Anonym bruker Skrevet 21. mai 2007 #1 Skrevet 21. mai 2007 Er en av de som angrer... Og dette diktet hjelper faktisk litt:) Till dig, du lilla Förlåt du lilla att du aldrig fick en chans att säga din mening i saken Att jag inte tillät dig få den tid du behövde i min kropp min trygga kropp där du så enkelt så självklart funnit din plats Förlåt du lilla att jag somnade ifrån dig vaknade ensam och kände lycka och frihet igen Förlåt du lilla att jag lämnade dig så där gick utan att se mig om Förlåt, Förlåt igen, du lilla för mitt ansvarslösa beteende för att jag var för ung för att våga Förlåt du lilla att jag inte förstod att detta var det största det vackraste att du var det vackraste skapat av mig i mig Förlåt du lilla för jag gjorde det till det hemskaste till min största sorg min största saknad Men jag kan lova dig lilla lilla du att kommer du tillbaka till mig så ska jag älska dig så jag ska ge dig stjärnorna solen och skriva ditt namn över himlavalvet och jag lovar lovar lovar lovar du lilla att jag glömmer dig aldrig
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #3 Skrevet 22. mai 2007 Var absolutt ikke meningen å virke støtende, så beklager virkelig det. Men jeg vet at det er flere som er inne på dette forumet som angrer på valget de gjorde. Noen trenger å snakke om det også. Det er ikke bare debatten skal/skal ikke som går her inne. Jeg sier ikke dermed at man MÅ angre, det er jo helt og holdent opp til en hver person. Men selv angrer jeg, og jeg synes dette diktet beskrev det så godt. Det hjelper hvertfall meg i sorgprosessen, og da kan det jo hende det hjelper noen andre også...
anne-kristine Skrevet 22. mai 2007 #4 Skrevet 22. mai 2007 Jeg synes dette var et nydelig dikt. Det sier så enormt mye...
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #5 Skrevet 22. mai 2007 Alle får uttrykke seg, og søke støtte her Incinita! Så er noen idiotisk- er det deg!! Kanskje fordi du angrer selv?? Diktet er for meg vakkert og trist. Håper inderlig at alle har søkt støtte og rådgiving andre plasser enn her før de velger abort!! Det er smartefullt å ta med seg angeren resten av livet....
Incinta - snart Skrevet 22. mai 2007 #6 Skrevet 22. mai 2007 nei jeg angrer ikke anonym, og jeg hadde tatt deg mye mer seriøst dersom du hadde turt å stå fram men nick! Synes ikke et dikt om anger har noe å gjøre her. Og det blir en helt feil måte å uttrykke seg på.
Lille Fugl Skrevet 25. mai 2007 #8 Skrevet 25. mai 2007 Diktet var trist og nydelig, og jeg kjenner flere jenter/damer som føler nøyaktig det samme som diktet uttrykker.
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2007 #9 Skrevet 25. mai 2007 det handler jo om abort i dette forumet, og om hun vil uttrykke sin anger over en abort med ett dikt så hvorfor ikke? skal hun poste det i forumene for gravide kanskje? da hadde det blitt liv på bim vel? innlegget hennes handler om følelser rundt abort og da hører innlegget hjemme hær da!!!
*vilsågjerne* Skrevet 27. mai 2007 #11 Skrevet 27. mai 2007 Utroooolig vakkert dikt! Dette tror jeg det er mange som setter pris på Ikke ha noen dårlig følelse av dette! Mange som velger å ta abort pga økonomi eller at far ikke er tilstede... Barnet kan være ønsket av mor fordi, men at livssituajonen ikke passer med et barn i bildet... Syntes at det siste verset var KJEMPEFINT!! At hun ønsker at een dag vil dette barnet komme tilbake, og at hun skal elske det mer enn noe annet!! KJEMPEVAKKERT!!
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2007 #12 Skrevet 27. mai 2007 Desverre....dette gjorde meg bare mer trist.... :'-(
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2007 #13 Skrevet 28. mai 2007 Jeg er enig med Incinta, og synes dette var patetiske greier. Sånt skillingsvisepiss hjelper ingen. Bra at du sier fra MED nick, Incinta, for selv må jeg nok være
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2007 #14 Skrevet 28. mai 2007 Det er feil å si at det ikke gjelper noen. For det hjelper meg. Og flere andre her har sagt at det var vakkert og fint og godt å høre. Men selvfølgelig, alle trenger ikke like det. Men er det ikke bedre å la være å skrive noe da? Istedet for å si at det var "patetiske greier". Hvertfall når du allerede har lest at dette er et sårt tema for mange og at de synes diktet var vakkert. De fleste som "henger" her inne er nok i situasjonen beholde/ikke beholde, men vi er også en del som valgte å ikke beholde, og som trenger å snakke om det i etterkant. -- uten å bli kalt patetiske, eller at det ikke er lov til å angre...
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2007 #15 Skrevet 29. mai 2007 Vakkert og trist dikt..må innrømme tårene kom da jeg leste diktet. Har du skrevet det selv? Lurte på om jeg kunne få din tillatelse til å skrive det ned..
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2007 #16 Skrevet 29. mai 2007 ja, det er nydelig:) Har ikke skrevet det selv nei, så gjør hva du vil med det:) Her er linken også: http://www.poeter.se/viewText.php?textId=244905
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 29. mai 2007 #18 Skrevet 29. mai 2007 Utrolig flott dikt. Syns det er ett dikt som både passer for dem som har tatt abort, å for dem som enda ikke har bestemt seg. Jeg vurderte sterkt abort for en stund siden, da jeg fikk vite at jeg var gravid pga. jeg bare er 15 år. Jeg bestilte til å med time til abort. Så nerme var det... Å jeg husker da, når jeg liksom hadde bestemt meg, at jeg lå å sa noe i den duren som det står i det diktet til vidunderet jeg hadde i meg... Trur det er utrolig mange som føler det akurat sånn. Så, hovedinnlegger: FLOTT dikt.
fremtidoghåp Skrevet 2. juni 2007 #19 Skrevet 2. juni 2007 Helt nydelig dikt! Takk for at du delte dette! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå