Samsover dere - og hvorfor?

[monztah]

Er så nysgjerrig på om det er mange der ute som samsover, helt eller delvis!

 

Vi har ganske nylig begynt å ta snuppa på 1 år opp i dobbeltsenga vår for å sove resten av natta da hun våkner og er urolig. Tidligere har jeg vært fast bestemt på å legge henne tilbake da hun har sovnet, men nå har jeg mer eller mindre "gitt opp" for jeg merker jo at hun sover uten å våkne utallige ganger for å beroliges da hun sover mellom oss i dobbeltsenga. Dette teller masse for meg, og jeg tenker som så at det i biologisk perspektiv er det mest naturlige som finnes. Koselig er det også, med den lille kroppen helt i nærheten! Tok noen netter før jeg sov bra selv da...men synes jeg begynner å få dreisen på det.

 

Hvorfor samsover dere? Og tar dere "alle" forholdsregler, som det med egen dyne etc?

[Mamoffen :)]

Vi samsover og nyter hver natt sammen Nå er lillegutt 14 mnd og vi har samsovet siden han var ca 6 mnd.

 

Dette gjør vi for å svare på lillegutts behov for trygghet og nærhet på natten. Lillegutt viser tydelig at han har behov for å være nær oss, og vi mener det er rett å svare slik på behovene hans. Nær meg har han også fri tilgang til pupp for næring, kos og trøst.

 

Vi tar disse forhåndsregelene: Lillegutt sover på utsiden av meg, senga er skjøvet inntil veggen, han har egen dyne og pute.

 

 

[monztah]

Hei, HI her igjen :-)

 

Takk for svar!

 

Kan jeg spørre hvordan dere gjør det før dere voksne går til sengs? Sover lillegutt helt fint i egen seng til dere kommer? (Her ligger snuppa i sprinkelsenga først, men våkner ofte en eller flere ganger og trenger nærhet for å komme til ro, før vi skal legge oss. Er jo egentlig derfor vi begynte å samsove også, fordi hun sover helt fint da.)

 

Synes forresten det er først nå som hun er så stor at det føles "trygt" å samsove, når hun ikke er så "skjør"...

[Riggis]

Jenta mi er 2 år i september. Vi legger henne i vanlig tid hver kveld - ca. 1930. Hun sover på samme rom som oss enda, vi skal ordne eget til henne i sommer, men jeg tror allikevel at jeg kommer til å hente henne inn til oss når hun våkner om natta. Det er litt forskjellig hva som skjer når vi legger oss. Noen ganger våkner hun (selv om vi går musestille) og da tar vi henne opp dit med en gang. Noen ganger våkner hun midt på natta, og blir hentet opp til oss. Vi er begge enige om at vi elsker å ligge med den lille, gode kroppen mellom oss og høre på alle de gode sovelydene hennes - så det er ikke til noen plage for oss. Men vi skjønner jo også at etterhvert så er jo målet at hun sover i sin egen seng hele natta - det får vi ta etterhvert. Vi begynte heller ikke med å ha henne i senga før hun var 10-12 mndr. Hadde senga hennes tett inntil vår - men nå har vi flyttet den til andre enden av rommet.

 

Det er så mye rare meninger om dette med samsoving - og de som ikke vil ha ungene oppi senga for alt i verden de forstår ikke at noen synes dette er helt OK og koselig (eller omvendt for den saks skyld). Også er det jo trygt og godt for ungen, ingen skal fortelle meg noe annet. Jeg har så gode minner fra mitt eget barndomshjem der jeg visste at jeg alltid var velkommen til å krype oppi senga til mor (far døde da jeg var 4 - men vi samsov da også uten at jeg husker så mye av det). Når jeg våknet og hadde drømt stygt, eller kanskje det var litt kaldt - eller jeg bare hadde lyst på å ligge i den store gode senga. Deilige og trygge minner som gir meg en god følelse hver gang jeg tenker på det, og jeg tror ikke jeg har tatt skade av dette.

 

Hva med sex-livet deres da - spør noen? Hehe - vi får til det meste bare vi vil, og vi har et kjempestort bad som er morsomt å boltre seg på. Alt må ikke skje i senga?

[monztah]

Takk for svar!

 

Lurer veldig på hvor brede senger de som samsover har...vi har "bare" 150 cm bred, føler det blir aaaaaltfor liten plass til at vi kan sove godt.

 

Og det eneste problemet hittil er når vi vil stå opp før snuppa våkner om morgenen (luksusproblem?...hehe) og hun sover så lett da at hun er umulig å flytte over i egen seng uten at det blir skriking. Og da våkner hun jo enda mer...hmmm. Og kan ikke sove i dobbeltsenga alene for da makker hun seg ut over kanten i søvne...

[Lille Bill]

Vi kjoepte en madrass paa 2x2 meter og putta den rett paa gulvet! (Dobbeltsengen staar paa gjesterommet, hehe). Booo legges paa en madrass ved siden av vaar madrass igjen, men kryper stort sett opp til oss for aa faa en pupp eller to i loepet av natta. Det er sjelden spesielt forstyrrende. Og saa er det saa fint aa vaakne med en liten varm klump ved siden av seg synes jeg. (Og jeg er ikke i tvil om at man faar trygge barn av aa moete behovene for naerhet og troest)

[monztah]

Oioi, en 2x2 meters madrass - hvor finner man det???! Det vil jeg med ha...;-).

[tulleku *Oda-06 Alma-09*]

Vi samsover. Har gjort det hele tiden. Når hun var nyfødt var det umulig å få henne å sovne uten å ligge inntill noen, så da ble det naturlig. Så fra hun var 4 mnd sov hun mye i sprinkelsenga si, altså vi delsamsov:)

Så fra hun var kanskje 7mnd begynte hun å være mye urolig om natta, og da har vi funnet ut at istedefor å krangle med henne er det bare å ta henne opp i vår seng.

Hun er nå 9 mnd. Hun sovner ca 20 i sin egen seng, og noen kvelder våkner hun når vi legger oss og da tar vi henne over i vår seng, mens andre ganger går det laaangt på natt/morgenkvist før hun våkner:)

Vi har en seng som er 150, og det går helt fint. foreløpig iallefall...

Ellers så røyker vi ikke, hun har egen dyne og vi har kant på den siden det ikke er vegg på

[Yara]

Vi samsover. Hun legger seg i vår seng når hun legger seg(har sengen intill veggen med grindseng vedsiden av som beskyttelse).

 

Det er deilig! Og så trygt for barnet! Jenta vår begynner i barnehage snart, og da er jeg veldig glad for at vi samsover. Da får hun faktisk de timene på natten nær oss:)

[ff__]

vi sover alle i en dobbeltsneg og en enkeltseng.

fortiden legger jeg lille_f på 2 år, mens pappaen legger hans søster på 6 år litt lenger bort.

egentlig sover hun i egen seng, men kommer inn når hun våkner,, men i en flytte periode sover alle sammen sammen. tror derfor det blri slik fremover, det er mye ksoeligere.

 

med lille_f har vi sovet slik siden han var ganske liten, før det sov han over oss i en hengekøye eller i vognbag rett ved madressen vi sov på på gulvet.

 

hadde jeg fått ny baby ville jeg kjøpt en slik egen madrass til den som er spesilet til å ha i foreldrenes seng...med en liten kant...sånn at jeg følte meg trygg den første tiden...på at ingen rullet over henne/han

[Anonym bruker]

Vi samsover helt. Har gjort det siden vi kom hjem fra sykehuset. Jenta hadde kolikk, og sov urolig alene når hun først tok kveld. Tilværelsen handlet mye om å få sove, både for meg og henne, så løsningen ble at hun sov sammen med meg. Jeg våkner når hun leter etter puppen, gir henne den, så sovner jeg igjen. Veldig herlig. Så føler jeg meg trygg når jeg har henne ved siden av meg. Har aldri vært redd for å rulle over henne. Hun er nå 3 mnd og kolikken har gitt seg, så nå skal vi se om ikke vi får til å legge henne i egen seng første del av kvelden iallfall.

 

Nå er det mest slik at jeg legger meg sammen med henne, til hun har sovnet, så står jeg opp igjen dersom hun sovner godt.