angrer...

[Anonym bruker]

Angrer på at jeg stolte på han. trudde han skulle være her for meg ikke stikke av..

første gravid testen tok vi og da ble han lei seg for at jeg ikke var gravid.

en uke etter tok jeg en test til, som sa jeg var gravid.

da sa han at han ville ha abort, og da sa jeg du vet jeg ikke tar det..

han sa vi skulle ordne det, bare flytte i eget hus.

en uke etter slo han opp..

 

 

Jeg måtte flytte hjem, etter det kom en trist tid der jeg følte jeg ikke hadde så mange å dele gleden med.

Hadde fortsatt kontakt med barnefaren men veldig lite fram til jeg var 4 mnd på vei.

Moren hannes prøvde å ringe meg for å overtale meg til abort!!!!

Så kutta han kontakten helt, sender ikke meldiger, svarer ikke, ringer ikke.

 

 

Først så stolte jeg på at han ville bli hos meg når han sa det,

Så at han ihvertfall ville holde literan av kontakten...

men nå kunne jeg ønske jeg skrev ukjent far på papirene,,,

 

 

Drømmer ofte at han har fått seg en ny kjæreste som skal ha barn( sikkert mitt værste mareritt)

At ungen min( egentlig hannes å) skal tenke hvorfor han bryr seg om den ungen å ikke han.

Bor samme en som blir liksom pappa, men unger er veldig opptatt av sin egen pappa etterhvert,,

 

 

Kunne ønske jeg skrev ukjent på papirene/ evt han jeg er samme nå.

Vet at han og familien ville stilt opp for ungen min, gjør det nå og.

Men da hadde ungen sluppet å tenke på den ekte pappan som ikke bryr seg. eller hannes familie.

og heller en familie som er gla i han.

 

nå er jeg i uke 38 og vet ikke om han kommer til fødselen engang.. eller om han i det hele tatt bryr seg.