Gå til innhold

Er dere fornøyd med situasjonen, Gravid og student?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er jo glad jeg er gravid, meen skulle ønske jeg var i jobb. At ting kanskje var litt mer stabile enn de er nå...

 

Andre som føler det?

Virker om alle er så fornøyde med situasjonen sin her, og ikke missforstå meg, for det er BRA :) Men føler meg som den eneste som ikke ville bli gravid når jeg var student....

Fortsetter under...

Hei:) Babyen var ikke planlagt, og jeg går første av tre år på høyskolen nå. Var ikke så glad for det nei, for jeg ville i utgangspunktet være ferdig med skolen først! Men så gikk det som det gikk og selv om det har vært utrolig slitsomt å holde følge med pensum midt oppi oppkast og diverse andre plager så har det egentlig vært bedre enn forventet, har jo mye frihet som student, og jeg får hele sommeren til å lade opp til babyen kommer i august:) Så selv om det ikke var drømmesituasjonen så er jeg vel ganske fornøyd nå da:)

Ble plutselig babylysten midt i studiene, og når man er over tredve kan man jo ikke vente i all evighet heller... Graviditet og studier passer egentlig bra sammen, det er ekstrajobbene man må ha for å få det til å gå rundt økonomisk i tillegg som gjør at det blir for mye. Jobber 75% (sykemeldt nå da..) og studerer 100% Skjønner ikke hva jeg tenkte på. Men nå er det siste innspurt for i år, så har jeg et år og en eksamen igjen før jeg er ferdig utdannet. Satser på å få gjort unna litt mens jeg går hjemme med lillebror. Perfekt med termin i beg av juli, så får man sommerferie først:)

utover at de godt kunne gjort det litt lettere i forhold til permisjonssøknader og papirer og sånne ting, er jeg kjempefornøyd jeg!

 

Babyen var jo ønsket, og det har vært deilig å kunne styre dagene litt selv. Er som noen nevner over her deltidsjobbinga ved siden av som har vært drepen..

tror det blir bra å være studerende mamma også jeg! Gleder meg:)

 

 

Eg synes det har vore heilt fantastisk å kunne legge opp dagane sine sjølv i graviditeten, slik at eg kunne ta det med ro om eg hadde ein "tung" dag. Ingenting er vel perfekt, men om vi ikkje får barnehageplass er det litt enklare å kombinere heimemamma og studering. Det som er dummast er at pappa ikkje får permisjon utan at vi misser seks veker permisjonstid sidan eg ikkje har jobba opp rett til foreldrepengar. Det burde ikkje ha noko å seie om ein har jobba eller vore student så lenge ein har rett på permisjon!!

Annonse

Eg syns at det er fint eg :) Har tenkt en del på det økonomiske, men trur at det ordner seg :) Det som eg gruer meg mest over er at eg har termin ganske nærme eksamen i høstsemesteret, så det kan hende at eg må utsette de :) men det går nok :) Eg føler bare for å bli ferdig med dette semesteret, er ferdig 1. juni :D Og da har eg tid til å sette meg inn i alt eg har rett på og sånne ting :)

Jeg er ferdig med 1. året om noen uker, to år igjen. Hadde først tenkt at jeg måtte studere ferdig + begynne å jobbe før jeg fikk barn, men da ville jeg blitt "veldig gammel". (er snart 29..). Nå tror jeg det blir bra å bli mamma & student, kan sikkert bli slitsomt, så må disiplinere lesingen mer :). Men en har jo mer tid til barnet enn om man jobber og er borte 8-9 timer daglig.

 

Jeg har vært å snakket med rådgiver på skola i dag. Hadde først tenkt å ta permisjon hele året, men nå blir det til at jeg skal ha en eksamen i desember. Håper det går fint, så blir det også litt lettere når jeg skal ta andreåret.

Hmm... Kan ikke si at dette var drømmesituasjonen min. Har vært et helvete med eksamen og ekstrem kvalme/oppkast i desember og Bekkenløsning og ryggplager etter det. Men har mot alle odds klart å jobbe 100% ved siden av studiene(tung jobb på sykehjem).

Men måtte sykemelde meg de 2 siste måndene pga de tunge løftene og begynnende skiveprolaps pga veskeansamling i ryggvirvelen. Pluss svært vond BL. Hvordan jeg har klart alt dette og stått på eksamen er fantastisk. har 2 eksamner igjen nå og synes det er utrolig tøft å lese nå. Trenger en pause. Men gleder meg sinnnnsykt til de er ferdige. Nei, hadde ikke trodd jeg skulle bli gravid før jeg ble ferdig med utdannelsen først. Men har gjort det beste ut av det. Og egentlig er det kun det med utdannelsen som var problemet da alt annet var på plass. Har et stabilt og godt forhold til min kjære, han ønsket seg sterkt et barn med meg, vi har god plass, han har en stabil økonomi og jeg følte meg klar psykisk til å bli mor og har aldri hatt lyst til å vente til jeg blir 30 før jeg blir mor. Disse tingene var mye viktigere for meg. Som mange sier passer det aldri 100% å få barn.

Ting har for meg gått på skinner, og jeg har vært veldig fornøyd med å kunne legge opp dagene mine selv.

Har gått siste året så de siste to ukene før innlevering var grusomme, med mange sene kvelder og netter..men nå har jeg levert (håper på å stå) og en laaaang sommerferie venter før nurket kommer (termin 1.aug)

Økonomien har ikke bekymret oss i det hele tatt etter at vi fant ut at jeg kunne få fødselstipend selv om jeg var ferdig med studiet.

 

MEN jeg har vært heldig hele svangerskapet så langt (bank i bordet), beundrer de som har kasta opp i mellom lesing etc.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...