Dårlig mor

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig gutt på 8 uker.Er kjempe gla i gutten min, men har liksom ikke ordentlig morsfølelse. Jeg har aldri hatt noe psykiske problemer før , men nå har jeg så mye rare tanker inni meg. Er redd for så mye og gråter mye. Trøtt og sliten hele tiden.Noen flere som har hatt det slik etter fødselen?

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Hei anonym, jeg tror det er vanlig for mange å bli slitne og trette og ikke helt kjenne at morsfølelsen tar overhånd.. Men hvis du blir mer og mer sliten og du synes alt er et ork, så synes jeg du skal snakke med helsesøster. Kanskje blir det lite og dårlig søvn, kanskje er du alene om ansvaret, kanskej trenger du litt avlastinng og en natt eller to med skikkelig søvn. Men først og fremst trenger du noen å prate med, hvis ikke kan du oppleve at dette føles som en ond sirkel.

Lykke til.

 

Birgit

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har nå ei jente på 2 år og jeg skal love deg at ting blir bedre!! Det hjelper ikke når alle rundt deg forventer at du skal være overlykkelig heller. Gjør det du orker og prøv å ta det med ro - ting kommer seg etter hvert!!! Men snakk med helsesøster hvis du føler at ting blir veldig tungt!

[Anonym bruker]

Tror det er vanlig at det tar litt tid for morsfølelsen å "kicke" inn skikkelig, særlig hvis du er mye sliten og ikke får hentet deg inn på søvn! Jeg var sånn at jeg svingte veldig, og jeg var også veldig mye redd og hadde mange rare tanker (som legen min mente var helt naturlig), og gråt hver dag... Ofte føltes det verst når jeg ammet, noe legen forklarte med hormoner. Nå vet jeg ikke om du ammer, men i følge henne er det ofte en "bivirkning" at man blir veldig svingete og kan få angstfølelse og "rare" eller vonde tanker. Jeg fikk mye "tvangstanker" på en måte, om at jeg ikke skulle klare alt ansvaret med den lille, eller at noen skulle være fæl med ho eller ta ho fra meg... Men sånne ting er veldig individuelt... Noen tror jeg nok "svever" mer på en rosa sky enn andre, men de fleste tror jeg sliter en del når de blir mamma for første gang. Jeg syns de første 3 månedene var fryktelig slitsomme! Men de færreste sier det høyt! For meg hjalp det å snakke med legen min, men hun er en helt fantastisk lege også da, så kanskje helsesøster ja...eller jordmoren du hadde under svangerskapet hvis du trenger noen som kjenner deg litt... Har du noen som kan våke over den lille en time mens du går deg en tur? Eller la deg sove noen timer og ta ham inn t deg når han trenger deg?

Lykke til!