Hvor går grensen for dere?

[Gjest]

Noen stopper hvis de ikke greier det på egen hånd......noen stopper dersom IVF ikke fungerer.....noen stopper dersom ikke ICSI fungerer.......hvor mange forsøk er dere villig til å ta? Og hva mener dere om å bruke donor? Vurderer dere adopsjon?

 

Vi er bestemte på at barn skal vi ha uansett, jeg vet at prosessen er en stor og lang påkjenning - men vi kommer nok aldri til å gi opp! På en eller annen måte, skal vi bli foreldre-uansett hvilken måte det blir...og grensen går der leger og spesialister sier de ikke kan gjøre noe mer for oss....og da er vi kanskje så heldige at vi kan få adoptere eller bli fosterforeldre til noen barn som ikke har gode hjem....

 

Hva tenker dere?

[Veslesnuppa]

Hei:)

Vi har ikke tenkt til å gi opp så lett!!

Er i gang med vårt første icsi-forsøk nå.

Jeg er villig til å ha en sæd-donor,men det vil IKKE mannen min...

[Gjest]

Mannen min er heller ikke så ivrig på dette....men er det eneste måte, så er han villig til det- trenger bare litt tid....

[LivLaga]

Sæddonasjon hørtes litt rart ut for både min mann og meg, helt til vi leste et sted at en dame sa: " Vi adopterte en sæd-celle".

Da ble det liksom helt riktig for begge parter :-)

 

[Gjest]

JA det var bra sagt=)

 

[♡ ønsker lykke♡]

jeg og mannen min vil ikke bruke donor. Vi hadde nok kunnet gjort det dersom reglene ikke forandret seg. Nå har jo barnet rett til å vite hvem den biologiska faren er.... Og det blir feil for oss...

Ellers strekker vi oss langt!!!! Kommer ikke til å gi opp dersom de tre offentlige frsøkene ikke gir avkastning :-)

[anonimo & gullprinsen :o)]

Grensen går ved min helse )

 

Det er det eneste som vil stoppe min mann og meg.

 

[Snooopi]

Vi går igang med 6 icsi nå, og etter 3 ma'er (og like mange utskrapninger) er jeg overbevist om at vi skal lykkes. Jeg kommer til å holde på til overgangsaldern før det går opp for meg at det ikke skal lykkes.

 

-men foreldre - det blir vi.

 

(Jeg har tenkt på donor egg eller adopsjon. Jeg føler det blir mere vår baby med donor egg, da det er jeg som blir gravid og kjæresten min som er biologisk far, men vi er slett ikke der ennå.)

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Vi tar det som det kommer, men ei venninne av meg sa at ja proev alt du kan, saa du ikke angrer senere paa at du ikke gjorde det..Og det har hun rett i..Men tror ikke vi kommer til aa proeve donosaed for det vil ikke gubben, men jeg er helt klart aapen for aa fostre/adoptere om alt annet ikke funker..

 

Haaper selvsagt spiren sitter ved foerste forsoek, men vet ikke hva sjansene er for det...

[nick_352878]

Hadde alt vært opp til meg ville jeg satt igang en adoptivprosses samtidig med at jeg prøvde ass. befruktning. Å adoptere kan ta flere år, og det er litt lettere å gi opp ass. befruktning, når man vet at det ikke er så lang prosess før en kan få et lite adoptivbarn. Jeg blir helt matt når jeg tenker på at det kan ta mange år etter at jeg skal gi opp dette med å få egenfødte barn før jeg kan få ett barn. Har en mann som ikke er klar for noen adopsjon, så i vårt tilfelle blir det ikke flere barn hvis ikke dette går! Jeg er åpen for både eggdonasjon og sed donasjon. Men blir utrolig maktesløs av all den ventinga.

[Emma*den lykkelige venter]

Vi tar en dag og ett forsøk om gangen.......

 

Barn skal det bli, på den ene eller andre måten. Er åpne for det meste når den tid kommer.

 

Vi lytter til kropp, helse, psyke og magefølelsen.

[Gjest]

Nå har vi holdt på med prøverør i 1 år, over sommeren skal vi til på det siste fryse-forsøker på 2 uttak, så vi har jo 1 uttak til før vi er fredige i det offentlige...

Siden det vil koste oss over 200.000 dersom vi adopterer, så har jeg bestemt at vi heller skal bruke disse pengene på IVF privat om det ikke skulle lykke oss snart. Dette er fordi jeg ble gravid etter 2 uttak og det ga virkelig mersmak!!!!

 

Sant skal sies at jeg har ikke vert flik til å lytte til kroppen, har bare gått som en maskin, men nå er det nokjk, derfor tar vi nå en tidlig sommerferie og starter på`n igjen i august )

[Slank bakfra :)]

........sitter her og vurderer situasjonen jeg også.

 

Har vurdert det meste.....

 

Og hvis ikke det kommende forsøket gir ønsket resultat, så har jeg et par kriseløsninger på lager.

 

Enten eggdonasjon eller embryodonasjon.

 

Eggdonasjon koster jo nærmere 50 tusen, og er alvorlig dyrt, men embrydonasjon er langt billigere.......

 

Vet ikke helt hva det blir til, sånn helt til slutt........????

[Freija]

Da er dere gjerne ikke klar til å få barn, nei. Det er aldri galt for et barn å vite sannheten om sitt opphav.

[allegodetingertre]

Gir oss ikke enda i alle fall, men eggdonasjon er nok ikke aktuelt ei heller sæddonasjon.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Vi har hatt 1 IBF forsøk og skal forhåpentligvis få satt inn fryseegg snart. Dette er gjort privat mens vi sto i kø i det offentlige.

Jeg har sagt at de 3 offentlige vi har igjen er max, men mulig at vi gir oss underveis dersom vi ikke får det til.

 

Dersom vi ikke får noen på egenhånd blir det adopsjon, det er vi enige om.

[lillelilly]

Jeg gir meg ikke!!!

Etter 2.negative, 1 MA og 1 kjemisk + svar på siste forsøk i morgen....mye tyder på at det er en ny kjemisk.....

Nå har jeg sett det blå krysset 3 ganger og det skal bli barn av det en eller annen gang!!!!

Har brukt opp de 3 vanlige forsøkene nå, men har heldigvis 9 på frys i 4 ampuller hvis jeg ikke husker helt feil.......Håper inderlig at vi skal klare det før de er brukt opp.

Går det ikke har jeg ingen planer om å gi meg....muligens Danmark neste da.

De finner ikke noe feil på oss og alt er bra helt til eggene kommer inn i livmora.......kan det være den som svikter oss????

Det må bare ordne seg til slutt!!