ville dere sluttet om dere fikk valget mellom barnet eller narkotika??

[Anonym bruker]

har et lite problem. typen min pleide å ruse seg veldig ofte før vi ble sammen. det var ikke snakk om bare en joint på kvelden, men alt av piller, amfetamin, kokain, hasj, han har røkt heroin et par ganger knips osv. når vi ble sammen var han på vei ut av det. jeg vill ikke si at han var narkoman, men han kunne ha blitt det. han takker meg i dag for at jeg har vært tolmodig. har selv bare prøvd hasj en gang. før var jeg helt anti, men har i dag et annet syn opå det. ikke det at jeg forsvarer det, men det er utrolig mange som kalrer å "kose" seg med det. men problemet mitt er det at barnefaren er litt for glad i kokain. han har sluttet helt med alt annet, og jeg er glad for det. har sett han pille ruset to ganger, og det er det værste jeg har vært med på. han husket ikke hvem jeg var, ikke hva bestekameraten het og han var helt opphengt i at han måtte få tak i mere piller.

på nyttårsaften ga han meg et løfte om at det ikke var noe mere dop. det gikk også helt fint, intill for noen uker siden. vi var på fest, og noen kamerater av han spurte om han ville ha kokain. han spurte meg om det var greit og jeg sa ja. dagen etter sa han at det var siste gangen. så helga etter skulle han bare ta vare på noe for en kamerat. det endte med at halvparten gikk opp i nesa hans. vi hadde en utrolig fin kveld, satt oppe å pratet lenge, og det var mye vi fikk sankket ut om, selv om det kanskje ble litt falskt siden han var ruset. og så var det pån igjen. ikkke i ukedagene, men hver fredag og lørdag. han sier hver helg at det er siste, og at hvis han skal klare å gå opp i vekt må han gi seg. men så blir det aldri noe av. det "fine" er at han ikke har brukt ei krone på det, men de finansierer ved kjøp og salg. intill forrige helg. vi skulle ha en koselig slappe av kveld. men utover kvelden begynte han å ringe rundt og spørre om det var noen som hadde. og det endte med at jeg måtte legge ut nesten 1000kr og kjøre rundt så han fikk seg no.

er nå tre uker til termin, og jeg har begynt å åpne meg, så beibien vår kan komme når som helst. han gleder seg veldig til å bli pappa, og prater nesten ikke om noe annet. han er egentlig veldig ordentlig, og jeg blir så lei meg hver gang han skuffer meg. det er bare noen få i omgangskretsen som vet om kolaen, men jeg er så redd for at det sakl komme ut, eller at han skal begynne med mer. han har endelig klart å bygge seg opp et bra rykte.

har vært tolmodig lenge nå, men føler at jeg snart må sette ned foten. men er så redd for at han skal ta "feil" valg, og dra fra meg. det jo "bare" fredag og/eller lørdag. men han holdt seg jo unna i nesten fem mnd, så det kan vel ikke være så vankelig å ruse seg på kjærlighet til sønnen istedet. tror dere han kommer til å fortsette etter fødselen, eller er det bare siste krampetrekning før det store ansvaret kommer???

Var ikke meningen å skrive så mye, men er deilig å kunne lufte seg litt siden alle venninnene mine tror at han har sluttet,og jeg vill ikke ødelegge ryktet han har klartå bygge opp.

[Anonym bruker]

Skjønner problemet ditt! Jeg tror at problemet desverre ikke kommer til å bli noe mindre selv om han blir pappa. Det KAN blir det, men det krever en innsatst fra han selv! Desverre er det slik at det er ofte "berusende" nok i seg selv å få barn, så det kan gå bra en stund, for så å gå tilbake igjen etterpå. Det kommer tross alt en hverdag etter barseltiden også! Hadde jeg vært deg hadde jeg gitt han et ultimatum. Tenk på den lille spiren som ligger i magen din! Den lengter etter mye kjærlighet og trygghet! Og trygghet er desverre noe som er veldig lite av i et rusmiljø. Jeg fikk selv et ultimatum for et år siden, og da var jeg ikke gravid engang. Men tanken på å miste samboeren min var GRUSOM, så for meg var det egentlig helt klart! Nå venter vi snart vårt første barn, og jeg angrer ikke et sekund:)

[Anonym bruker]

Forstår deg godt, men du må sette foten ned.

Han har sluttet, og så begynt igjen. Sansynligheten for at han vil bruke oftere er jo der. For meg høres det ut som han er på vei til musbruket.

 

Hvis du ikke setter foten ned nå, blir det bare verre å sette foten ned senere. Og en person som ruser seg er ikke stabil, og bør derfor ikke være sammen med barn ( i hvertfall når de er ruset). Lar du han ruse seg er du medansvarlig for å påføre babyen din en rusende far.

 

Jeg vet hva du går igjennom. Jeg sa til mannen min at når babyen kom var det slutt på alt dop. Ja, det sa han seg enig i. Det var ikke det som skjedde! Dopbruken gikk helt over styr. Det å få barn er ikke nødvendigvis noe man slutter av, man kan vel så gjerne få panikk over betydningen av å ha ansvaret for et menneske som er helt avhengig av deg for å overleve, og for å få et godt liv.

sett foten ned med en gang! etter fødselen er du mye mer hjelpeløs med en nyfødt baby, og en kropp som er mør, hormonpåvirket og sliten.

 

Jeg skulle ønske at jeg satte ned foten tidligere så jeg slapp å gå igjennom det jeg har vært igjennom. Nå tror jeg aldri tilliten, og respekten jeg hadde for mannen min vil komme tilbake. Jeg tørr ikke å stole på at han ikke kan falle tilbake, for det helvete jeg har vært igjennom etter at babyen ble født vil jeg aldri oppleve igjen!! Derfor har vi flyttet fra hverandre, på tross av at mannen er rusfri, og har vært det i snart et år.

 

Sett ned foten nå og redd forholdet!e

[Medavhengig mor]

Jeg vet hva slags kaos du lever med. Jeg har vært der selv. Hørt på lovnader at det er siste gang, at han elsker meg og ungene høyere enn rusen, men til syvende og sist var det alltid rusen som vant kampen.

 

Mitt problem var at jeg ikke forstod hvor store problemenes hans var mens jeg gikk gravid; jeg var så medavhengig at jeg ikke så at min samboer hadde rusproblemer. Du er også medavhengig; du beskytter din samboer med å ikke fortelle venner og familie hvordan situasjonen faktisk er. Du tror nok at du gjør han en tjeneste, men det er faktisk en bjørnetjenester. Du gjør det mulig for ham å fortsatt ruse seg, om du ikke setter foten ned.

 

MEN, fortvil ikke - det er ikke for sent å gjøre noe. Men det er heller ikke opp til deg å gjøre noe. For å bli rusfri, er det han som må innse at han har et avhengighetsproblem. Oppmuntre ham til å gå på et NA-møte. Disse finnes overalt i Norge. Du kan sjekke på nanorge.org- her er det liste over tider og steder for møter i Norge.

 

Min samboer dro i behandling i august i fjor, til en institusjon som følger Minnesota-modellen - Anonyme Alkoholikeres behandlingsopplegg. Her var han i 2,5 måned. Etter han kom hjem går han ukentlig på AA og NA (anonyme narkomane)-møter pluss at vi går i Ettervern-gruppe sammen. Her er vi sammen med andre rusavhengige og deres nærmeste. Min samboer har nå vært RUSFRI i 9 måneder og jeg er så stolt av ham. Han er en flott familiefar og en fantastisk kjæreste.

 

Jeg har mest lyst å gråte når jeg tenker tilbake på hvordan situasjonen var for et år siden. Han var aggressiv, sint, ufølsom, brydde seg ikke om oss, var vekke flere netter, gikk glipp av fødselen til vår datter, løy, manipulerte osv. Og det verste av alt; jeg forstod ikke HVORFOR ei heller hvor uutholdbar situasjonen faktisk var. Jeg hadde ikke snøring at han var så ute og kjørte. Klart jeg visste at han var veldig glad i ølflaska og kunne ha problemer med sprit, men jeg forstod ikke hvor avhengig han faktisk var. Min samboer var avhengig av amfetamin, men har også brukt kokain, subutex og Temgesic. Rusmidler er en stor og mektig fiende uansett hvilken form de kommer i, så lenge det blir rusmidlene som styrer livet til misbrukeren.

 

For deg som pårørende så finnes det al-anon – pårørende-gruppen til oss som lever eller har levd med rusmisbrukere. Her treffer du andre som har hatt det sånn som deg. Sjekk al-anon.no – så finner du et møte for deg. Selv om det ikke er du som sliter med rusmisbruk, så er du også ”syk” – fordi sykdommen alkoholisme/narkomani også tærer på de som er rundt. Mistanken, utvissheten, redselen – den er altoppslukende.

 

Anbefaler deg også til å lese "Ved Hans Side" av Katerina Janouch. Denne boken anbefaler jeg alle som har noe med rusmisbruk å lese, enten man er misbruker selv eller man er nær en rusmisbruker. Mannen til forfatteren misbrukte kokain og alkohol - kanskje du vil kjenne deg igjen i en del ting. Romanen handler om det å elske en misbruker, og om hvordan et tilsynelatende uskyldig alkoholforbruk truer med å ødelegge en hel familie. Romanen er basert på virkelige hendelser.

Som pårørende kjente jeg meg så godt igjen. Anbefales sterkt!

 

Jeg setter stor pris på at du har lagt inn et innlegg her. Jeg håper du kommer innom igjen for å få støtte og styrke fra oss som har gått veien før deg. Lykke til!

 

Send meg gjerne post via profilen min! Jeg kan også treffes på telefon - men utveksling av nr kan vi ta via privat post!!

TENKER PÅ DEG!

 

PS: Det er ingenting som heter helge-narkomani. Om man trenger det hver helg så er man avhengig!