Mannen min nekter meg

[Anonym bruker]

Hehe.. han gjorde det før iallfall..

[Gjest]

Hm, noe er rart her... Legen min tilbød tidlig UL ved første kontroll, og det synes jeg var lurt. Ante ikke når siste mens var, så det var jo greit å se ca hvilken uke jeg var i + alt annet. Men det falt meg da ikke inn å ringe hjem for å spørre om lov! Greit at det er et felles prosjekt, men det betyr ikke at alt må drøftes. Fikk med bilde hjem, da, ikke store saken å se på selvsagt, men samboeren min syntes det var kjempegøy, følte seg mye mer involvert tror jeg og at dette var "på alvor". De kan jo ikke si stort så tidlig uansett (jeg var i 9. uke), men da vet du om hjertet banker og kan slappe av litt ift faren for spontanabort. Tok ny UL i 13.uke, kjempegøy å se hvor mye det hadde vokst! Heller ikke dette var samboeren med på, men han fikk nytt bilde og nå gleder han seg til å få være med på den "ordinære" UL på sykehuset i slutten av juni.

Gjør som du vil du, noen ganger er det faktisk bedre å få tilgivelse enn tillatelse:-)

(Og husk at du må jo ikke fortelle ham det, du behøver ikke ta med bilde eller noe, bare titte på skjermen og høre med legen at alt er bra. Synes ikke det er svik og bedrag på noen måte, men du må selvsagt avgjøre hvor viktig det er for deg).

 

Hilsen er svært uerfaren gravid,

[Serial mom]

For meg hjalp det veldig å få komme til tidlig UL,fordi jeg har mistet 2 ganger før,og ene gangen gikk jeg en hel måned med et dødt foster i magen,uten å vite det. Hadde alle symptomer fortsatt,og blødde ikke noe før etter 5 uker,følte lenge på meg at noe var galt,dog. Har ikke klart å roe meg så veldig etter det,og har derfor fått tidlige UL av gynekologen(uoppfordret) for å se at alt er fint. Jeg roer meg etter hver UL,men er like redd infor hver gang. Nå vokser magen min,og jeg er 18 uker,men er så redd infor den ordinære UL'n om en uke at jeg knapt tørr å møte opp! Dette er ikke noe jeg tenker veldig på hele tida,er ikke hysterisk,men tankene kommer hver dag; "tenk om alt ikke er ok,tenk om den er død..." Det er ikke en god følelse å ha,og UL hjelper meg veldig! Det har tatt oss 2 år,og mange tårer å komme hit vi er nå,med en voksende BABY i magen,så er livredd for å bli kasta tilbake på startstreken igjen!

 

Mannen min har forresten vært med på UL de gangene jeg har vært,og det hjelper han også veldig!(er jo ikke bare jeg som bekymrer meg!)

 

Gjør det som føles riktig for deg,HI,det er du som skal gå rundt med disse tankene!

[kariuss]

har jo ikke noe med naturens gang og gjøre om man tar tidlig UL eller ikke da...

[turbohege]

kjenner ikke til hvordan mannen din er, men hadde det vert meg hadde jeg tatt UL dersom jeg var mistenksom på at noe kunne vere galt. Hadde også latt være og fortalt det til ham. Har nettopp selv vert inne på tidlig UL pga blødninger. Var greit og få bekreftet at alt stod bra til. Greit og bruke energi på andre ting enn og gå rundt og være redd for at noe er galt. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Jeg tok UL i uke 9, alt så fint ut. I uke 10 døde fosteret. For meg vil ikke tidlig UL gi store tryggheten neste gang. Og hva gjør man hvis man oppdager at barnet har Downs syndrom? Jeg vet ikke om jeg ønsker å ta det valget..