angra

[Anonym bruker]

Noen her som har angra på at de tok abort og blitt gravid igjen?

 

Jeg angrer og det hadde ikke gjort meg noe om jeg hadde blitt gravid igjen, jeg driter i om jeg blir alene..

 

men fyyy så flaut det hadde vært og skulle fortalt d til de som vet jeg tok abort slik som mamma osv...

 

 

 

[Anonym bruker]

åja - vi er helt like der (nesten)

 

Jeg tok abort i november, og angrer helt forferdelig! Skjønner ikke hva jeg tenkte på. Det er desidert det dummeste valget jeg har tatt i hele mitt liv:(

 

Men vi har bestemt oss for å begynne å prøve igjen denne høsten. Så om det klaffer så er jeg da gravid ca ett år etter aborten. Er jo en stund, men jeg synes fortsatt det blir flaut å dra til legen, fortelle foreldrene mine det osv.

 

Men jeg sa allerede til legen da jeg var der for aborten, at vi kom til å prøve å få barn veldig snart. Derfor ønsket jeg ikke resept på prevensjon, så tror han er sånn halvveis forberedt... Og foreldrene mine, de får syne hva de vil har jeg funnet ut. Jeg vil være 26 år når jeg blir gravid til høsten (forhåpentligvis) og selv om ikke utdannelsen er ferdig, så er nesten alt det andre på plass. Og det som ikke er på plass kan alltids fikses med en liten baby på slep:D

[Anonym bruker]

Bra vi er flere;)

 

Hoff jeg tok abort for noen uker siden da... alle går og maser om prevensjon, fikk den moralpreken på sykehuset av en gammel mann "hvis jeg ikke satt inn spiral KOM jeg til og bli gravid" hehe..

 

Jeg har ikke lyst å begynne med noe prevensjon, har lyst å prøve på sen sommeren igjen, da er minstemann i barnehagen og jeg får forhåpentligvis sommerbaby=) Får håpe det klaffer for oss da;)

 

Utdannelsen min har stått på vent 2år nå, men skal bli jordmor så jeg kan jo se på det som nyttig lærdom!

 

Når alt kommer til alt er det jo barna som betyr noe, ikke hva andre syns og mener el utdannelsen som må vente litt til..

 

HI

[Anonym bruker]

det er ikkje lett ditta her nei! eg tok abort fordi eg og typen krangla og han hadde ikkje en stabil økonomi + at eg studerer...og etterpå føltes det so tomt og ekkelt og eg angret nåke J###i...han har forfærdelig lyst å bli pappa, so han maser litt om å prøve igjen, eg har for min del lyst på baby eg og, og alt ser lysere ut no, men tvilen om at panikken skal gjenoppstå ved positiv test er i bakhaude..dette valget vi herinne har gjort er vanskelig og sorgen sitter i lenger, og ved å bli gravid på nytt har vi håpet om å lindre sorgen, men eg trur desverre ikkje det e slik det fungerer....