Hjelp

[anne-kristine]

I går var jeg så sikker på at jeg skulle beholde denne lille spiren, men nå vet jeg ikke lenger. Tom og jeg pratet en del i går kveld, og han vil jo overhodet ikke dette her, han gruer seg og ser bare negativt på alt sammen. Jeg elsker han jo, og vet ikke om jeg kan leve med å vite at han ikke ønsket dette barnet. Men samtidig så klarer jeg ikke å ta en avgjørelse om å drepe dette lille vesenet heller. Da kommer jeg til å hate meg selv resten av livet. Jeg merker at jeg nå er på vei tilbake til den samme tilstanden som jeg var etter at vi mistet Amandus. Jeg gråter og gråter og gråter. Har bare lyst til å mure meg inne. Jeg hater dette her. Jeg klarer ikke å ta en avgjørelse, og hva er i så fall den riktige? Akkurat nå skulle jeg bare ønske jeg var dø, for da hadde jeg sluppet alt dette.

 

[Anonym bruker]

åh, kjenner meg sånn igjen! Den ene dagen er man fast bestemt på det ene, og den andre dagen på det andre.

 

Det er utrolig vanskelig å bestemme seg, og desverre er det bare du som kan gjøre det. Husker den følelsen av at jeg visste at det bare var opp til meg. Ingen kunne ta dette valget for meg.

 

Men, som du sier, du elsker jo kjæresten din, og vil ikke miste han. Så da må du finne ut hva som er viktigst for deg; å få et barn eller beholde kjæresten din!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei Anne-Kristine

 

Du sier du ikke klarer å leve med at han ikke ønsker barnet. Men klarer du å leve med han hvis du tar abort?

 

Lykke til med det du velger. Vet hvor utrolig vanskelig et slikt valg er. Masse trøsteklemmer