Til Medavhengig mor

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på NA og al-anon.

Jeg er gift med ( men vi er for tiden ikke kjærester, og bor fra hverandre. Men inni meg svinger det fra håp om å bli sammen igjen, og ønske om å aldri se han igjen) en mann som, da jeg traff han, røkte heroin, noe han skjulte for meg. Jeg røkte selv endel hasj, noe han også gjorde. Han sluttet med heroin, på egenhånd, men med endel tilbakefall de første årene. Etterhvert kuttet han helt ut heroinet (for ca 7 år siden), men fortsatte å røyke hasj. Jeg sluttet helt å røyke, men han bare røkte mer og mer. For ca to år siden tippet det helt over for han, og han ble totalt uberegnelig. Voldelig osv. Røkte konstant, som andre røyker sigaretter. Tilslutt rømte jeg på krisesenter, og etter det har vi ikke bodd sammen. Da tok det seks mnd, før han sluttet selv, mens han sto på venteliste for avrusning. ( dette er nå ca 6 mnd siden, og han har ikke røkt siden)

Det jeg egentlig lurer på er om NA og al-anon er noe for oss? Får liksom følelsen av at i et slikt miljø tenker man at hasj ikke er et virkelig rusmiddel? Eller er det jeg som innbiller meg dette?

 

Jeg sliter ganske mye med det helvete jeg/vi har vært igjennom, og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg videre (med eller uten han) med meg selv intakt (hvis du forstår hva jeg mener).

Tenker mye på å begynne hos psykolog, men har ikke orket å ta det opp med fastlegen for henvisning...

 

[Medavhengig mor]

Miljøet i NA er for de som ønsker å leve et rusfritt liv. De anser alkohol for å være et rusmiddel, hasj samt alle andre rusmidler. Tror nok at du blandet NA-folk med vanlige rus-nytere. De jeg har truffet som er aktive i NA, anser hasj som et rusmiddel!! Tror meg.

 

Har mannen din vært i behandling nå? Håper det. De rusmisbrukerne som har vært i AA-behandling står så mye sterkere rustet til å fronten en hverdag enn de som kun har klart å komme ut av rushelvete selv. All ære til dem, det er ikke det jeg mener, men man kan nok mye lettere bli vippet av pinnen og fristet tilbake til gamle mønstre om man ikke har noe å slå i bordet med.

 

Så vidt jeg vet er det kun i Bergen at det finnes Nar-Anon. Ellers for oss pårørende blir det Al-Anon som er tilbudet.

 

Jeg håper du får legen din til å sende henvisning til psykolog. Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her på Sør-Vestlandet er det 6 mnd vente tid for å komme til psykolog.....

 

Det er viktig å ta vare på seg selv! Særlig når en har bodd sammen med en rusmisbruker. Da er en så medavhengig at en ofte glemmer helt seg selv.

 

Håper du finner ut at dette! Lykke til Legg gjerne inn nye innlegg her, jeg er innom omtrent daglig.

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Om jeg hadde vært deg ville jeg aller først gått til Ettervernet - og bedt om en samtale. Her får de som GÅR INN FOR å bli rusfrie hjelp. De er iallefall helt fantastiske her hvor jeg bor - og har hjulpet min kjære ut av uttallige kriser (Bla fikk han sonet straffen sin der, de hjalp han med blant annet å slippe fengsel og få samfunnsstraff)

 

Jeg ville gjort det før jeg hadde gått inn i en gruppe, hvor du/han kanskje ikke får slappet 100% av. Her kan du også bli henvist videre til sosial-medisinsk, som hjelper rusere.

 

Samboeren min har vært stormisbruker, og solgt stoff i store mengder. Han har vel egentlig blitt mye "utnyttet" av andre som solgte, og gjort mange risikable ting. Det er bare flaks og god hjelp fra famile som gjør at han har sluppet flere års fengsel, og store narkogjelder.

 

I årene som har gått kan det virke som tiden har stått stille for en misbruker. Man utvikler seg ikke mentalt på noen annen måte enn det å overleve hverdagen. Min mann selger ikke lengre stoff, dette sluttet han med for omtrent 1,5 år siden. Problemet som kom ble jo at en pusher har tilgang til dopet uten økonomisk tap - mens han etterpå da slet veldig med å få endene til å møtes. Han har aldri gått på avrusning utenom ettervernet og sos-med, men med salget sluttet også rusen. For en stund.

 

Det ville vært løgn og si at min mann ikke fortsatt er en misbruker, for selv om mengden har gått ned er tankegangen den samme. MEN han risikerer iallefall nå ingenting som kan føre til fengsel og/eller store økonomiske tap. For det er dyrt å være kola og hasj frelst.

 

Ettervernet har hatt samtaler med min mann i nå syv år. Fra å være en person med ødelagt fremtid, har han nå reddet skinnet sitt ift meget stor dopgjeld og helse. De hjalp han slik at han fikk tatt kurser, som igjen førte til en godt betalt jobb. De hjalp han i retten, opptil flere ganger hvor dommene kunne blitt lange.

 

Det viktigste av alt er at de fikk han til å åpne seg. Til å gråte, sørge over venner som ikke har klart seg, til å se de viktige tingene med livet, til å få seg drømmer.

 

Han gråter aldri utenfor, og han har store problemer med å vise følelser, noe igjen som sliter på han. Det er ikke lett å ikke klare å sette ord på tunge følelser som kommer eller sørge over ting som har skjedd. Igjen er det ikke lett å leve med en mann som plutselig kan lukke seg inne på ett rom, og tenke/angre/få angst/få tilbakefall/få lyster/ødeleggende tanker for seg selv. Det er ikke lett å se en mann du elsker visne henn i tre fire dager, og ikke dele følelsene sine med deg. Det er rett og slett tungt. Samtidig elsker jeg hans indre, og vet at han har det tøft - nå 20 år siden rusmisbruket startet.

 

Jeg må da kjøre han til ettervernet, når jeg får overtalt han. Her hjelper de med det meste, fra avrusningsklinikker, samtaler, selskap, informasjon og en skulder og gråte på.

 

Uten disse stedene hadde nok min kjære enten vært død, fengslet eller på vei til en av de to punktene. Men idag klarer han seg ganske bra, dvs flere gode dager enn dårlige. Men med enn så mørk fortid vil man alltid være en rusmisbruker - i tankegangen.

 

Jeg kjenner flere på NA som går på møter men som fortsatt holder på med knark. Enkelte steder er det det beste å være alene eller i par, iallefall innimellom. Når man har en fortid med de i ringen, kommer sperrene inn i deg og man deler ikke så mye som er nødvendig.