ville bare kikke inn her, selv om jeg er gravid.

[skjotta]

satt og rydda i pc´n i dag, og fannt noen brev jeg hadde skrevet i min tid som "sliter" og lagt ut her. det var litt vedmodig a lese dem, na som jeg skal endelig bli mamma om 7 uker. plutselig savnet jeg ventetiden...

 

ikke sann at jeg ikke vil være gravid! for all del, dette er det jeg drömte om i flere ar för alt satt, men jeg savnet fellesskapet og trösten som var her inne i den tiden.

 

na som jeg er gravid, sa er alle sa stressa pa en mate. plutselig er ikke jeg viktig lengre (uff, dette höres haplöst egoistiskt ut...) alle spör og graver om jeg er redd for a miste (mistet to för denne) og om jeg kjenner sa og sa mange spark. hvordan er blodtrykket mitt? passer jeg na pa a spise vitaminer? jeg ma jo ikke löfte noe, eller gud forby make ut boksene i stallen!

 

selv er jeg veldig rolig. har vært det hele graviditeten. tror tiden som sliter har gjort meg sterkere. jeg er mere forberedt pa alt som kan ga galt, og jeg kjenner mine egne reaksjoner. jeg er forberedt pa det verste, men haper pa det beste. gjör alt det jeg kan for at alt skal ga bra, men stresser ikke over det som kan skje.

 

sa jeg ville kikke inn her til dere. si at der er hap for oss alle! dersom jeg klarte a bli "smellt pa tjukka" sa kommer dagen til dere og! og jeg er helt sikker pa at det faktum at vi ikke ble gravide dagen etter at vi sluttet pa pillen, og det faktum at noen av oss har gatt gjennom SA, gjör oss sterkere. det gir oss lærdom om og kennskap til oss selv, kroppen var og sinnet vart, som er uendelig viktig i tiden som venter nar barnet endelig flytter inn!