Kom ikke nær mitt liv....

[Gjest]

Det er utrolig hvilke veier livet fører oss inn på.. Plutselig en dag kan du våkne og oppdaget at livet slik du trodde det var er blitt forandret..Ett lite blått kryss og alt blir snudd på hodet, verden er ikke lenger den samme, på ett lite sekund er livet blitt helt forandret og du vet ikke lenger hvor du er på vei.

Man trodde alltid at den dagen skulle komme når man var mye eldre, når man var etablert... når man hadde den ene som ønsket å dele opplevelsen og det livet med deg.

Men så sitter du plutselig alene om den store oppgaven du er blitt gitt, på tross av alle andres ønsker har du valgt å ta på deg oppgaven istedet for å ta den "enkle" utveien og feie bort dette nye.

Det er ikke noe enkelt ved det når du står med krysset så klart og blått foran deg og vet at livet aldri mere vil bli det samme igjen, verden vil aldri fortone seg så forunderlig som den dagen du oppdager dette nye, dette store som griper tak i det og gir deg en sprengende følelse som truer med å ta over alt.

Du er alene, men allikevel ikke... Du er ikke bare deg lengre, for inni magen... så vokser dettte nye, dette utrolige.. Noe du har laget uten at du en gang var klar over at det festet seg inni deg..

Kjærligheten fra din elskede forsvant kanskje, men du fikk noe nytt, en større kjærlighet enn du noensinne vil møte i livet noengang.. En større mening med livet enn du noensinne før har følt..

 

Jeg har elsket.. Dypt og fortvilet, så dypt at jeg nesten glemte deg min lille, så dypt at smerten ble dobbel..

Kjærligheten vokste like raskt som du gjorde.. side ved side vokste det.

Dag for dag vokste det ett håp om at jeg kanskje ikke var så alene som det føltes ..

Tårene... Sorgen i hjertet da man forsto hvor dødfødt ønsket om kjærlighet var.. Nei vi var alene du og jeg...

Savnet etter den ene til å stryke så mildt så mildt over en lengtende kropp, en hånd som varmt og forsiktig klemmer rundt din.. Ett kyss på pannen når du kroer deg inntil om natten, en arm som holder deg så trygt så trygt og beskyttende passer på mirakelet inni deg..

du våkner opp alene i mørket og forstår det bare var en drøm.. du er fortsatt deg, med det nye i magen, men plassen ved deg den er tom og kald og tårene smerter og hjertet svir, for straffes skulle du for at det var noe du manglet, du var ikke den rette, den han ville skulle bære dette store.. dele dette med..

Plassen du kjente hånden ligge føles kald, for det var aldri noen hånd der til å passe på dere så trygt og så godt..

Natten føles med ett dobbelt så ensom og det renner så varmt ned dine kinn, den eneste varmen du føler akkurat da...Og du skal gråte det ut av deg, du er tillat å føle og kjenne på sorgen, ensomheten, du skal gråte den ut, som i en vill brølende storm skal du hyle ut smerten, kaste den ut av deg, la den renne rensende ut av dine øyne

 

Jeg ønsket deg bort en stund.. med smerte, sorg og redsel håpet jeg noen dager at du bare skulle være borte når jeg våknet, men så gråt jeg og angret og elsket deg slik jeg var ment å elske deg, de tunge dagene lurte jeg på valget mitt..

Så kunne man kjenne livet som rørte på seg og jeg ba deg om tilgivelse for de stygge tankene, noen dager hatet jeg å kjenne deg, andre dager var kjærligheten for stor til å forstå.

Vi var alene jeg og du, når jeg endelig kunne innse det og godta det var de vonde tankene borte, følelsene rettet seg opp og ble slik de skulle være, da var det ingen tvil mere, det er jeg og du nå.. bare oss to og det er nok, det er alt vi trenger

 

Du rører så mildt på deg under hånden min som for å si .. Jeg er her jeg mamma, det er oss to nå og jeg elsker deg like høyt som du nå elsker meg....Og da vet jeg at alt, alt er verdt det så lenge jeg har deg og aldri skal jeg la noe skje deg min lille for det er oss to nå, nå og for alltid!

 

 

Kjærligheten som ikke vises i øyet bevares i hjertet<3

[Anonym bruker]

Fy faen så fint!!!

Nydelig. Setter ord på alle tankene og følelsene mine.

 

Du er flink:)