Jeg har enda vanskelig for å virkelig tro at jeg venter barn....

[ano`num *17.03.10*]

Etter kontrollene hvor både jm, indremedisiner og gyn sa at nå var det trygt å glede seg og handle, har vi da gjort det.

 

Hvertfall de store dyre tingene.

 

Vognen står ved siden av sengen vår, og hver kveld jeg ser den lurer jeg på om jeg virkelig kommer til å få bruke den noen gang.

 

Går jeg inn på en butikk med babytøy, klarer jeg ikke forestille meg at vi snart har en baby som kan passe inn i de klærne. Jeg føler at jeg er der på en ulovelig titt....

 

Når pia vår koser med magen og snakker om babyen får jeg dårlig samvittighet på hennes veine. Hva er det jeg lurer henne med? Får henne til å tro?

Har en følelse av at det snart vil komme opp at vi bare har blitt lurt, og at hun da vil bli enormt skuffet.

 

Samtidig, så har jeg sikkert skjønt det også. Jeg er redd for alt som kan gå galt, eller som kan tegnes negativt hos meg.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Kjære deg.

Jeg tror det er helt normalt etter saa mye strev og saa mange skuffelser. men pröv og nyt gleden. Pappas sier alltid "ta gledene paa forskudd sa har du dem i hus" underforstatt for det er ikke alltid det blir virkelighet men da har man iallefall hatt gleden av aa glede seg!!

Du skal bli mamma og det er og blir virkelig. jeg brukte mye krefter paa aa konsentrere meg om gledene og det gode og naar jeg fikk til aa slappe av med det var det deilig.

Naa har Aurora Marí kommet til oss og av og til föler jeg at det er saa uvirkelig det kan ikke være sant, og tenker paa alt som kan skje. men jeg kan ikke gaa glipp av gledene fordi jeg er bekymret saa jeg pröver aa konsentrere meg om det aa være saa uvikrelig lykkelig.

lykke til

Klem

[Miniheksa]

Skjønner deg kjempegodt! Etter 3. icsi forsøkk venter vi endelig nummer 1. Og jeg tror fremdeles ikke det er sant. Har ikke turt å kjøpe noen ting enda - og det er bare tre måneder igjen....