PLEASE, RESCUE ME!!!!!!!!

[Gjest]

For en liten stund tilbake skrev jeg at jeg ikke kan bli gravid, pga medisinske årsaker. Etter to kjemiske graviditeter m sa, var jeg til grundig ul, hvor legen gir oss klar beskjed om at jeg har så masse muskelknuter i livmor at det er minimal sjanse for at noe kan feste seg, og dersom det gjør det, vil det høyst sansynlig ende i sa/ma. Legen sa at det mest fornuftige for meg (grunnet blødninger osv), er å operere ut hele stasen.

 

Jeg er desperat. Jeg vil ikke ta ut noe. Og selv om det er fare for både kjemiske og etterfølgende sa, kjenner jeg på meg at jeg ikke har lyst til å gi opp!!! Tenk hvis den sitter. Tenk hvis det går bra...

 

Jeg kastes mellom håp og avgrunn. Jeg har EL i dag. Testet positivt, og vet ikke hva jeg skal gjøre,

 

Kan noen komme med noe fornuftig som kan hjelpe meg ut av denne karusellen???

 

 

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Ikke gi opp bringebæret!!!!!!

gud vet hvor mange solskinnshistorier man hører om folk som egentlig ikke skal kunne få barn.

du får iallefall ikke lov til å operere ut noe som helst, ikke ennå iallefall.

 

men du, hva med ivf? kan de ikke da plassere egget i et område hvor det er mindre knuter? *bare tenker høyt*

 

nei, stå på lille venn. du blir iallefall ikke gravid hvis dere ikke prøver!!

og du får virkelig ikke lov til å gi opp!

 

 

[Erin]

Heisann!

Mener de virkelig at det er best å operere ut "hele stasen"?! Grunnen til at jeg spør er at jeg selv hadde samme plage som deg - ble gravid men hadde SA fordi livmora var "opptatt" av en polypp (som ikke er det samme som et myom/muskelknute, men fungerer på samme måte). Det de gjorde for meg var å operere bort polyppen. Det var, som du sier, helt umulig for meg å bli gravid før den var fjernet (og jeg hadde bare en utvekst). Men jeg ble gravid i 2 pp etter den var fjernet :oD

 

En annen ting jeg kan anbefale deg er å prøve forsone. Det er mulig det kan hjelpe deg ifht myomet. Det er kanskje verdt et forsøk iallefall?

 

Syns du skal be om å bli henvist til en annen gynekolog for ny utredning - kanskje mener denne noe annet enn denne legen? Vet at man fjerner muskelknuter også, men aner ikke noe om antallet har noe å si for hva man kan gjøre...

 

Krysser fingre for deg iallefall!

[Lillegull og spiren]

IKKE GI OPP....man vet ALDRI hva som kan skje..

så om du har el nå,bare kos dere som vanlig og la det gå sin gang..men om du fjerner ut noe,er vell alt håp borte.

 

jeg synes frykrlig synd på deg,men jeg vil at du skal tørke tårene og tenke at det kan skje et mirakel,og da kan du være glad for at du fortsatt ville prøve litt til:)

 

¤¤¤¤ HUSK AT BAK OM SKYENE,ER HIMMELEN ALLTID BLŤ¤¤¤

 

Stooooor klem til deg:)

[fremtidoghåp]

Å, Bringebæret, jeg føler sånn med deg!

Og så vil jeg bare si dette:

Det er MYE som ikke er fornuftig her i verden, men som vi føler vi bare må ta sjanesn på likevel.

Det er du og bare du (og din mann....) som kan avgjøre dette.

Men jeg vil bare si at jeg har hatt ME (postviralt utmattelsessyndrom) i 9 år, og har egentlig vært altfor syk til å tenke på å få barn. Rent fornuftsmessig vet jeg at jeg antagelig hadde vært mye bedre og kanskje frisk og i jobb, dersom vi hadde takket nei til barn. Jeg tåler lite lyd, lys og er helt avhengig av å få sove om natten. Så sitter jeg der, da, med to små født i løpet av 19 måneder, med nattevåk og barneskrik. Mannen min har vært hjemme i 9 mnd fødselspermisjon hver gang, men ellers jobber han på sjøen! Og det er helt klart:

 

ME, små barn og mann på sjøen er egentlig en umulig situasjon!!!

 

Likevel går det, fordi vi har et godt nettverk omkring oss. Og for barna er jeg mer tilstede en mange mødre. De kryper opp i sofaen til meg, og leker i nærheten av meg. Jeg tar dem med ut i hagen på gode dager, har innepiknik på stuegulvet og lager hytte til dem der vi kryper under pledd og stoler. De storkoser seg i barnehagen og har nær kontakt med familie og besteforeldre. Og jeg har selv utdannelse med stor vekt på barns utvikling, så jeg ser at barna er trygge, glade og tillitsfulle. Derfor tar vi nå etter 5 år, sjansen på å prøve å få et siste barn (jeg er 39 år, så det er nå eller aldri)

Mannen min skal fortsette å prøve å få seg jobb i land.

 

Vi har ikke fortalt at vi prøver å få en til.

Vi vet at de aller fleste ville sagt at det mest FORNUFTIGE nå, er å glede seg over at barna er blitt større og la det være med det.

Men det som er fornuftig, er ikke alltid det valget man blir gladest for i ettertid.

 

Du må selv velge, Bringebæret. Og jeg vet du har flere barn som du har stor glede av. Kanskje velger du at nok er nok. Eller kanskje velger du noe annet. Jeg ønsker deg i hvertfall lykke til med valget, og STOR KLEM!!!

 

 

 

 

Men likevel, du og du for en glede!!! jeg ville ALDRI vært foruten mine to små, de er det fineste som har hendt meg!!! (Jeg som da jeg var yngre aldri var så voldsomt giret på å få barn)

[fremtidoghåp]

Det siste avsnittet skulle altså vært lenger oppe i teksten, men det skjønte du sikkert.... :-)

[Nenoda + et lite under i magen]

Det er dessverre ikke alltid mulig å bare fjerne en muskelknute. Det er veldig avhengig av hvor stor den er (eller hvor mange) og hvor den/de sitter.

MEN:

Det er mulig å fjerne muskelknuter ved hjelp av embolisering eller i det minste gjøre dem mindre. Det gjøres ved at man stenger av blodtilførselen til muskelknuten slik at den dør. Jeg vet ikke hvor mange sykehus som driver med denne typen behandling, men det gjøres iallefall ved Rikshospitalet. Og sannsynligvis også ved andre større universitetssykehus (ullevål, trondhjem, tromsø, haukeland).

 

Hvis jeg var deg ville jeg tatt en telefon og hørt med ditt nærmeste sykehus og få en henvisning dit for vurdering. Det kan jo tenkes at det allerede har vært vurdert for alt jeg vet, men det er kanskje verdt et forsøk før du gir helt opp? Å fjerne livmoren høres fryktelig dramatisk ut...

 

 

Lykke til!

[Gjest]

Så fantastisk å kunne logge inn her å føle, ikke bare at så mange har fakta de kan dele, men den utrolige VARMEN som finnes på et nettsted! Det er helt utrolig!

 

Det er så mange av dere som fortjener så masse, som har enorme utfordringer selv, og alikevel faktisk kan være lys for andre! Jeg aner ikke hvordan min egen situasjon ser ut i morgen, neste uke eller neste år, og om jeg vil klare å bære fram et nytt barn, men en ting skal dere vite, DERE GIR MEG HÅP OM AT JEG KAN!

 

Jeg ønsker fra innerst i sjela mi at jeg kunne gi dere litt tilbake, dere som gir meg lyst til å fortsette...

 

Kjære fremtidoghåp, jeg kjenner ikke til ME, men ut fra det du har skrevet nå og tidligere, virker du som et av de sterkeste menneskene jeg har vært i kontakt med! Det ligger ikke hos de du har rundt deg (selv om du stadig skryter av nettverk og mann )), du sender ekte varme og styrke til andre! Fantastisk!

 

Og til alle som bryr seg, dere gjør en forskjell i livet mitt, dere gjør det lettere!

 

Tusen takk til dere alle!!!!

[fremtidoghåp]

Klem og tusen takk for fine ord :-)

(og noen tårer i øyekroken, det må jeg inrømme...)

[Nivea30]

Hei Bringebæret!

Jeg har ingen råd å gi deg, ville bare ønske deg lykke til, og håper ting ordner seg for deg!!

 

Stor klem.

[Gjest]

Tusen takk... Håper alt blir bra hos deg også!