Trenger virkelig deres synspunkt nå: Har to barn fra før, har hatt 2 MA og en SA på rad... Håper dere har tålmodighet med meg...

[Positiva]

For å gjøre en lang historie så kort jeg klarer:

 

Har to barn. Har ikke mistet før eller mellom disse. har prøvd på nr 3 i nesten ett år, men det har endt i MA, SA og MA.

 

Gikk til gynekolog for oppfølging denne gangen. Stusset litt på et par ting: Da jeg tok HCG i uke 5/6 var den på 3700, og 6 dager senere var den på 5900. jeg reagerte på at den hadde steget så lite, men kontorsøsteren mente det var bra så lenge den steg. Da jeg skulle på Ul i uke 7, sa gynekologen at HCG så fin ut ... jeg stusset igjen og spurte om den ikke var lav og at den egentlig skulle doblet seg annenhver dag. Dette har jeg jo lest FLERE steder! Men han sa nei, det var ikke alltid så... Fant ingen hjerteaktivitet på UL...ble bedt om å komme tilbake over helgen (TORTUR!!!!!!!), og da konstanterte han at det dessverre ikke var noe håp. Han vil sende meg til utredning så fort graviditetshormonene er ute av kroppen.

 

Før utskrapning i går, kom jeg i prat med overlegen på Kvinneklinikken på sykehuset. En kjempesøt, behagelig og flink dame som tok de siste ul og sjekkene på meg. Jeg fortalte henne om HCG målingen og det første hun sier er: ja da har HCG steget, og så sunket igjen fordi det har gått galt. AKKURAT det jeg trodde! Hun mente også at det ikke var noe galt med mannen min eller meg, men at vi bare har hatt max uflaks. Hun skyldte heller på dårlige sædceller.. Siden vi har to vellykkede svangeskap bak oss, har jeg bevist at kroppen klarer å bære frem barn, og vi har ikke noen genetiske feil oss imellom. Det som også taler til vår fordel (dette er alt ifølge denne legen) er at jeg har hatt forskjellige typer aborter (altså MA og SA). Det betyr at det ikke er ett mønster i det.

 

SÅ..... Hun anbefalte meg å vente med utredning, prøve igjen, men å ringe til henne med en gang jeg blir gravid igjen, så skal hun følge meg ukentlig med ultralyd og sprøyter med ekstra HCG.

 

Hva tror dere??

 

Mannen min er skeptisk og mener at hun tar for lett på det, og at vi ikke orker å gå igjennom en sånn påkjenning igjen. Jeg har veldig lyst til å stole på henne og har mye mer tillit til henne enn til gynekologen....

 

HJELP!

 

Håper noen har tid til å sette seg litt inn i dette.....?

[Lille Trille*]

Hei!

 

Først vil jeg si at jeg føler med deg, det må være veldig vanskelig å miste flere ganger. Hvis jeg misforstår deg rett, så spør du om du skal vente med utredning eller ikke. Jeg kan veldig lite om dette, men slik jeg har fortsått det, er det gjerne ventelister her. Eller er det bare på deler av utredningen? Og hvis dere er til utredning, vil det hindre dere i å prøve som normalt? Som du forstår, så kan jeg ingenting om dette, tenker bare at det kan være like greit å få en ordentlig sjekk, slik som en utreding er. Men, som hun overlegen sa, så behøver det ikke være noe galt i det hele tatt, det er jo mange som opplever å miste flere ganger. Uff, dette ble rotete. Mitt poeng er bare, kan du gjøre begge deler? Gå i gang med utredning, prøve som før, og ta kontakt med overlegen når du blir gravid? (Hun hørtes kjempegrei ut!!)

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg må si at jeg har utrolig medfølesle for deg, vi har hatt problem på vår måte vi også, så hvet hvordan du har det. jeg ville sagt at du burde prøve. Hvis du ønsker barn så er det kanskje vert å satse på??? Det er vondt å miste, men det er enda vondere å aldri få sitt ønske barn. Synes det hører veldig logisk ut det som hun sier. men det er du som må kjenne på kroppen hva du orker og tåler. Ønsker deg vertfall lykke til.

 

Har foresten ett søskenbarn som hadde en jente, da hun skull eprøve på nr 2 endte det i MA to ganger, den tredje gangen gikk det bra

[Ceres]

Hei

Synes denne overlegen høres svært snill og fornuftig ut. Du skriver at du ønsker å stole på henne, så kjenn på magefølelsen din. Jeg ville antakeligvis hatt tillit til henne og prøvd igjen. Hun lover jo svært tett oppfølging ved neste graviditet, så jeg synes det høres betryggende ut. Du får vel også diskutere det litt mer med mannen din. Kanskje han blir beroliget dersom du velger å stole på denne legen. Lykke til Positiva (c:

[Positiva]

Tusen takk for innlevelse og engasjement! Godt å høre at dere har mer eller mindre samme synspunkt som meg. Tror nok vi prøver igjen;o) Prates nok snart, jenter! )

[Modesty Blaise]

Tror nok også jeg ville satset på å prøve igjen. Uflaksen må jo være oppbrukt nå. Og med god oppfølging og en jordmor som lover deg oppmerksomhet underveis høres jo dette lovende ut.

Lykke til positiva. Men uansett hva du bestemmer deg for. Skjønner dette ikke er lett. Men det er vel prisen vi må betale for disse vakre barna.

Klem

[♥lurelure♥]

Hei Positiva!!!

 

Ja, prøv igjen, du har jo to flotte barn fra før så det kan jo ikke være umulig å få et nurk til??

 

Håper det går bra neste gang med god oppfølgning. Da vil du føle deg litt tryggere ihvertfall.

 

Tenker på deg!!!!

[Nanna:-D]

Hei...

 

Vil først si at jeg syns veldig synd på deg med tanke på alt du har vært igjenom... Men det er godt du nå har fått det tilbudet om oppfølging du har fått. Det er godt det finnes sånne mennesker!!

 

Jeg har sjøl mista to. En exu først, så MA i uke13. Nå har jeg blitt lova god oppfølging. Jeg tror det er det som har gjort til at vi tørr prøve igjen. Mannen min har egentlig vært den som har holdt igjen lengst. Han var redd og usikker. Tror det har vært ekstra tøft for han å stå på sidelinja å se på alt som skjer med meg. Det har vært ett par runder med ganske mye styr... Det jeg gjorde med han var bare å snakke om det en sjelden gang, så jeg ikke skulle legge no press på han, for da visste jeg at han kom til å trekke seg, eller bruke enda lenger tid... Men for to uker siden syns han det var greit å prøve igjen, så da jubla jeg høyt for meg sjøl, han har tidligere sagt at han ønska å vente til høsten...

 

Det jeg tenker for deg å sette igang når dere er klare for det, og ta nytte av det tilbudet dere har fått.. Du vet jo risikoen ved å prøve igjen, men vis dere "orker" så tenker jeg at da er det jo verdt det..

 

Masse lykke til med valget deres!

 

Klem fra

[Positiva]

Tusen takk for fine ord og gode ønsker. Jeg er mer positiv i dag, og vi har absolutt tenkt til å ta sjansen igjen. Som du sier Nanna, så vet vi risikoen, men den er vi villige til å ta. Det tok ikke mer enn en titt på barna når de lå og sov i sengene sine i går kveld:o) Da fant vi ut at det ABSOLUTT er verd det!!!

 

Ja, Modesty....det er helt klart ingen grenser for hva vi er villige til å gjøre for de skjønne små nurkene:o)

 

Ble også inspirert av den nye serien som hadde premiere i går: 'Brothers and Sisters'... Selv om det ikke er noe å hige etter i seg selv, var det så inspirerende å se en stoooor familie sitte rundt et stort spisebord.

 

Lykke til til dere alle, kjære nettvenninner. Det er ihvertfall hyggelig å være tilbake på disse sidene om ikke annet;o)

 

Stor klem,

[moki, har fått sin prinsesse!]

Hei positiva. Så leit å se at du mistet igjen... jeg ville nok satset videre, men ikke til enhver pris. tenk på de to du tross alt har, og ikke slit deg ut! Det tar på å miste gang på gang, og jeg unner deg det ikke en gang til. Vet du har veldig lyst, men kanskje du bør vente litt?

Ønsker deg uansett lykke til videre! Kjenn etter hva du helst vil, og stol på magefølelsen din.

[Positiva]

) Du er jo søt da, Moki. Men jeg tror nok ikke jeg klarer å la være. Men jeg tenker mye, og det er ingen lett avgjørelse, men premien hvis det går bra er så veldig veldig mye større enn nedturene jeg opplever gang på gang i det siste. Kommer ikke til å holde på i all evighet, men er ikke helt klar for å gi opp ennå) ...men takk for omtanken:o)