Gå til innhold

Dere som fikk deres første barn som 20-åringer +-......


Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei:)

 

Jeg var 21 år da jeg fikk mitt første barn, 24 når andremann kom og er i dag på veg med mitt 3 barn i en alder av 31 år.

 

Jeg føler meg like sprek nå som med de andre graviditetene, men jeg føler at jeg blir fortere sliten siden det er to andre som vil ha mamma`s oppmerksomhet og man har flere ting å følge opp nå enn med førstemann i magen.

 

Jeg fikk den første når jeg var nesten 21år, nr 2 kom når jeg var 23år, å no kommer nr 3 å jeg har bikket 30! Syns det er en kjempe forskjell! Alt er mye tyngre, jeg er leiere å alt er generelt mer pes. Jeg kan ikke si at de 2 første krever så mye, de er jo så store å flinke at det klarer det meste selv.

 

Jeg er klaer til å bli ferdig ivertfall...................

Jeg fikk førstemann da jeg var 21, var nesten 23 da nummer 2 kom. nå er jeg 29 og 3. mann er rett rundt hjørnet :). Jeg synest dette svangerskapet har vært lettere enn de to forrige... slet mye med bekkenløsning med de to første, men har heldigvis sluppet mye billigere unna denne gangen(tror det er fordi jeg er mer bevisst på hva jeg kan gjøre å ikke gjøre)! Har ikke vært noe spesielt sliten heller, har de to små som er flinke å hjelpe til og passer på at mamma ikke gjør noe hu ikke skal gjøre :)

Jeg fikk første når jeg var 16 1/2, nummer 2 like før jeg var 21 og får nummer 3 når rett etter at jeg har blitt 23.

Merker forskjellen på planlegging jeg da. Har blitt mye mer organisert og strukturert .Bekymrer meg for helt andre ting nå. Og det verste er hvem skal være hjemme med barna når jeg og pappan skal på sykehuset for å føde??!

Nå er jeg bare 6+1 på vei med nummer 3 . er kvalm, mye dårlig og trøtt hele tiden. gleder meg til å komme lenger ut i graviditeten.

Annonse

Var 23 år da fikk førstemann. Kan ikke huske det var særlig problemer under det svangerskapet. Var vel sykmeldt siste 3- 4 ukene pga bekkenløsning i kombi med krevende jobb. Men husker egentig selve graviditeten som relativ grei. La på meg ca 12 kg tror jeg, og kiloene rant raskt av meg uten at jeg gjorde noe som helst. (Faktisk "frotset" jeg i potetgull i barseltiden og ammeperioden, fordi jeg hadde hatt så aversjon mot dette under graviditeten, selv om potetgull vanligvis er det beste jeg vet).

 

Nestemann fikk jeg da jeg var 32, nesten 10 år etter førstemann. Husker dette som et langt mer slitsomt svangerskap. Fikk tidlig bekkenløsning, men klarte ikke å takle å måtte gå med krykker før jeg var helt invalid omtrent. Så siste måneden gikk jeg med krykker, de gangene jeg orket meg ut. Var sykmeldt hele svangerskapet (først pga blodtrykket, så bekkenløsningen), men hadde en kort periode med aktiv sykmelding før jeg måtte legge inn årene helt. Merket også at var blitt eldre etter fødselen. Det tok lengre tid før kiloene forsvant, og trettiårs-tillegget begynte å merktes.

 

Nå i dette her siste svangerskapet over 5 år siden forrige, så opplever jeg svangerskapet som fysisk tungt og noe jeg gleder meg til å bli ferdig med. Var ikke planlagt med sistemann (men det har jo i grunnen ikke de andre vært heller). Vært sykmeldt hele svangerskapet med unntak av de to første månedene, først pga ekstrem kvalme, mye usikkerhet omkring fosterets vekst ol. og nå pga bekkenløsning som jeg merket kom mye tidligere enn ved de forrige svangerskapene. Legger på meg mer også tror jeg, magen virker større, og har vært plaget med kynnere hele svangerskapet. Nå i den senere tiden har kynnerne vært så ekstrem at jeg ble lagt inn til observasjon på sykehuset. Fått beskjed om å ta det helt med ro, for å unngå å provosere frem noe unødvendig. Legen ville av den grunn ikke henvise meg til fysioterapeut spesialisert på bekkenløsning, fordi det ville bli for anstrengende. Så ja, jeg synes absolutt det blir tyngre. Satt på spissen antar jeg at jeg er et klassisk eksempel på at naturen selv sier i fra at det lønner seg å være "ung og sprek" når man skal ha barn. At det er en grunn til at naturen har innrettet seg slik den har gjort; dvs at det er en grunn til at kvinner mister sin fruktbarhet etterhvert.

  • 2 uker senere...

Jeg fikk første når jeg var 20, andre når jeg var 23 og jeg rekker å fylle 26 før jeg får neste, så jeg merker egentlig ikke så mye forskjell, selv om hvert svangerskap har vært helt forskjellig. Første gang var jeg kvalm i 16 uker, andre gang sov jeg de første 8 ukene, men nå merker jeg egentlig ikke annet enn at puppene snart sprenger ut av bh'n... Jo, jeg har tissa på halvtimesintervaller i 9 mnd hver eneste gang... På slutten var det så ille at jeg vurderte tena lady!;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...