Gå til innhold

Mistet jenten vår. Infeksjon og abort, noen som vet?


torilip

Anbefalte innlegg

Vi mistet den lille jenten vår i går, 20uker. Det ble for noen dager siden bekreftet at jeg hadde en infeksjon i kroppen, men ingen kunne si noe om hvor den var. jeg dro til sykehuset med store smerter, rier og høy feber og legene sa "ja, noe er galt, og du kan nok forvente at det blir en abort", så ble jeg sendt hjem igjen. Det samme skjedde når jeg dro tilbake neste dag. Jeg var veldig fortvilet, neste natt fikk jeg enda høyere feber og vannet gikk jeg ringte til sykehuset og de sa "ta to smertestillende og ring tilbake om en time". Etter ti minutter kom lille jenten ut av seg selv. Og vi ringte etter amulansen.

 

Jeg føler at jeg har blitt veldig dårlig behandlet av helsepersonell på sykehuset... Og naa maa jeg vente... Er det noen som vet hva sånne infeksjoner kan komme av?

Fortsetter under...

de kan ikke sende deg hjem med truende abort i uke 20 og infeksjon.... da starter de med bredspektret antibiotika der og da!!

 

Er ingen som blir sendt hjem slik som det der, tror sykehuset har gjort seg en alvorlig brøler! Var du på ul og fikk bekrefta liv?

 

Vet om ei i samme situasjon hvor de først trodde det var urinveisinfeksjon, da hun kom til sykehuset ble hun lagt inn hvor de fant ut at barnet var dødt!

 

Legen kan jo ikke si "du kan forvente abort" og så sende deg hjem!!

 

Fikk du ikke sprøyte for å stoppe riene?

 

De gjorde jo ingenting for å redde barnet, 1 mnd til inni magen så hadde det overlevd!

 

Slike infeksjoner kan kommer hvis noe er fremmed, at eks er hvis typen har vært utro så blir miljøet ditt der nede forandret, og du kan få urinveisinfeksjon, sopp osv...

 

kan du ha hatt en stum urinveisinfekjson kanskje? går du med ubehandlet urinveisinfeksjon for lenge er faren for abort stor!!

Jeg fikk påvist det på sykehuset, hadde ikke merket noe til det, de måtte se under mikroskop og greier.. måtte ta 8 pillere for dag i 1 uke!!

Legen sa de var veldig nøye med å behandle slike ting på gravide, grunnet faren det innebar for barnet!

 

Det som skjer til slutt er vel at kroppen til slutt går til angrep, sykdommen skal bort!

 

Takk for tilbakemelding.

 

Når jeg leser tilbakemeldingene så tenker jeg bare at det er mange ting jeg skulle ha spurt legene om, men jeg var liksom ute av stand til å tenke klart. Men legene sa at alt så fint ut med barnet, ul var fin... Når jeg føler meg sterkere skal jeg dra til sykehuset, finne noen å snakke med og få noen svar forhåpentligvis...

 

 

Takk for å svare meg...

 

Fremover nå må jeg bare vente. De sier at jeg skal få et brev i posten etter 2-3mnd der årsaken muligens avdekkes. Ellers vet jeg ikke... samle krefter til å komme igang med hverdagen... Men jeg kommer nok ikke til å slappe av eller prøve å bli gravid igjen før vi vet noe sikkert

Annonse

Dette høres helt hårreisende ut!!!!!

Føler veldig med deg! Håper du kan få hjelp av noen rundt deg, til å gå i dialog med sykehuset om det som skjedde. Slik skal det IKKE være i helse Norge idag!!!

 

Vet at du har det tøft nå - og at du har en tøff tid foran deg.

Bruk oss her inne, så mye du har behov for!

 

))))) trøsteklemmer ((((((

 

Vil også bare si at jeg føler veldig med deg. Dette må ha vært en helt umenneskelig opplevelse! Stakkars deg.

 

Vet du om de skal obdusere barnet ditt? I tilfelle skulle en tro at de ville finne ut hva slags virus eller bakterie som har vært årsaken til dette. Og informere deg om både smittemåte og hva du kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen.

Det er i alle fall viktig at du får god informasjon rundt dette. Du har rett på å få vite hva som har skjedd.

 

Det er utrolig trist å lese om den oppfølgingen du fikk av sykehuset, og om du føler du orker har du all rett på å klage på denne.

 

Klem

Tusen takk for så mye støtte. Det er godt å høre at jeg ikke bare er helt hysterisk når jeg føler meg dårlig behandlet. Jeg skal i alle fall skrive et brev til sykehuset sånn at ledelsen kan få svare for seg... om dette er ment å være praksis eller om det er en rekke tabber som har blitt gjort.

 

Mannen min vil ikke snakke om noe av det som har skjedd, og jeg vil ikke snakke med noen fra sykehuset. Så det er godt å kunne ytre litt frustrasjon her... Takk skal dere ha...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...