Er det mulig....?

[Anonym bruker]

En på jobben fikk nylig vite at jeg er gravid. Hun syntes dette var veldig hyggelig og spurte så om jeg visste hvilket kjønn det blir. Jeg svarte at det blir visst en jente. Da utbrøt hun "Ååååååå! ENDA bedre jo"!.

Ble helt paff og visste ikke hva jeg skulle svare jeg. Virker som så mange deler den oppfatningen, flere som har sagt lignende ting. Så det hadde altså ikke vært like koselig og gledelig om det hadde vært en liten guttebaby i magen min altså. Da ville selvsagt ikke disse tingene blitt sagt høyt forstår jeg, men likevel. Synes det er litt trist å tenke på at en liten gutt ikke ville vært en like gledelig nyhet for så mange rundt meg som denne jenta er.

[Anonym bruker]

Opplever akkurat det samme.

Syns det er litt trist.

Og man vet jo ikke hundre prosent hva det blir før babyen er ute, lurer jo litt på hva de kommer til å se hvis det skulle vise seg å være en gutt istedet for ei jente likevel..

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hva du mener. har 3 gutter. Og jeg skal love deg at du hadde fått kommentarer hvis det hadde vært gutt i magen din. F.eks: jaja, du får prøve en gang til da vøttu, eller, du gir deg vel ikke før jenta kommer ol kommentarer har jeg fått så mye. Jeg har til og med hørt i stemmen til folk at de på en måte har litt medfølelse i stemmen når jeg har fortalt jeg venter gutt. Dette var med førstemann og, så det er ikke bare med gutt nr 3! Det er virkelig trist. Jeg venter nå jente, og nå har tonen blitt en annen. Blir provosert av det jeg. Kan ikke noe for det. alle små barn burde være velkommen til verden da...Og jeg synes det er litt sårt at nå skal alle lissom være så glade på mine vegne, mens jeg fikk så mye sårende tilbakemld med guttene mine som jeg elsker like høyt som jeg kommer til å elske jenta mi )

[Anonym bruker]

Uff, synes det er dumt av folk. Jeg ønsker med gutt jeg, har på følelsen at det er det også

 

Men jeg blir jo like glad for en jente da, ikke missforstå meg

[❤lille stjerne❤]

Jeg har følt et veldig "press" på at det skulle bli jente. Stebestemoren er en av de ivrigste og hun har vært helt sikker på at det var jente og kalt barnet "henne" helt fra uke 7 etc. Følte meg litt såret på en måte, som om barnet bare var interessant dersom det ble en jente. Skjønner jo godt at det er gøy for henne å få lov å kjøpe noen kjoler og sånt da hun har 2 gutter selv, men det hadde vært helt greit å være litt mer diskret og huske på at det er vi som skal ha barnet. Dette barnet er vårt første som vi har slitt veeeeeldig for å bli gravide med og vi har hele tiden gitt uttrykk for at begge kjønn er like ønsket og velkomment.

Har også møtt andre både venner, kollegaer og familie som etter at de fikk vite at det ble jente har gitt tydelig uttrykk for at det liksom er FØRSTEPREMIEN. Jeg blir så sinna at jeg nesten har lyst til å si at legen så feil på ultralyd, så dere kan bare SPISE OPP alle kjolene og blondene for vi skal ha en nydelig liten GUTTEBABY!!! Men det kan jeg jo ikke gjøre og jeg prøver å bare la være å irritere meg for egentlig betyr det ingenting. Det som betyr noe er at hun er vårt barn som vi ville kommet til å elske uansett kjønn, farge, utseende ol.

[Gjest]

Sånne folk har dessverre ikke så mye IQ. Man får bare prøve å heve seg over sånne idiotsike utsagn. Personlig hadde jeg blitt flyforbanna. Tviler på at noen tør si det til meg hvis vi får en gutt til, da skal de få høre hehe...En baby er en baby uansett kjønn er de like mye verdt. Teit å si noe annet. Man skal jammen være glad bare for å få et barn. Mange som ville gitt livet sitt for å bli gravide.