Amming, siden det er på dagsorden...

[Gjest]

Jeg har tidligere meldt meg helt ut av alle debatter om amming, og nå har jeg faktisk lyst til å dele med dere hvorfor...

 

Jeg elsker å amme.

Jeg var fast bestemt før Embla kom til verden at 3 mnd, ja det var max.

Jeg var også fast bestemt på det den første uka, siden jeg var litt småsår og hørte haugevis av skrekkhistorier om betennelser, lite melk osv.

 

Men, så kom ting skikkelig i gang, Embla elsket puppen, jeg hadde plenty med melk og alt var strålende.

Og slik har det jammen meg forblitt!

Jeg har nok melk i massevis, jeg har kun vært sår 3 dager tilsammen siden jeg kom hjem fra sykehuset, noe jeg løste med salve og innlegg.

 

Embla har fremdeles mm som sin fremste ernæringskilde og jeg er faktisk dødsstolt av meg selv. Embla er nemlig 8 mnd, så jeg er 5 mnd på overtid jeg. Og jeg har ikke tenkt å slutte ennå...

[Gjest]

Åååh.. Så kos for dere!!

 

Lykke til videre )

[Gjest]

Tusen mange takk:)

Leit å se ting ble så vanskelig for dere. Veldig glad jeg har sluppet, ellers ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag!

 

Som sagt så har jeg jo meldt meg av debatten (inkl ditt innlegg) men vil allikevel si; gjør det du føler er rett når nestemann kommer.

Kanskje har ting endret seg kanskje ikke. Det viktigste er at man har det bra i barselstiden, det er uvurderlig!

[MammaDilla]

Du er jo bare kjempeflink, og lille Embla har det nok luksus sammen med puppen din

[mammaentiltrulte]

kjmpe flink har du vært tillab. tror nok embla stor kose seg med det også :-)

[ScaryMama]

Heldig du! Jeg syns faktisk det er trist at Nikolai ikke har tålmodighet eller interesse for puppen lenger. Men om natten vil han fortsatt ha, og nå syns jeg plutselig det er litt kos å bli vekket på natten for litt nattamming. Så det blir ingen avvenning her i hvertfall!

[Mamman til M&E]

Jeg koser meg også når jeg ammer, og Magnus er en liten "puppegutt" Sleit mye med å få gang på melkeproduksjonen i starten og det var mange tårer (hos moren ) Har litt lite melk om kvelden noen dager og har måttet gi han tillegg noen kvelden, noe som også er koselig for da kan pappan gi han mat. Jeg håper jeg kan amme han til han er rundt et år, kanskje litt lenger.

[ormeynglet]

Så bra at alt går så knirkefritt med dere:)

Jeg tenkte akkurat det samme som Chanzei etter nr. 1. Etter tårer og tenners gnissel i 4 mnd så ga jeg endelig opp ammingen sist, snuppa hadde gitt opp lenge før meg. Angret meg enda på at jeg ikke kastet inn håndkleet før for jeg må ærlig talt si at jeg husker nesten ingenting av de første månedene sammen med henne. Etter endelig å ha gått fullstendig over på mme så fikk jeg plutselig roen til å bli ordentlig "kjent" med snuppa mi, og vi fikk en helt annen tilværelse.

 

Derfor var jeg veldig bestemt denne gangen på at hvis jeg ikke hadde fått det til innen 2 mnd så kom jeg til å bruke kun flaske. Hva skjedde, jo alt går helt knirkefritt og hun har blitt 2.5 mnd nå, og vi storkoser oss med amminga. Håper dette fortsetter for da er alt bare fryd og gammen, men jeg kommer ikke til å kjempe så lenge denne gangen hvis ting skulle skjære seg igjen. Nå har jeg fått ei som er en skikkelig sugekopp denne gangen så jeg tror det vil gå bra. Det gir meg en veldig god følelse å vite at jeg klarer å gi henne all melk hun vil ha, og jeg er skikkelig stolt jeg å.

 

Amming er fint hvis det går greit men kan søren meg være et sant mareritt og ikke verd det hvis man sliter hele tiden.

 

[selfangerkjerringa]

Takk for fint innlegg, tillab!!!

 

Jeg har så smått meldt meg ut av alle ammeinnlegg/debatter her inne selv. Alle snakker om ammehysteri, ammepress, at det er helt ok å slutte, men jeg føler faktisk det motsatte...

 

Har fra starten av denne gangen (andregangsmamma) fått høre at det er "ingen skam å snu", helt greit å gi opp, flaske er like bra som pupp, mamming er viktigere enn amming osv. I tillegg kommer alle holdningene om at det er unaturlig å amme lenger enn ett år, for et slit det er å amme osv... må innrømme at jeg har begynt å føle meg helt unormal som faktisk syns amminga er helt greit. Jeg syns det er fascinerende å tenke på at jeg produserer næring til å holde liv i et lite menneske Syns amminga er koselig (stort sett), og ble litt trist da vi (etter råd fra hs) begynte med tynn maisgrøt - små porsjoner vel og merke - på kveldene nå når Knøttemor er 4.5 mnd. Men hun er ei stor jente, var nesten 5kg da hun ble født, og det er tydelig på hele jenta at hun trengte den ekstra næringen grøten gir.

 

Altså: godt å høre at jeg ikke er alene

[moo]

Så koselig lesing.