Jeg er rasende på denne kommentaren moren min kom med i dag. Men hun synes jeg overreagerer,og synes jeg bør skjønne det ikke var vondt ment.

[Anonym bruker]

Hun sa i dag til barnet mitt, som såvidt har begynt på barneskolen, følgende kommentar: "Du må ha utrolig sterke tenner,siden de er så veldig gule!"

Dette såret barnet mitt.Det kunne jeg se.H#n ble faktisk lei seg.

Nå skjønner jeg mer og mer hvorfor jeg selv har hatt så dårlig selvtillitt når jeg vokste opp. Kommentarer som dette må da besteforeldre skjønne er langt på siden!

 

Eller var det bare jeg som overreagerte?Jeg synes faktisk det var et overtramp.

 

[mamma snart ;o)]

Du overreagerte ikke!!

[*jaja*]

Nei herregud for en kommentar!! Du overreagerer ikke! For en stygg ting å si fra en bestemor til barnebarnet sitt!

[Anonym bruker]

men lurte bare litt på, har han gule tenner eller var det noe slemt hun sa?...

 

men skjønner du reagerer uansett ja!!

[2 søte småpiker]

Det var stygt sagt synes jeg. Man skal være varsom med hva man sier til barn, snakk om å lage komplekser hos folk da. Får håpe ungen din glememr det fort, og at hun ikke har plantet et frø av usikkerhet i h*n.

HAdde blitt skikkelig sur om min mor hadde sagt noe sånt, og synes ikke du overreagerer i det hele tatt.

[Anonym bruker]

gule tenner eller ikke. Slikt sier man bare ikke. Det var vel enten for å rakke ned på stakkars barnet eller indirekte fortelle mammaen at hun er en "dårlig mor" som ikke pusser tennene skikkelig

 

[Expat]

Mamma og pappa er tannleger og sitter her og huffer på seg

De sier forresten at naturlig er de blivende tennene en gulere i tonen enn melketennene, og det skal være sånn. Når det fulle tannsettet er inne (fortennene) så ser man det ikke, om man så det nå...

[Anonym bruker]

Jeg sier iallefall aldri sånne ting til mine barn. Måte på å rakke ned på barns utseende. Jeg sa straks ifra til henne,rett foran barnet mitt. Jeg godtar ikke sånne kommentarer!

Han har ikke gulere tenner enn de fleste andre barn. Det er sterke,fine tenner h#n har. Det som kan skje,er at det smilende barnet mitt kanskje får så store komplekser at h#n slutter å smile pga dette her. Èn liten kommentar feil vei er alt som skal til i enkelte saker.

 

Er visst uvenner med mamma nå,men jeg må beskytte mine barn først og fremst.

 

Jeg synes fremdeles ikke jeg overreagerte, og er glad jeg i det minste fikk litt støtte her.

:-) Takk!!!

 

 

 

[Anonym bruker]

huff, da, det var en lei måte å formulere seg på synes jeg. men likevel tror jeg nok ikke hun mente noe vondt med det, lurer på om det er en oppfatning fra litt "eldre" dager at hvis man hadde en gulere tone på tennene så var de sterkere enn hvis de var litt sånn blåhvite, om du skjønner? Jeg har i hvertfall fått den kommentaren maaaaaaaange ggr av både besteforeldre og min egen mor. Nå har jeg aldri blitt lei meg over det, og faktisk så er tennene mine veldig sterke (heldigvis) Så hvis sønnen din ble lei seg over det (og vil prate om det), så får du heller prøve snu det til en positiv ting enn noe negativt. Men moren din kunne kanskje trenge en liten samtale om hvordan man skal formulere seg;)

 

Lykke til!

[ma♥med 2 små jenter♥]

Utrolig unødvenig å komme med en sånn kommentar. Greit nok at hun kanskje ikke mente å såre, men hun kunne uansett spart seg den!

[Anonym bruker]

Dette var helt unødvendig! Skjønner godt at du er sint.

 

Da jeg var 6 - 7 år, fortalte en bekjent av meg at jeg sang falskt. Det har hengt i meg helt til voksen alder, og i mange år sang jeg nesten ikke i det hele tatt. Dette er jo noe annet, men poenget er at ubetenksomme kommentarer kan få stor innflytelse.

 

Jeg mener ikke at det er noe galt med barn som har gule tenner, og det er jo slett ikke sikkert at barnet ditt har det heller. Poenget er at man ikke kommenterer slikt! Da får man lett komplekser.

 

Jeg håper du setter deg ned med moren din og tar opp dette. Sammen bør dere finne en måte å ro i land dette på slik at barnet ditt ikke går rundt med komplekser for gule tenner. Jeg har ingen god oppskrift på hvordan dere skal løse dette. Hvis barnet ditt tar det opp med deg, kan du si at tennene ser helt normale ut; alle har tenner med litt gulskjær i. Evt kjøpe en tannkrem med slipeeffekt, bruke den noen dager, og så kan bestemor kommentere at tennene er så fine og hvite.........Sånn at barnet ditt slipper unødvendige komplekser.

 

 

[Anonym bruker]

Hæ? dere kan umulig mene dette?! kommentaren var jo tydeligvis ment som et komplement! og slipeeffekt i tannkrem til en 7 åring?! tror dere er helt tullerusk jeg! at tenner skal være kritthvite er jo et ideal som har kommet de siste åra? og barn tenker da svært sjelden på noe slikt, blir de såra av sånne kommentarer tror jeg det er på tide å gå i seg selv littegrann og se hvilke holdninger og idealer vi som voksne overfører på ungene våres... himmel......(men sinna har du vel likevel lov å bli på mora di, men jeg mener nå likevel at det er et hav av verre ting hun kunne sagt)

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Det var utrolig stygt sagt!!!!! Hun kan da ikke eie folkesikk om det er sånn hun snakker til andre mennesker!

 

Du overreagerer absolutt ikke!

[Gjest Vims]

Bare noen ord fra min datter på 3,5 år (vi har pratet om at man mister tenner og får nye "voksen-tenner" når man blir litt større): "Mamma, når jeg mister tennene mine da får jeg også gule tenner!". Sagt som at det var noe hun syntes er fint :-).

 

Men enig i at kommentaren fra din mor var helt upassende, uansett hvem hun hadde sagt det til!

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Så merkelig...jeg fikk akkurat samme kommentar av min bestemor for mer en 20 år siden (eller hun sa bare at de var gule) og jeg tenker fremdeles på at jeg bør bleke tennene mine...

[Northernlights]

Skjønner virkelig ikke folk at èn eneste kommentar er alt som skal til for å sende dem de sier det til, rett ned når det gjelder selvtilliten?

Jeg slet faktisk i årevis med spiseforstyrrelser etter at jeg fikk en "liten" negativ kommentar da jeg var 13 år, ang kroppen min. Jeg klarte ikke tenke på annet enn at jeg var "feit",og jeg begynte å kaste opp maten min, og sulte meg selv i lange perioder.

Dette varte helt til jeg ble gravid med førstemann som 17 åring, og jeg sleit fælt etterpå også,med selvbildet,og å komme meg utav spiseforstyrrelsen selv (sa det ikke til en sjel.Ingen i familien visste hva jeg sleit med,men jeg greide sakte men sikkert å overkomme det alene)Jeg begynte å tenke mer på barnet mitt,enn meg selv, og det hjalp.

 

Man skal være utrolig forsiktig med hva man sier til et barn.

Fatter ikke at folk ikke tenker såpass!

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

det hjelper lite hva kommentaren var ment som når den sitter igjen til langt etter voksen alder......slik det ble for min del..