Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

vil ha en kose gutt, som liker å sitte på fanget og bli lest og sunget for:-) selvfølgelig leke med andre barn og for seg selv også, men håper ikke han liker bare sånne voldsomme gutteleker. ikke at han skal drive og sloss. han er bare 9 mnd, og nå liker han å sitte på fanget og bli dullet med:))

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hmmm... på en måte, ja.

Du kan forme barnet til hva som er lov og ikke lov.

Hvordan han skal sitte å spise og ikke tøyse og tulle ved matbordet.

Sånne ting, men om du kan forme en han til en kosegutt...det var det da =)

Skrevet

Unger velger som regel ting etter hva som er best..

Setter du en sjokolade og et eple forann så tar han sjokoladen..skjønner? Så hvis han ser unger som leker og springer osv så er det ikke sikkert at han har lyst til å sitte på fanget å få kos=)

Skrevet

Det der skulle man tro stemmer Ella81, men det er faktisk ikke alltid sånn. Jeg har lest en studie hvor de prøvde ut noe lignende og hvordan vi som voksne er med på å forme de minste barna. De satte frem en bolle med brokkoli og en bolle med sjokolade på bordet forann en ett åring. Den voksne forsynte seg av brokkolien og viste tydelig at dette var smakens og så forsynte hun seg av sjokoladen og lagde merkelige grimaser og og viste tydelig at dette var pyton. Uten unntak, lot de små da sjokoladen stå og koste seg med brokkolien.

 

Så vi har helt klart mulighet til å forme barna våre. Men akkurat synes jeg er kjempeskummelt. Tenkt hvilken makt vi har da, og hvor viktig de tingene vi gjør og de signalene vi sender er.

 

Jeg mener ikke at vi, uten å gå veldig drastisk til verks (som fesk hjernevasking) kan forandre på hele personligheten, men at vi kan påvirke hvilke perferanser de får senere i livet.

Skrevet

Hmmm...

Ja, skummelt. Men miljøet i rundt oss påvirker oss også, ikke bare foreldrene.. Hmmm dette er et ganske stort tema

Skrevet

enkelte unger er jo veldig voldsomme, er slemme mot andre barn og sånn.

en venninne av meg har en kjempe vilter unge, med et tempramang ut av en annen verden. tror ikke ho har formet han sånn, men ho har alltid latt han holde på for seg selv, ikke tatt han opp på fanget så ofte. kan ikke se for meg ho sitte med han på fanget og ha en kosesund. han har skreket seg i søvn fra han var 6!! uker. helt sykt spør du meg, men han har på an måte alltid vært en hardhaus.

en annen jeg kjenner har en helt stikk motsatt unge, han elsker og få sitte på fanget og bli lest for og kost med. og har alltid fått sitte på fanget når han vil det.

 

nå er de begge blitt storebrødre til hver sin lille søster. han ene er voldsom med ho, mens han andre er veldig forsiktig og vil hele tiden kose med søstra si. begge er 3 år.

Skrevet

Mye kjærlighet og omsorg den første levetiden er nok ganske viktig ja!

Huff skrike seg selv til søvne 6 uker gammel!!! Det er ikke muuulig???

Skrevet

jo, helt sant! :-/ ho mener han ikke har tatt skade av det, og at det aldri har vært noe problem å få han til å sove etter det. mener jeg har lest at barn ikke skal gråte seg i søvn hvertfall ikke før de er 3 mnd.

han har aldri vært noen mammadalt, og ho kan ha hatt hvem som helst til barnevakt uten at han har kjent dem, eller brydd seg noe om det. det er litt skremmende syns jeg!!

 

jeg tror at hvis han hadde fått litt mer kos og oppmerksomhet da han var liten, hadde han ikke vært en sånn villstyring i dag..

Skrevet

5-6mnd i følge ferber metoden....men man skal gå inn å roe ned barnet etter X min.

Jeg har også lest at barn trenger en fast rytme, mye kos og kjærlighet, men en fast hånd, f.eks det er lov og det er ikke lov, men man må forklare hvorfor....Og at unger som føler "utrygg" blir umulig og vanskelig og voldsomme. En grunn kan være fordi det er den eneste måten di får oppmerksomhet..

Skrevet

ja, det tror jeg er kjempe viktig. negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet..

men kan man gi for mye av det gode da? overstimulering? hva er det, og er det skadelig for barnet? kan det føre til tafatthet når de blir større?

 

 

Skrevet

må gi litt mat til den lille...BRB

Skrevet

Tror rett og slett at i dagens sanfunn så har foreldre rett og slett ikke tid til å gi for mye av det gode. Går vel ant å gi for mye av det gode, men det spørs hvordan man ser det GODE da,...

At ungen skal få gjøre som han vil fordi hvis ikke så blir barnet lei seg...

Tror man må gjøre klart for hva som er lov og ikke og hvorfor.

Så lenge man ikke skjemmer dem bort, f.eks få en leke på butikken hver gang man er der...få spise hva han vil osv.

Men i gi kos kan man gi på mange måter...lage julepynt sammen er jo kos, spille spill...gjøre fysiske ting sammen med barnet kan ikke bli for mye av...gå på ski, akebrett...sykle osv osv men man må lære barnet å leke alene å, for hvis ikke så kan det fort bli "problemer"

Men som sakt, dagens samfunn har man ikke tid til å gi for mye av det gode TROR jeg da...

Skrevet

er egentlig enig med deg.

mange foreldre overlater barna litt til seg selv. bruker barnetv som barnevakt og sånn.. greit det, en halvtime-times tid på helgemorgnene innimellom så foreldrene får sove litt...

Skrevet

De må leke selv ja.Ikke slenge de forann tv`n.. Her er det lite tvtitting....

Skrevet

Den datteren min var aldri noen koseunge. Likevel er hun full av kjærlighet og omtanke for andre rundt seg. Hun er aldri slem, men kan av og til være ubetenksom.

Gutta mine er kjempegode. "minstemann" (8 min yngre enn broren sin) elsker å kose og er mammadalt til tusen. Broren hans er storsjarmør og har skikkelig glimt i øyet. begge liker å kose i større grad enn søsteren sin. Men jeg prøver å gi alle så mye kjærlighet, og å vise samboeren min mye kjærlighet, for at mine barn skal kunne lære seg å være kjærlige selv.

Skrevet

Barne er forskjellig, forskjelig behov, forskjelige gener...=)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...