er det noen av dere som har erfaring med to tette barn?

[3småskatter:0)]

Hei:0)

Det hadde vært fint om noen som har erfaringer med to tette barn...jeg selv har ei jente på 4 år og en gutt som er 7 måneder,så man kan vel si at de blir to ganske tette barn.

Jeg er litt redd for å ikke strekke til med to så små barn i huset(dette var ikke akuratt planlagt..)

Følelsene mine svinger sånn fra dag til dag....noen dager bare gleder jeg meg en hel haug imens noen dager blir jeg usikker og redd.

Jeg er så redd for at jeg ikke skal være en god nok mor og ikke strekke til.

 

Hadde vært greit å "høre" fra noen med erfaring:0)

 

Klem fra blivende trebarnsmamma:0)

[lisa:-)]

Kjære deg

 

Det er vel endel av forberedelsen å bekymre seg.Jeg har selv ikke erfaring med tette svangerskap,men er sikker på at når babyen kommer så går ting seg til-og du er helt sikkert verdens beste mor.

De to yngste barna dine kommer jo til å få utrolig glede av hverandre,noe som gjør det lettere for foreldrene.

Har noen venner med tvilling-gutter på 5, og de har alltid noen å leke med.

Jeg har selv en gutt på 5,og har ofte savnet en lekekamerat for ham.

-prøv å ikke bekymre deg for mye,

 

mange hilsner fra

[william har kommet =)]

hei du:)

Ting går seg til etterhvert,jeg har 14 mnd mellom mine første.nå har di veldig glede av hverandre:)

hvor kommer du fra?

[3småskatter:0)]

Hei:0)

Jeg bor i Stavanger:0)

Du da?

 

 

[pilt]

Det var som jeg selv skulle sagt det. Har en gutt på 6 år og en til på 7 mnd. Planen var å bare ha disse to, en storebror og en lillebror.

 

Storebror syns det er veldig stas med lillebror og omvendt. Men så skjedde det altså, jeg ble gravid igjen. Hvordan kommer dette til å gå?? Jeg ser for meg at det blir mer slit enn jeg tenkte meg, men det er ikke det som bekymrer mest. Jeg er mer redd for at de to minste da kommer til å knytte sterkere bånd seg imellom og at storebror på en måte blir litt utenfor. Sånn hadde det ikke blitt om det bare hadde blitt de to jeg allerede har. Noen med erfaringer og meninger rundt dette?

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Vi får 2 tette

 

Snuppa er straks 10mnd og jeg er 5 uker på vei.

Det er nok mye jobb den første tida, men de kommer til å få såå mye glede av hverandre

[Amy=)]

hei! jeg kan fortelle deg at det kommer til å gå kjempebra. Har selv 1 datter på 3 år, og en gutt på 2 år. det er 11mnd mellom dem. Dem er like store av vekst, da min datter var født 2 mnd før termin. hun kunne verken krabbe eller gå da lillebror ble født. Jeg valgte og ikke bekymre meg, og heller ta ting som det kom, og det gikk helt fint. Er nå gravid med nummer 3 og tenker at det går nok bra det også. Det viktigste er å spørre om hjelp når du føler at du trenger det. La spesielt den elste få gjøre ting sammen med deg, og ros masse, for å unngå søsken sjalusi. lykke til

 

[Anonym bruker]

okei...skal jeg være helt ærlig så kommer det! Det kommer faktisk veldig ann på barnet du har først og fremst...så kommer det ann på babyen som kommer... Når det er klart så kommer det ann på hvor mye pappan engasjerer seg og er tilstedet...evt hvor mye arbeider han osv... Jeg har to tette...1 år og 4 mnd. For å være ærlig så husker jeg veldig lite fra tiden etter fødselen til nr 2 og frem til hun var 1 1/2 år... Men det skal sies at min mann var mye borte i forbindelse med jobb. OG min første spire var en smule sta og bestemt... i tillegg ble jeg plaget med mye smerter i nakke og hodet, som mest sannsynlig kom fordi jeg var mye alene om ansvaret for barna. I dag ser jeg tilbake og innrømmer at jeg burde sagt fra oftere til min mann og krevd mindre jobb, og jeg burde tatt bedre vare på meg selv, trene og bruke tid på meg...barnevakt etc. I dag er barna mine supergode venner. De deler soverom, og ikke fordi de må... deler leker, diskuterer og lærer seg diskusjonsteknikker på høyt nivå. De kjeder seg aldri, hjelper hverandre, og er så avhengig av hverandre at de nok aldri kunne tenke seg noe annet. Ja, de krangler også, men gu...det er deilig å se hvor glade de blir hvis de blir venner igjen...og klemmer hverandre ustanselig og forteller hverandre hvor glade de er i hverandre... Og de har noen venner som er veldig missunnelige ¨på det fine forholdet de to har... Så det er som med alt annet, mye strev og mye tårer...men når det har lagt seg, er det såååå mye bedre. Har nok tenkt meg bare en denne gangen, men vi vet jo aldri, kanskje det er tvillinger... (men gu...det håper vi da ikke...) Lykke til og ikke tro det blir enkelt, men samtidig, det er da ikke verre enn man gjør det til selv...!!!!!