Jeg forskjellsbehandler besteforeldrene...

[Mammaen til go'ingen]

Er jeg slem? Etter en ganske tøff fødsel, føler jeg at jeg får god støtte fra mannen min, men trenger også litt fra min egen mor. Har invitert henle litt oftere hjem enn det jeg har gjort med svigers..

 

Mannen min er redd for at foreldrene hans skal føle seg forskjellsbehandlet. Men det er jo jeg som har vært gjennom fødselen.. jeg har tatt i mot besøk som har gått greit, men føler at det alltid er litt mas fra de. En gang hintet jeg om at jeg ville amme i fred, men de ville så gjerne se ham spise...neste gang de kom, så ville de gjerne være med på stell, neste gang ville de bade ham, og det siste de har ønsket seg nå er at vi skal besøke de (en times biltur) slik at de får vist ham fram til venner og naboer. Har lyst til å vente med å kjøre så langt... og føles ut som om han er deres trofe... samtidig så har vi allerede vært to ganger hos mine foreldre (30 min kjøring)

 

Har dere gode triks til å kunne smile pent til svigers? Vil jo at gutten vår skal få et positivt forhold til alle besteforeldrene sine!

[Go i magen]

Så små babyer skal ikke sitte så lenge i bil kan du si til de. Det er sant!! Skadelig for de små ryggene at de blir sittende så lenge i bilsetet. Og se han spise? Kjære allverden. Jeg har vært helt konsekvent med ammingen. Hatt en del vanskeligheter så å sitte å kløne med puppene hengende og en skrikende baby med SVIGERFAR som publikum? Nei takk! Jeg syns at de første ukene var veldig intense med både foreldre, søsken og sbigerforeldre jeg. Men de har vært her masse for det og ingen som har blitt utelatt på noen måte. Men jeg har sagt til de at hvis jeg virker nærtagen eller noe liknende så er det en kombinasjon av hormoner, lite søvn og en ny tilværelse som har snudd opp ned på livet vårt. De har full forståelse for det.

Ikke bekymre deg for at noen skal føle noe negativt. Det er du, mannen din og barnet ditt som er det viktigste nå. Det er lov til å være egoistisk nå. Det har jeg tillatt meg hvertfall, til vi er litt tryggere og rutinerte.Alle forstår det

[Mammaen til go'ingen]

Takk for svar. Det var godt å få ut litt frustrasjon. Ja, klønet endel med ammingen jeg også i begynnelsen. Var litt sårt når svigermor spurte om ammingen gikk greit, om jeg hadde nok melk, om jeg hadde morsfølelse og når hun ville se ham spise...

 

Men ved å få ut litt frustrasjon, så skal jeg nok samle opp litt mot til å være tydeligere på mine ønsker og si mer tydelig ifra. Jeg kjøper "den" om at det er lov å være egoistisk. Jo mer jeg tenker på det, jo mer knot lager jeg for meg selv liksom!

[Go i magen]

Alle rundt oss har akseptert at i begynnelsen er det alltid kaotisk. Jeg måtte pumpe meg hver 2. time for å få fart på melka som aldri kom(fortsatt ikke kommet seg og jenta mi er 4 uker nå). Jeg satt med puppene framme døgnet rundt og da er det ikke koselig med besøk. Men etterhvert som ukene går så kommer man mer og mer tilbake til verden. For 3 uker siden satt jeg og gråt her inne og fikk trøst av andre, og nå er det jeg som føler meg "ovenpå" og kan støtte andre igjen. Fantastisk følelse. Og da blir man mindre nærtagen og aksepterer mer fra svigers igjen. Men holder en knapp på at det er lov å si ifra når man føler at folk kommer litt for nærme privatsonen vår.

 

Lykke til

[Mammaen til go'ingen]

Godt å høre at du har kommet deg mer "ovenpå" og at ting går bedre når man tar tiden til hjelp. Ja, det er godt å komme inn hit og få litt trøst og backup. Gleder meg til jeg kan hjelpe andre også!

 

ps- byttet nick jeg... det gamle var visst litt utdatert...

[Go i magen]

Også et tips til: si til mannen din hva du syns er greit og ikke greit. Mannen min gikk rundt som reneste fangevokteren og ba folk holde seg utenfor til jeg var ferdig å amme. hehe, de ventet utenfor i 20 minutter et par ganger. Ler meg fillete av det nå

[Mammaen til go'ingen]

hehe!

[Gjest]

jeg og forskjesbehandler.. mamma valgte å drite i oss fra fødselen av.. ser oss ca en gang i mnd..

 

Svigers har vært flinke, men begynner nå å få mye rart for seg.. hører ikke etter.. osv.. (De har en leilighet under den vi bor i med diger veranda.. den leier de ut i steden for at vi kan kose oss på den.. så spørs om ikke det blir flere turer til kjipe mamma for å kose oss på verandaen der og for å ta litt hevn på svigers...) sitter her med en knøtt liten balkong.. vet at blokkleiligheter har 2-3 ganger så stor som vår.. men.. skal jo ikke klage..er jo ikke jeg som eier og bestemmer...

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til mine svigers eventuelt en gang skal passe gutten vår. Synes svigerfar er ganske fæl egentlig, og stoler ikke helt på dem. Dessuten er jeg sikker på at de kommer til å røyke sammen med ham. Men den tid den sorg, de bor heldigvis i en annen by.

 

De kom og besøkte oss etter fødselen, og svigerfar krevde oppvarting etc. Så begynte han å styre for å vise frem bilder av deres nyoppussede bad etc. Ikke så veldig interessert i babyen som da var fem dager gammel!! Jeg var helt utslitt og ville bare at de skulle dra hjem, men de ble og ble og ble...

 

Huff, måtte få ut litt frustrasjon jeg også!