Jeg mistet min lille

[Jordbæret <3]

Er ganske fersk på BIM så jeg oppdaget først nå at det finnes et forum for slike som meg; godt voksne damer som prøver å bli gravid. Jeg prøvde, ble gravid, men mistet. Så jeg slutter meg til alle dere på min alder som prøver... Her er mitt hjertesukk etter den siste uka:

 

Tilbake på jobb igjen etter ei uke sykemelding. Det er akkurat ei uke siden jeg mista babyen min. Det var helt udramatisk og smertefritt, fosteret bare døde og jeg fikk det fjernet på sykehuset. Jeg har blødd lite, men jeg er i veldig dårlig form. Føler meg slapp og energiløs. Kanskje vanlig det.

 

Hadde aldri i livet trodd at det skulle være ei slik psykisk påkjenning å miste så tidlig i svangerskapet. Utenpå viser jeg ikke noe, men inni meg har jeg en vond klump av sorg. Jeg orker ikke snakke om det med noen. Det føles enklere å skrive det her.

 

Jeg var 11 uker på vei, lenger kom jeg ikke. Vi så den lille på ultralyden, den var stor og fin, jeg kunne se både hodet, kroppen og beina, men armene så vi ikke, de lå kanskje inntil kroppen. Legen snakket og forklarte hva han så etter; ”og så ser vi etter hjerteaktivitet, på et slikt stort foster skal vi se det med en gang…”, jeg håpet så at han skulle si at der ser vi hjertet og alt er i orden, men fortsettelsen var ikke slik, men slik; ”…men dessverre, her er det ikke liv. Det er ingen vits i å lete mer…” Jeg ble så lei meg, og jeg så at samboeren min fikk tårer i øynene. Vi fikk med oss et bilde av fosteret som vi skulle ta med oss til innleggelsen. Det var vanskelig å levere bildet fra seg, det var liksom det eneste minnet vi hadde igjen etter et lite liv.

 

Men det kommer forhåpentligvis flere liv, vi satser på å bli gravide igjen så snart som mulig. Vi må bare se framover og ikke dvele ved det som har skjedd.

 

[fremtidoghåp]

Kjempeklem til deg! Klart det er tøft!!! Og 11 uker er slett ikke så tidlig. Tross alt er alle indre organer dannet på den tiden, og fosteret skal bare vokse seg stort. Jeg skjønner godt at du har det vondt og føler sorg! Hadde det vært meg, ville jeg bedt om en kopi av det bildet som nå ligger i journalen, men det er nå bare det jeg selv ville ha gjort, da. For min egen del ville jeg prøvd å trøste meg med at jeg nå har en liten engel i himmelen som jeg skal få møte engang, men igjen: Dette er bare slik JEG tror. Alle må få takle sorgen på den måten som er best for dem.

Selv har jeg også mistet, men mye tidligere, i uke 5.

Det kan ikke sammenlignes.

 

Ønsker deg alt godt!!

 

[Ceres]

Hei Aurora123.

Dette var trist å lese, og føler med dere. Ønsker dere en rask befruktning (med en spire som gløder av livslyst). God klem.

PS. Velkommen til denne debattsiden. Har bare observert trivelige damer her inne (c:

[Dotten]

Huff så trist. Har ikke selv opplevd en SA eller MA, så jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå.

Håper dere får laget en ny sterk spire så snart du/dere er klar for det. Ønsker dere masse lykke til, og skal krysse fingrene for deg

 

En stor varm trøsteklem

[Dolly Duck]

Kjære Aurora123!

 

Vet akkurat hvordan dette er. Fant også ut at den lille var død da vi hadde ul litt uti uke 10. Fikk totalt sjokk, det var faktisk det siste vi ventet da vi kom for å ta duo-test (veldig naivt ja, det ser vi i ettertid).

Vi satt og så på den lille spiren og lo mens legen ble mer og mer alvorlig. Til slutt sa hun forsiktig at noe ikke stemte helt.

 

Unner ingen den beskjeden, det er et stort sjokk og en enda større omveltning. Man har jo så smått begynt å venne seg til tanken om å bli flere når den fryktelige beskjeden kommer.

 

Jeg håper du klarer å komme deg "oppå" igjen etterhvert som tiden går, og at dere lykkes raskt på ny.

 

Lykke til videre, og en stor trøsteklem til deg fra meg

 

[evigoptimist]

Føler veldig med deg - har vært gjennom det samme flere ganger selv. Du har tøffe dager foran deg - tomhet, savn og sorg vil gå hand i hand i uker fremover, men sakte men sikkert vil du nok få trøst i arbeidet med å få en ny spire! Behovet for å komme igang vil kanskje bli altoppslukende - og da er det godt å ha alle her inne og støtte seg til.

 

Håper du blir raskt gravid igjen - og at spiren vokser og klorer seg fast i ni måneder! Lykke til videre !

 

)))) trøssteklemmer ((((

[Gjest]

Det er omtrent som jeg skulle ha skrevet det selv.

Jeg mistet i uke 13 i midten av mars, og det ble også oppdaget på ul. Hadde jo hatt noen småblødninger før det da, men ingen smerter. Hadde derfor en viss uro inni meg når jeg skulle dit, men ble likevel overveldet og utrolig lei meg. Mannen min også felte noen tårer når vi fikk vite at det ikke var noe liv der inne. Jeg holdt tappert maska til alt papirarbeidet var unnagjort, da sprang jeg inn på do og kunne endelig knekke sammen.

Jeg har nå hatt en mens etter dette, og el for ca en uke siden. Kjenner det er godt å komme igang med prøvingen igjen.

Jeg har vært ganske åpen med mine nærmeste venninner om dette, og syns det har hjulpet meg en del å få snakket om det, og ikke minst fått delt min sorg.

Håper du lykkest snart igjen, og at det får en lykkelig utgang.

[Jordbæret <3]

Takk for varme og omtanke. Det er litt rart, men jeg har følt stor trøst i å lese hva dere, helt fremmede mennesker, har skrevet. Jeg, som vanligvis har veldig lett for å snakke om følelser, får ikke til å snakke om akkurat dette med mine nærmeste, men jeg føler at jeg må få det ut på et vis. Da var det godt å skrive om det her. Det er ikke mange steder man kan møte så mange som har opplevd akkurat det samme, og som forstår hva jeg føler. Min søster har opplevd det samme, men hun påstår at hun bare var glad til. Og da kan hun ikke forstå at jeg sørger over å ha mistet.

Vi prøver igjen. Jeg har vært veldig sliten denne uka, og er for så vidt veldig trøtt hele tia, men jeg merker at kroppen begynner å komme seg igjen. Ikke minst er sexlysten tilbake for fullt. Jeg håper at jeg ikke må vente så lenge før jeg tester positivt igjen.

 

Takk for trøstende ord!

Det har hjulpet meg mye.

 

[Cmoi]

Aurora123

 

Trøsteklem, ord er fattige i en slik stund:)

[Modesty Blaise]

Heisann Aurora123. Mitt gamle nick var aurora. Mistet i mars og måtte bytte til noe mer krigersk:-) Derav krimhelten Modesty Blaise...

 

Trist å lese historien din. Man kan aldri forberede seg på å miste. Vi får håpe at du kommer tilbake til ditt gamle jeg og får tilbake syklusen igjen uten at det går for lang tid.

 

Selv var jeg 7+1 da jeg mistet i mars. Var på utskraping og fikk tilbake mensen etter 4 uker. 4 uker senere testet jeg positivt. Jeg er nå 5+2 men har fått blødninger igjen...tar det langt i fra så tungt denne gangen som jeg gjorde forrige gang. Da gråt jeg masse og var langt nede. Ihvertfall noen dager. Akkurat nå så kjenner jeg størst behov for en avklaring på om jeg mister eller ei. Og det kan ikke sykehuset gi meg sier de, vi får vente og se.

 

Lykke til

[bente69;)]

Så trist å lese din historie Aurora:( Håper vi her inne kan hjelpe deg å komme gjennom denne triste perioden litt lettere:) Her inne er det godt å være, selv om jeg selv har hvert her litt forlenge. Det er flust med flotte damer som hjelper til og støtter en så godt de kan. Jeg er hvertfall veldig taknemlig for all den støtten og trøsten damene her inne gir.

 

Håper du får et kort og fruktbart opphold:)

[skifer]

Klem til deg Aurora.

Skifer

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

God klem din vei !

[*lillerosin*]

Vet så alt for godt hvordan det føles. Det samme hente meg. Og jeg var helt uforberedt.

Stor trøsteklem

Og lykke til med prøvinga (som jeg håper går veldig fort)