er det lov å ha med fulle fedre på fødeavd??

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg hadde en liten krangel idag om hva vi skulle. da jeg fåreslo at vi kunne slappe men en film eller noe så sa han at det kunne jeg gjøre for han hadde andre planer. da jeg sa at det var lurt å ta det litt med ro siden lillegutt kan kommer nårsom helst (har tre uker igjen, og det har begynt å åpne seg) så sa han at jeg sto fritt til å gjøre det, men hans verden stoppet ikke pga det. jeg blir så utrolig såret når han sier sånt. han har ikke pratet om noe annet enn at han gleder seg utolig og senest i går når vi lå i senga så sa han at han skulle ønske at lillegutt kom snart.

har hatt endel kynnere og sånn i det sisete, så det jeg lurte på var om han får være med på fødselen selv om han er full, hvis fødselen er på en fredag eller lørdag?? har egentlig ikke så lyst til at han skal være der når han er full, men vil ikke at han skal gå glipp av kanskje det største øyeblikket i livet sitt. men har ikke lyst til at lilleguttens føste møte med faren er når han er full.

hjelp meg!!!

[Anonym bruker]

Tror du skal be han om å ta det LITT rolig fremover. Tror ikke personalet på sykehuset hadde satt pris på å jobbe blant fulle folk! Du kan jo spørre ham hva han prioriterer? Ølutsalget kommer alltid til å være der, sønnen din derimot blir bare født en gang! Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, jeg skjønner godt at du er lei deg!

 

Jeg tviler på at han får komme inn på føden hvis han er full, uten at jeg vet sikkert. Personalet risikerer jo å måtte passe på mannen din i tillegg. Lett beruset går kanskje greiere.

 

Jeg syns uansett at du skal signalisere overfor ham at du ikke lar ham bli med på føden hvis han er full. Kanskje han endrer oppfatning da. Når du må holde deg unna alkohol både under graviditeten og mens du ammer, bør da han klare å holde seg unna de siste ukene!!!!!!!!!!Dessuten blir jo ikke opplevelsen den samme for ham hvis han er full. Syns ikke han skal få holde barnet hvis han ikke er edru heller.

 

Håper dette ordner seg!

 

Lykke til med fødselen.

[Medavhengig mor]

Dette synes jeg høres vondt ut. En lei situasjon. Men, jeg har vært der selv - og vet hva du strir med. Det er ikke lett.

 

Men, prøv som de andre nevner, å gi ham et valg. Enten alkoholen eller fødsel. Du vet aldri når dette skjer.

 

Jeg vet ikke hvor mye du har lest her inne - men samboeren min gikk glipp av fødselen til vår datter i mars i fjor. Han hadde tatt overdose av amfetamin og sov av seg rusen da riene mine begynte. Min mor spurte om jeg ville at hun skulle ringe ham (hun visste ikke hvor gal sitasjonen var) - men da sa jeg at jeg ikke ønsket ham der. Det hadde bare blitt enda mer stress å forholde seg til ham i tillegg til å takle riene og selve fødselen.

 

Tenk på deg selv oppi det hele!!! Hva du ønsker. Ønsker du å ha en full samboer med på fødselsstua? Eller blir det bedre for deg enten å ha en edru mann eller ingen mann tilstede. Jeg vet hva jeg ville valgt - men det er jo ikke jeg som er høygravid!!

 

Lykke til!!!! Og legg gjerne inn flere innlegg. Det er godt å kunne dele bekymringer

[Anonym bruker]

Vet hvor vanskelig det er å få inn noe fornuft innimellom..

 

Jeg tviler nok på at han kommer inn om han er full, men om han tar ett par øl og er forsiktig så kan det jo hende.... Men tviler veldig på det altså, for da er han vel ikke akkuratt til støtte for deg - heller det motsatte.

 

Syntes du skal si t han at det da er en stor sjangse for at han velger å drikke seg full fremfor å se sitt eget barn bli født.. Hva er viktigst for han?

 

Vet det er vanskelig, og at de ofte ikke ser hva de kan risikere å ofre. Det er jo tross alt "hele tre uker til, og verden kan ikke stoppe opp helt enda" men det er her du må komme inn å si nettopp det - JO! Verden dreier seg om den lille i magen nå. Og jeg trenger deg.

 

Men tenk deg å hvordan det må føles å gå glipp av sitt eget barns fødsel, fordi man blir nektet adgang pga fyll..... Tror ikke han ville tilgitt seg selv det, noensinne.....

 

Og det å svikte deg nå, jeg vet ikke... Det er så feil - så egoistisk - som det kan bli... Men det er ikke sikkert han ser det selv.. Har selv en samboer som kan lukke seg inne på soverommet de dagene han har fri fra jobb, i depresjon, sinne, smerte u name it.. Han dyrker sin egen sykdom.. Noen ganger ønsker jeg bare at han skal komme hjem med ett eller annet i blodet, slik at han kan smile slik han engang gjorde.. Vet det er egoistisk av meg å tenke slik, men det er tungt å se den du elsker lukke seg inne og er ulykkelig..

 

Men jeg tror ikke han ville valgt å sjangse med en slik dag.

 

Men som deg slet jeg mye tidlig i svangerskapet, hvor han forsvant ut på festene sine - og jeg har også våknet opp av en lommelykt i ansiktet når han har blitt fengsla for ett eller annet.. Det er ikke noe særlig å sitte i sofaen, med full razzia og politiet som titter igjennom svangerskaps-boka di.. Da føler man seg ikke særlig stor.

 

Håper du får han til å innse hva han sjangser, dette er ikke en bursdag eller noe som kan gjentas. Det er en fødsel. Jeg tror at om du klarer å overtale han til å holde seg ren nå disse siste ukene, så kommer han til å være deg evig takknemlig, selv om han ant. ikke kommer til å vise det.