Morskjærlighet:)

[FuriLaks]

Er det flere som ikke fikk den overveldende følelsen med en gang? Da gullet ble født hadde jeg nesten ikke lyst til å forholde meg til han, husker jeg tenkte: Gidder noen å ta han her litt eller, så kan jeg få han i morgen? Hehe. Var sliiiiten da ja.

 

De første ukene var det mer som at jeg tok meg av han fordi jeg måtte, han var jo min, men bortsett fra å være ganske forundra over dette lille vesenet, så FØLTE jeg meg ikke som mammaen hans, han var bare en liten fremmed egentlig... Jeg var veldig klar over at det går an å føle det sånn, så jeg stressa ikke med det. Heldigvis!

 

Men NÅ, nå har den fantastiske morsfølelsen satt seg så dypt at det kjennes ut som om hjertet skal briste!! Jeg kjenner at jeg får klump i halsen bare av å tenke på det. SUKK

[Sessa ruger igjen...]

Ah, søte deg!

 

Linea hadde kolikk på toppen av det hele så jeg var i grunnen litt keen på å gi henne bort av og til, men instinktene hindret meg i det gitt... Var mer instinkt enn morsfølelse i starten.

Men nå er det noe ganske annet! Var borte fra henne i 4 dager og trodde jeg skulle sprekke av kjærlighet da jeg så henne igjen!!! Hun var ikke helt i form så hun lå bare på skulderen min og koste med håret mitt, mens jeg strigråt! hehe.... Vi blir litt tussete som mødre!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du beskriver. Både det du sier om hvordan du følte det med en gang og sånn du har det nå. Jeg føler meg forelsket hele tiden, SUKK:)

[Bellen^2]

Du er definitivt ikke alene om disse følelsene:) Jeg hadde et flott svangerskap og klar for å gå leeenge over termin, men endte opp med en styrtfødsel 10 dager før termin. Den første stunden hadde jeg et dyp savn etter den store gravidmagen og det å kjenne den lille som sparket, og klarte ikke helt å se at det lille knøttet som lå i vuggen ved siden av meg var min lille gullklump som jeg hadde hatt i magen så lenge. Det tok en stund før jeg fikk forsonet meg med at graviditeten og fødselen var over, og da kom morskjærligheten snikende. Nå må jeg av og til må kjempe med å holde gledestårene tilbake når jeg ser på han:)

[Anonym bruker]

hvor lang tid tok det før dere fikk skikkelig morsfølelse?

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Åh det tok litt tid for meg ihvertfall, 2 måneder kanskje. Jeg var jo alltid glad i henne, men jeg hadde nok litt depresjon så mye av stellet gikk på autopilot. Morskjærligheten kom snikende :-)

 

Hun ble født 3 uker før termin, så jeg tror kanskje jeg ikke var helt klar mentalt. Så hadde hun kolikk og ikke ville hun ha puppen, så vi hadde vår del av startproblemer. Jeg tok det ganske hardt at jeg ikke kunne amme, det var et slag i trynet jeg ikke var forberedt på.

Jeg også håpet at noen kunne ta henne en stund så jeg kunne hvile litt hehe, rart hvor mange tanker man får når man er ursliten. Men nå sitter vi her og jeg er så glad i henne at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg når hun smiler til meg om morgenen :-)

[FuriLaks]

Hmmmm. Jeg trodde den virkelig var der da han var 4-5 uker, så følte jeg det enda mer da han var 6 uker og tenkte at NÅ er den her, er det sånn det føles! Men så blir den jo bare sterkere og sterkere, og det er først nå i det siste at det virkelig har gått opp for meg at jeg er helt vanvittig knekt i han! Han er 3 1/2 mnd...

 

Så det kom nok veldig gradvis:)

[Bellen^2]

Den kom gradvis ja så jeg klarer ikke å sette noen tidspunkt for "nå kom morskjærligheten". Måtte presentere meg som mammaen til Sebastian her forrige dagen og det var stort:)

[Anonym bruker]

Jenta mi er 8 uker, men føler egentlig ikke ordentlig morsfølelse. Er jo kjempe gla i henne.Kan det skje at den ikke dukker opp tror dere?

[mam <3]

Jeg var veldig glad i Martine helt fra starten av, men d tok lang tid før jeg skjønte at det var JEG som virkelig var mamman hennes. Den store morskjærligheten har jeg utrolig nok ikke oppdaget før nå nylig, og hun er over 6 mnd! Så det kommer når det kommer.