eg savnar at han er her og hjeper meg med gutten som er litt over 6mnd. men eg har familie som er mykje til hjelp.(det kan ha med at d er første barnebarent på mi side) og dei knivast nesten om og få ha han. Så vist det er noko eg vil så stiller dei gjerne opp som barnevakt. sjølv om det som oftast berre blir med tanken. Guttungen har ikkje noko problem med og kjenne at pappa når han kjem frå Nordsjøen...men her tur eg det ligg mykje i at dei pratar kvar dag i telefon og at me ser bilder av dei ilag og heilefamilien i lag kvar dag. me har laga ei bok da:O) Og så snakkar eg med gutten om at pappa er på Plattform og kjem snart heim til gullet sitt, og at pappa savnar han osv Synst me er veldi heldige som har denne ordninga då pappa får mykje tid med ungen som han aldri hadde hatt vist han hadde jobba på land og hatt ein 9-4jobb. Og med kan ta oss ein ferie når det ikkje er så mange andre på tur. slepper og ta det akkurat i fellersferien å slikt. No når eg skal byrje og studere at har me ordna oss med flexiplass i barnehagen slik at gullet går i barnehage 3 dagar i veka når eg er heime aleine med han. og når mannen kjem heim går vi over til 1 og ein halv dag i bgh. så eg synst me er ganske så priveligerte sjølv om d å vere aleine med gutten ikkje altid er like "artigt" med tanke på sjukdom å slike ting. men alt i alt går det bra med den rette innstilling. eg viste jo kva eg gjekk til då me har våre ilag i nokre år før me fikk gutten:)og han vil aldri skifte jobb, pga fritida sei han...så slik er det og eg må berre leve me det.
ceso Skrevet 27. mai 2007 #5 Skrevet 27. mai 2007 mannen min jobber med høytrykkspyling på industrier og er faktisk bort nå!! har vært borte siden 2 mai, kommer hjem imorgen, drar igjen tirsdag morgen og blir antageligvis borte fram til han skal dra for å operere 7 juni så jeg kjenner den alenemor følelsen,. så her sitter jeg med to jenter på 4,5 år og 11 uker. Trøtt som en ælj og har akkurat begynt med p-piller så jeg er litt ekstra hormonell og irritabel om dagen. stakkars jenta mi på 4,5 år. hun får nok mer enn hun egentlig fortjener,.. hehe over og ut *gjesp*
1kar&1møy&meg™ Skrevet 27. mai 2007 #6 Skrevet 27. mai 2007 Jeg har og mann som er borte 4 uker og hjemme 4 uker. Jeg er blitt vant til dette, men det er travelt med en gutt i trassen på 4 og ei lita snelle på 8 mnd. Jeg vet det er dette han vil og han trives veldig godt med jobben sin. Han sørger også for at jeg slipper å jobbe fullt og vi lever veldig godt. Jeg synes forholdet vårt blir bedre jeg av at han reiser. Vi kommer mye nermere hverandre ved å snakke hver eneste dag på telefonen. Vi deler tanker og følelser i sene nattetimer, hehe, det blir litt rart når han er hjemme. Dessuten er det godt med en pause. Synes kanskje 4 uker er litt lenge men de to første nyter jeg det! Savnet blir nok større de to siste ja (
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2007 #7 Skrevet 27. mai 2007 Min mann er på fiskebåt, og har alltid vert det.Han er borte alt fra 4- 8/9 veker.Jeg er hjemme med 4 unger. den elste er 12 og minste er 8 uker. Det går helt flott, selvsagt er det travelt. Spesielt og følle opp dei 2 største som begge spiller fotball og er med på korps og skal vere med på alt som det inneberer.Er også selv med på kor og klubb, og passer på å få tid til mine interesser. Det har aldri vert noe problem at barna ikke har kjent igjen faren sin, men det blir no spennnde å se nå med ny baby .Nå har han vert borte siden 24 april og kommer hjem ca rundt 13-15 juni. og reiser på korpstur den 20 sammen med dei 2 elste og blir borte i 8 dager til. Og da skal jeg og de 2 minste reise på campingvogna og kose oss. Vi har jo også en kjempe fordel når de er hjemme med mye tid sammen, og så er jeg så heldig å få vere hjemme med barna så lenge jeg vil.Det hadde sikkert ikke gått om han jobbet på land.Klart det er kjempe travelt og jeg er trett, men jeg prøver og tenke positivt Det blir en livsstil ,tror ikke det hadde gått så bra med oss om han hadde hatt en 7til16 jobb, og ville ha middagen ferdig kl 16.30. var trøtt og sliten og måtte ha en middagslur før han skal lese avisen og se nyhetene kl 19.
manonym Skrevet 27. mai 2007 #8 Skrevet 27. mai 2007 Mannen min er ute 4 uker og hjemme 4 uker om gangen. Godt når han reiser og godt når han kommer hjem=) Eller er enig med deg at man er komt inn i sitt eget tempo osv så det er vanskelig med omstillingen.. Første dagen han er hjemme er ikke noe kjekk, men så kommer det seg etter hvert. Går fint å være alene, men nå har vi bare en gutt enda på snart 4 måneder så har jo bare han å tenke på. Så det går bra=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå