Har jeg sjanse på ks, og er det riktig?

[nicco]

Jeg er egentlig imot selvvalgt ks, må bare si det. Har 5 vaginale fødsler bak meg, og de har gått greit. Har vært veldig innstilt på det nå også, men nå begynner jeg å bli i tvil.

 

Siden juli i fjor har jeg hatt et prolaps i ryggen, det gir smerter og lammelse i foten. Jeg har også en alvolig B12 mangel som fører til at jeg er sliten og blir anpusten bare jeg sanker med noen. Går nå på sprøyter annenhver dag....Jeg har også astma, og sliter med kvalme og oppkast selv om jeg er 29 uker. Siste svangerskap endte jeg opp med sår på spiserøret fordi jeg hadde kastet opp så mye.

 

Sett under ett, så føler jeg at formen min er dårlig...og at jeg faktisk har en reel bekymring i forhold til det å klare å føde på vanlig måte.Babyen er også estimert til 20% over normalen, så det blir vel en tung jobb. Jeg har alltid gått over termin.

 

Dere som har søkt og hatt samtaler o.l., hvordan tror dere det stiller seg for meg i forhold til å få ks pga egen helse?? Tar de hensyn til det? Sist prøvde jeg å få igangsatt fødselen noen dager over termin fordi jeg som sagt hadde sår på spiserøret, men det tok de ikke hensyn til. Da fikk jeg beskjed om at så lenge ungen hadde det bra, så var det det viktigste. Er jo enig i det, men ....

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal kontakte fastlegen for henvisning.

 

Ellers må jeg bare kommentere det du sier, uenig i selvvalgt keisersnitt. Det er mange årsaker til selvvalgt keisersnitt, psykiske vansker fra oppvekst eller nå, tidligere vanskelige fødsler m. m. Det er ikke så enkelt at man velger keisernsitt for moro skyld.

[Anonym bruker]

I mot selvvalgt keisersnitt? Men nå mener du at du kanskje har gode nok grunner til å få det? Betyr det at vi andre som må kjempe oss til det, ikke bør få bestemme selv? At grunnene våre er for dårlige?

 

Beklager, jeg ble bare litt provosert over kommentaren din. Hvis du er i mot selvvalgt KS, så lar du vel svangerskapet gå sin gang og stoler 110% på det legene bestemmer! Og da har du jo ingenting å bekymre deg for !?!

 

Hilsen ei som er FOR selvbestemt-ks

[Anonym bruker]

her var det hårsåre damer!! er enig att det må være en reell grunn til å få ks,syntes ikke "har ikke lyst å føde" holder! snakk med legen din nicco,og forklar bekymringen din. lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, kanskje er ikke 'har ikke lyst til å føde' en god nok grunn. Men nå er det faktisk slik at mange av oss må kjempe en unødvendig hard kamp mot helsevesenet, uansett om vi har 'gode' eller 'dårlige' grunner for ks. På enkelte sykehus har vi INGENTING vi skulle sagt selv, og det mener jeg er overformynderi og tvang. Voksne kvinner bør få ha mer bestemmelsesrett over egen kropp.

Derfor mener jeg at å være 'i mot selvvalgt KS' er en trangsynt og lite gjennomtenkt holdning å komme med på dette forumet.

 

Hilsen hun som er FOR selvvalgt ks

[Anonym bruker]

det jeg mener er att om mor og barn medisinsk sett har minst risiko ved vaginal fødsel,det ikke er alvorlig fødselsangst med i bildet,barnet ikke ligger i sete som kan gjøre fødselen mer komplisert,ja,så kan det være andre som trenger den opprasjonsstuen /legen mer en en frisk kvinne! det er en leges ansvar å vurdere alle tilfeller til det beste for mor/barn,sett med medisinske øyne.

[nicco]

Ups, trodde dette var rette stedet å spørre jeg!!! Bare hårsåre folk her eller??La meg forklare:

 

Jeg er imot selvvalgt ks, og da mener jeg der det ikke foreligger medisinske grunner. Jeg synes ærlig talt at grunner som"vaginal fødsel er ikke min greie" eller" det er farlig å føde vaginalt, kjenner ei hvor ungen fikk navlestrengen rundt halsen" ikke burde kvalifisert for ks som påfører samfunnet en ekstrautgift på 90000,- I 1968 var det 2% ks, og nå 15%. Før gikk nok liv tapt både hos mor og barn pga en streng politikk og dårlig utvelgelse. Mange fikk sikkert skader for livet. I dag har vi alle muligheter til å overvåke et svangerskap, både fysisk og psykisk fra start til mål, og en kan velge ut risikosvangerskap. Det skal ikke være nødvendig å ta sjanser, men jeg mener at risikoen bør være reel. Dette gjelder selvfølgelig for meg også. Jeg mener oppriktig at de fleste kvinner faktisk er laget for å føde barn, og at de klarer det hvis de bare får troen på egne krefter og nødvendig hjelp underveis.

 

Jeg hadde en lang og vanskelig fødsel med nr.1. Når det nærmet seg fødsel med nr.2 spurte jordmora om jeg ville ha ks fordi det ville de fleste ha krevd etter en slik førstefødsel. Jeg ble overrasket fordi jeg hadde ikke tenkt på det som noe alternativ. Gikk for en vanlig fødsel, og fikk en kjapp og grei fødsel på drøyt 2 timer fra første ri til ungen var ute, og dro hjem etter 4 timer.

 

For mange er ks eneste alternativ til å komme levende og skadefri fra en fødsel både for mor og barn. Dette gjelder både fysisk og psykisk. For all del: de bør få ks. Men jeg mener det er en del, 8%, som selv får velge på tross av medisinsk ekspertise sine uttalelser, og det er jeg desverre ikke for....

 

Nå tenkte jeg i forhold til meg selv, at dette var et sted som folk kanskje kunne svare på hvilke grunner som ble vektlagt. Om f.eks. min dårlige form ville ha noen betydning. Jeg ønsker meg ikke ks, men må også se realitetene i øynene...jeg har sykdommer utenom svangerskapet som gjør det vanskelig. Men siden jeg nå får oppfølging på sykhuset nærmest hver uke, skal jeg spørre der i steden hva de mener.

 

Takk for hjelpen, jenter!

[SusyQ]

Hei nicco,

godt at du har bestemt deg for å snakke med legen din. Siden policy for keisersnitt varierer sterkt fra sykehus til sykehus er det desverre ikke mulig for noen her inne å vurdere hvordan "sjansene" dine er. Du får sikkert et godt svar av legen din.

 

Må bare få kommentere to av utsagnene dine om keisersnitt. Ja, 15 prosent føder i dag med keisersnitt, mot 2 prosent på 60-tallet, men kun 2 prosent av disse 15 prosentene igjen er keisersnitt etter mors ønske. Resten er "medisinske", blant annet fordi legene i dag nødvemdigvis kan redde mange barn som ville strøket med for 40 år siden.

 

Utgiftene du skisserer for KS vrs vaginal fødsel er heller ikke korrekt. I følge bladet Gravid koster en vaginal fødsel 18 500 mens et keisersnitt koster rundt 50 000. Det er altså snakk om en tredjedel av hva du skisserer som "ekstrautgift".

 

Til slutt vil jeg bare få si at jeg synes det er merkelig at du er i mot at kvinner får velge keisersnitt "på tross av medisinsk ekspertise sine uttalelser" når du selv ønsker et snitt på grunn av ryggsmerter og slitenhet. Sikkert mange som mener du også burde "klare" en fødsel, men det er jo individuelt, ikke sant? Det er jo kvinnen som kjenner kroppen sin best og vet hva hun selv makter. Det samme gjelder også for oss andre her inne.

 

Ønsker dge lykke til i samtalen med sykehuset og håper du får en fin fødselsopplevelse, enten det blir på den ene eller andre måten :-)

 

 

[Anonym bruker]

Helt feil, nicco. KS koster ikke staten 90000 kr!!! Halve dette beløpet er nok mer riktig. Dessuten er det ikke 8% som velger KS 'på tross av medisinsk ekspertise'. Og uansett, medisinsk ekspertise er ikke alt, ihvertfall når det gjelder de psykiske sidene ved fødsel. Dette er bevist gang på gang, når kvinner med sterk fødselsangst blir nektet KS (ved enkelte sykehus).

 

Ja, spør hva sykehuset mener, du som stoler så blindt på dem. For min del har jeg tatt valget selv ut i fra mitt standpunkt. Du kan kalle meg så hårsår du vil, men i realiteten er dette bare snakk om å få bestemme over sin egen kropp og psyke, og ikke legge seg flate for autoritære leger.

[Anonym bruker]

Hvis du er så i mot selvvalgt KS,så skjønner jeg ikke hvorfor du skal søke om d selv etter at du har hatt 5 vaginale fødsler bak deg!!!!!!! Jeg vil tro at legen/jordmora du går til hadde foreslått KS om de hadde vært i tvil om du hadde greid å gjennomføre en vaginal fødsel til. Og du får ingen takk av meg for at du liksom har spart samfunnet for mange penger fordi at du har født vaginalt!!!!!!!

[Ønderkåver]

Nei, kanskje er ikke 'har ikke lyst til å føde' en god nok grunn. Men nå er det faktisk slik at mange av oss må kjempe en unødvendig hard kamp mot helsevesenet, uansett om vi har 'gode' eller 'dårlige' grunner for ks. På enkelte sykehus har vi INGENTING vi skulle sagt selv, og det mener jeg er overformynderi og tvang. Voksne kvinner bør få ha mer bestemmelsesrett over egen kropp.

Derfor mener jeg at å være 'i mot selvvalgt KS' er en trangsynt og lite gjennomtenkt holdning å komme med på dette forumet.

 

Hilsen hun som er FOR selvvalgt ks

Anonym

 

****

Bare en liten ting. Jeg måtte ta keisersnitt med minstemann. Som bivirkning fikk jeg lungeemboli (blodpropp i lunga) dette kan være dødelig. Blodproppen kunne også "vandre" til hjernen, og da kunne jeg endt opp som grønnsak. Nå gikk det jo greit med meg, men det ble et nytt sykehusopphold på meg, etter at jeg spydde blod. Fikk i tillegg dobbeltsideig lungebetennelse og væske i lungene. Satt mer eller mindre neddopa i min egen lille verden i nesten en uke, og måtte slutte med amminga av sønnen min, som var født seks uker for tidlig.

Var 26 år den gangen, fikk ikke lenger bruke p-piller, og fikk beskjed om at jeg absolutt ikke burde få flere barn. I tillegg så måtte de ta ekstra hensyn da jeg ble ryggoperert for noen år siden, pga risikoen for ny blodpropp. Og jeg skal love deg, blodpropp i lunga er vanvittig vondt, la meg heller ta en fødsel eller tre...

Så jeg skjønner godt at mange leger/sykehus er restriktive med ks. Det er faktisk en risikabel operasjon...

[nicco]

Overskriften på denne siden er keisersnittDEBATTEN. Her inne blir jo ingenting debatert! Det er så mange her inne med vikarierende motiv at det er skremmende. Jeg er IKKE imot ks der det trengs, om det så er fysiske eller psykiske årsaker som ligger bak. Men når folk skal ha oppskrifter for fremgangsmåter for å "lure" seg til ks, slik som her, da protesterer jeg. Gode grunner bør være nok. Men når folk hevder å ha sterk fødselsangst, og så ser du innlegg der det kommer helt andre grunner frem...vel.

 

Vet ikke hvor dere henter tall fra, men prøv f.eks. medisinsk fødselsregister eller www.tidsskrift.no eller folkehelseinstituttet. Da stemmer mine tall, og vel så det.

 

Og jeg ØNSKER ikke ks. Jeg ønsker en vanlig fødsel som jeg har hatt tidligere. Og jeg er ikke litt sliten eller har litt vondt i ryggen, jeg har faktisk en rygglidelse som ikke kan opereres nå, og jeg har en alvolig B12 mangel som krever sprøyter annenhver dag og tett oppfølging. Begge deler kan forandre seg før fødselen, noe jeg håper på. Mitt spørsmål her var egentlig om det å ta hensyn til mors helse ble tatt hensyn til når det blir søkt om ks, og om noen hadde noen formening om det er riktig, i forhold til f.eks. å ta hensyn til barnet.

 

Både den legen jeg har hatt til nå, og jordmora, skal slutte og siden jeg bare er 29 uker er det vel naturlig at vi ikke har diskutert fødsel ennå. Men heretter skal jeg bl.a. pga min helse, gå til ukentlige kontroller hos fødselslege og jordmor på sykhuset, så da regner jeg med at det vil bli diskutert der. Målet mitt er å bli så frisk at jeg kan føde vanlig.

 

For dere som virkelig trenger og har behov for ks, så ønsker jeg dere lykke til. For dere andre, så ønsker jeg at dere får ønske deres oppfylt og kan gå gjennom livet uten en antydning til det minste ubehag.....

 

 

[Anonym bruker]

enig nicco! jeg reagerte også på"slik får vi ks"..trenger en kvinne ks,får hun det! ønsker deg lykke til,om det blir fødsel el ks;)

[Anonym bruker]

Hvorfor er det skremmende for DEG det da?

Du har jo født dine barn vaginalt så da er jo den saken biff og du ønsker overhodet ikke ks,SKREMMER ks deg kansje?I så fall så er det en ærlig sak

Hva andre måtte ønske må jo være opp til hver enkelt , ikke sant?