Kommer til å gråte mye de neste dagene... Og lurer på hvilken innvirkning det kan få på henne...

[SpiseLise]

Vi må avlive hunden vår i morgen.

Jeg har hatt henne i over seks år, så det kommer til å bli forferdelig tungt. Hun har vært min trofaste venn fra første dag, og jeg har følt spesielt sterkt for henne siden helsen hennes aldri har vært 100%, og hun har trengt ekstra omsorg. Hittil har vi klart å holde det i sjakk med medisiner, men nå går det altså ikke lenger. Hun har det ikke godt lenger.

 

Fra vi bestemte oss på fredag, har jeg passet på å gråte ut mens Madeleine sover, men det tror jeg ikke jeg kommer til å klare fra i morgen av, når vi har vært med henne. Jeg kommer nok til å stortute uansett hvor mye jeg prøver å la være.

 

Jeg tenker så mye på hvordan det vil bli for Madeleine, det kan jo umulig være sunt for henne å se moren hennes gråte så mye. Burde jeg ordne det slik at hun kan være hos bestemoren første dagen feks? Hvordan reagerer de små (hun er 9 mnd) på at foreldre er lei seg?

 

Uff, vil jo ikke skremme henne, men jeg kommer rett og slett ikke til å klare å late som ingenting!

[cerina:o)]

utrolig leit at dere måtte avlive hunden deres! men tror nok ikke at det er skadelig for henne og se at du er lei deg, hvis du bare later som ingenting og stenger følelser inne så lærer hun jo ikke selv og vise sine følelser etterhvert,men kansje det beste for deg at du kansje hadde fått litt barnefri,så du kan få sørge over tapet og få være litt for deg selv?

[SpiseLise]

Moren min skal være sammen med henne mens vi drar til veterinæren. Så får vi se det litt an etterpå. Skal forklare henne at jeg er lei meg og hvorfor jeg gråter, selv om hun ikke forstår ordentlig hva jeg mener.

Hvis hun ikke ser ut til å bli usikker eller noe sånt, kan vi jo være sammen. Hvis hun reagerer på noe vis, får jeg heller hente henne på kvelden. Tror jeg. Vi må vel bare se hvordan det går tenker jeg...

[Murmeline]

Uff, det er alltid trist når man må slike turer til dyrlegen..

Jeg ville satset på (hvis moren din kan passe M) å bruke et par/noen timer med mannen din, gråte ut og prate litt, drikk kaffe sammen osv, før dere drar og henter M. Kanskje det er lurt å tømme seg litt først? Da vi måtte avlive katten vår, tok mannen min fri den dagen, og vi pratet masse, gråt litt (jeg hulket a la Niagara Falls, mannen min produserte vel heller en middels stor norsk bekk..), drakk kaffe, ryddet bort kattelekene osv. Det var deilig å ha bare noen timer til å gråte/gjøre ikke noe.

 

Trøsteklem til deg!

[Gjest]

Uff a meg;-) Kjenner jeg for vondt inni meg på dine vegne! Er selv dyrevenn og synes det er helt forferdelig å måtte avlive en trofast kjæledyr!

Jeg har dessverre ikke så mange gode råd til deg..men jeg hadde hatt datteren min hjemme selv om jeg gråt og var lei meg...hadde bare forklart henne hvorfor mamma er lei seg!

Det vil jo alltid komme triste hendelser i løpet av livet...og det e jo nesten umlig å skjule for sine barn, synes heller ikke man skal skjule det jeg da...

 

Skjønner godt du er trist iallefall!!

Jeg har aldri orket å være med til dyre klinikken jeg...de sier jo at dyrene "vet" hva som skal skje lenge før...det tror jeg på at de gjør også, derfor orket ikke jeg være med iallefall.......

[SpiseLise]

Takk for trøsteklem "Elendig" mamma!

Det hørtes egentlig lurt ut det altså... Vi kan jo være alene fram til han begynner på jobb kl. 16 (han kan ikke ta fri, men blir bare borte 3,5 time). Og så kan jo jeg dra bort til dem og være der på ettermiddagen, da har jeg sikkert fått ut det verste!

[SpiseLise]

Uff Renate&nydelige Christina, det må du ikke si:-/

 

Det lille halmstrået jeg har klynget meg til, er at hun ikke vet hva som skal skje. Hun har jo vært hos dyrlegen 100 ganger før, så jeg har tenkt at hun sikkert ikke vil tenke over det engang. Og det håper jeg virkelig stemmer, hvis ikke er det jo enda mer umulig å gjennomføre noe sånt. Jeg synes jeg er nødt til å være med henne, for jeg skylder henne såpass etter alt hun har gitt meg.

 

Skal forklare M hvorfor jeg er lei meg ja. Men tror jeg skal gjøre som Elendig mamma foreslo, å vente til ettermiddagen med å møte henne. Så er kanskje det verste over, og hun slipper å bli usikker eller redd.

[jentebaby i hus]

Sitter her med tårer i øynene.

Eg har to av mine gode hunder i mamma og pappa sin hage. Den siste bodde litt hos meg og litt hos mamma og pappa. Da hun døde var hun hos de,men eg skulle komme hjem den dagen(var litt sin på henne siden hun ikke kunne vente)

Har også måtte avlive en på 4 uker som eg skulle ha. Kjempe trist.

No har eg en annen fra det kullet som eg er kjempe glad i. Onkelen hennes ble påkjørt i 06. (hadde bod med han + eieren i nesten 1 år da det skjedde) Å som eg grein.

 

Eg tror eg hadde latt Madeleine være hos bestemoren i noen timer. Kan være godt å tømme seg litt og la det som har skjedd få gli inn.

Sender mange trøste klemmer.Mine tanker går til dere.

[SpiseLise]

Takk for gode ord, Jentebaby i hus.

Så trist at du har mistet så mange... Dette er første gang jeg har måttet ta et valg som innebærer liv eller død for et annet vesen, og foreløpig ser det ut til å bli siste også. Vil ikke gjøre dette igjen... Uff.

 

[Liljefjes]

Huff, så utrolig trist da... Jeg vet godt hvordan du har det. Jeg sender deg en god trøsteklem og jeg håper du får kose ekstra masse med hunden din i kveld.

 

Når det gjelder i morra så tror jeg nok at bestemor er god å ha - i alle fall i noen timer. Det er sikkert det beste for både deg og jenta di. Du må få sørget, og hun burde nok bli litt skjermet. Jeg aner ikke hvordan hun vil reagere, men det kan jo hende hun også vil bli veldig lei seg!

 

Lykke til, husk at det er mange som bryr seg om deg her inne :-)

[SpiseLise]

Takk, snill du!

 

Har kost masse med henne, men det blir så rart. Tenker hele tiden at "dette er siste gang jeg klipper klørne hennes, siste gang jeg børster henne, siste kvelden jeg har henne" osv.

Jeg håper og tror at det kanskje blir bedre når det først er gjort. Da slipper jeg kanskje tankene om det er det riktige å gjøre eller ikke, for da er det jo ingen vei tilbake. Vet innerst inne at det er riktig, men tenker hele tiden at vi kanskje ikke har prøvd nok. At vi burde ta flere operasjoner, prøve mer medisin osv... Selv om jeg vet at det ville vært for vår egen del, og ikke til hennes beste.

 

Takk for støtte, det gjør faktisk veldig godt.

[jentebaby i hus]

Er veldig glad i hunder. Men det tar noen år før en ny venn kommer.

Da eg fikk den eg har no var eg singel og trengte en venn.

 

Kos masse med hunden din...............huff.............tårer i øynene igjen.

Å det er så trist å miste en god venn.

 

[jentebaby i hus]

Ikke noe kjekt å måtte gjennomføre det. Hadde eg vert deg hadde eg sikkert vert våt i øynene i hele dag,for selv om eg ikke er deg renner det.

[mimmi`80 - 07 & 09]

fortell henne at mamma gråter fordi du er trist og lei deg fordi hunden måtte dø.....

[SpiseLise]

Det har jeg vært ja:-/

Uff, var jo ikke meningen å gjøre deg også trist. Tenkte bare å sjekke om jeg burde ordne barnevakt i morgen, og så begynte jeg å legge ut i det vide og brede om hvor trist det var i stedet, hehe. Litt enklere å lette sitt hjerte her inne, for når jeg snakker med venner/familie om det, begynner jeg bare å stortute. Og når jeg gråter, er det HELT umulig å høre hva jeg sier!

[SpiseLise]

Skal gjøre det ja... Skal i hvertfall gjøre det jeg kan for at hun skal forstå at hun er like trygg selv om jeg er lei meg.