Hva synes dere om tilknytningsomsorg / Attachment Parenting ?

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg skal melde meg inn i en slik gruppe som står for dette.

Men lurer på hva andre mener om det? Er det sært eller bra?

[snartmammapåny]

Hva er det da??

[Anonym bruker]

http://www.toogto.com/

[rødhette*]

Vi er jo alle forskjellige. Det som passer for noen, passer ikke nødvendigvis for andre - og motsatt.

For min del, er det der noe som absolutt ikke passer meg.

[Anonym bruker]

Vil du si hvorfor det ikke passer?

[rødhette*]

F.eks. det med samsoving. Jeg syns det er koselig å ligge i senga sammen på morrakvisten, kanskje ta oss en dupp sammen da. Men ellers sover jeg ikke like godt når lillegutt ligger i senga med oss.

[ScaryMama]

Jeg syns at det er kjempe bra, og er veldig for mye av det de står for- de tingene som de hevder er bra osv. er ting jeg har gjort helt intuitivt fordi jeg syns at det passer for meg og babyen.

Har lest litt om det nylig og det er mye forskning som støtter denne "foreldrestilen".

Jeg tror at hvis dette er riktig for deg og barnet, så vil det føles veldig naturlig for dere. Det passer ikke for alle foreldre:)

[snartmammapåny]

Siden jeg ikke ammer så er jeg nok utestengt fra det samfunnet i sin helhet...

 

Men bærer barnet mitt mye da... pga kolikk. Kan ikke la lillegutt ligge å gråte når jeg vet han har vondt.

 

Men noe samsoving på heltid, det fungerer ikke for meg. Greit på morgonkvisten for å tyne utav småen litt ekstra sovn så mamma får sove litt lenger;) men ikke noe fast. Tror småen sover like godt i sin egen seng;)

 

 

Så å melde meg inn i noe slikt blir for min del feil. Men om alle tingene passer for dine rutiner HI så hvorfor ikke. DEt som passer for noen trenger ikke å passe for andre;)

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å amme, men ha kroppskontakt / baby på fanget under flaskemating. Du kan ha senga til baby helt inntil dobbeltsenga.

 

HI

[rødhette*]

kaa82, samme som jeg skrev Vi er forskjellige - noen ting passer for meg, andre ting passer for deg.

 

Jeg ammer heller ikke, og det med å bære barnet mye passer heller ikke for meg. Jeg er nok ganske rak motsetning av parental attachment...

[rødhette*]

Jeg har vanligvis lillegutt på fanget når han får mat, samme når pappaen gir mat. Det er fordi det er enkleste måten å gi mat fortsatt.

 

Men senga hans står på rommet hans...

[snartmammapåny]

Men da driver jeg jo omtrent med dette her jeg da.. Har sengen hans rett ved min. Igrunnen mest fordi det er praktisk for min del da og ingenting annet. Og holder han jo når han får mat.. Bærer hanc myyye pga kolikk. busser han i søvn gjennom mageknipene..

Men for meg er det rent tilfeldig at det har blitt slik, og ikke noe jeg har følgt en metode.

Om tingene endrer seg så kommer jeg nok ikke til å gjøre ting likt til barnet er voksent. Småen får nok ege rom etterhvert og han får nok lære seg å spise selv en gang;)

 

Men slik har det iallefall blitt her hos oss;)

[Gjest]

Det som er bra med det er jo at stilen sørger for at barnet virkelig får masse nærhet og omsorg som liten. Samtidig er det vel en viss fare for at en blir stressa av tankegangen dersom man føler at man aldri kan ta seg litt "fri". Det er jo ikke alle som er så heldige at de har en hverdag og en psyke til at det går å ha ungen hele tiden hengende på hofta/ryggen, og i senga si til en hver tid Selv driver jeg med deltids-samsoving og synes det passer oss ypperlig. Jeg bærer en del, men foretrekker vogna når vi er ute på tur...Så, jeg kvalifiserer vel ikke helt til en sånn gruppe. Dessuten er jeg pent nødt til å sende knøttet i bhg.

[Gjest]

Men må også si at jeg er veldig for å ha fokus på positive tilbakemeldinger osv...Si til barnet hva det skal gjøre og ikke hva det ikke skal gjøre når mulig osv.

[ettie]

Er ikke sært, og man gjør det man føler er riktig for seg.

 

Jeg bruker noe av de dem står for men ikke alt. Samsoving og mye bæring er ikke noe for oss. Jeg vil og må også sende pjokken i bhg fra han er 10 måneder gammel...

[hårsår]

Jeg synes det høres flott ut! Det er vel noe vi alle mer eller mindre streber etter, men det er vanskelig å leve det fullt ut dersom begge foreldre er i jobb, eller ikke har rygg til å bære barnet hele dagen osv.

Synes du skal gjøre det som du mener er best for deg og ditt barn.

Jeg støtter ihvertfall teorien om en rolig og trygg heim, hvor barnet blir elsket, hørt og sett.

 

[Anonym bruker]

Se også www.ringblomst.no (norsk) og www.attachmentparenting.org (engelsk).

 

Bare så det er sagt - amming, bæring, samsoving osv er ikke noen mål i seg selv, men verktøy for å fremme en sterk tilknytning mellom barnet og foreldrene. Det viktigste innen TiO er å møte barnets behov - ikke bare de fysiske, men like viktig de følelsesmessige. Å behandle barnet med respekt.

 

Noe sært er det vel ikke, bare en flott måte å leve sammen med barna sine, der man tenker mer langsiktig enn f.eks. å "lære babyen å sovne selv" eller "lære babyen å ikke være for avhengig av foreldrene sine".

 

Foreldre som praktiserer TiO ville aldri finne på å bruke gråtekur for å "lære" babyen å sovne selv f.eks.

 

Til HI: Du trenger nok ikke melde deg inn i noe, det er bare å lese litt på ett eller flere av disse nettfora og hente inspirasjon derifra!

 

Jeg og mange andre har funnet en gjenklang i det vi instinktivt føler er det riktige for vårt familieliv i TiO.

[Anonym bruker]

Synes du sier mye som jeg er enig i her anonym. Så melder meg inn i en gruppe som er på Facebook.

 

HI