April: I grunn er eg sinna...

[solstjernen - seksbarns mor]

Sent i går kveld får eg melding av ei venninne fra sveio - der me bodde.

At hennes mann hadde vore oppom x-en min og "stakar gutten min - det er jo helt gale, kossen går det egentlig med han"

 

Hjerte mitt hopte som bare det i brystet, det gjorde nesten vondt. Og skikkelig vondt i magen. Eg svetta og frøys om en annen.

 

Måtte ringa til denne venninne og spør hva hun mente - og fikk beskjed at x-en min hadde vore i en kolisjon der guttungen min var med i bilen.

Hu sa at gutten min hadde blåveis og et plaster i fjeset og han såg ikke heilt bra ut syns hu.

Forta meg å ringa x-en min som ikke skjønte koffor eg var så bekymra. "det er bare et lite skrubbsår"

 

Men hallooooo, han er en gutt på 9 år - og han syns sikkert det var mye mer dramatisk en han voksne.

 

Skal hente han om noen timer - og skal høre med gutten selv kossen han har det og om han har vondt noen plass. Da kjøre eg han til legen med en gang. I grunn så syns eg x-en min skulle tatt han til lege uansett - det er dei skadene me ikke ser som er skumle.

 

Kan ikke skjønne at han ikke forstår at eg blir redd... og sint....

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Skjønner godt du er sinna, jeg! Nå vet jeg jo ikke hvor alvorlig det er, men dersom det er sånn at han (gutten) faktisk har fått sår i det hele tatt så er det jo ikke bare, bare. Dama til en kollega kjørte kraftig nok på en bakfra i helgen (sånn at bilen ble kondemnert) og hun fikk ikke en skramme....? Men (og nå er jeg kanskje litt stygg - du får overse det hvis det er helt feil) utfra det du har fortalt om den mannen så virker han jo ikke som den skarpeste kniven i skuffen....

[solstjernen - seksbarns mor]

Du var ikke stygg Yaddaline - har hatt to samtaler med han i dag og der han ikke klarer å la være å bli irritert på meg for eg ba han om å heller gi meg beskjed om det skjer noe slikt igjen. Så slipper eg å engste meg om noen forteller meg litt om det som har skjedd. Ingen som hadde vist kossen det hadde gått med dei i bilen.

 

Han har ett sår under øyet, litt blå ved kanten på øyet og han har vondt om han kniper øyet hardt sammen. Men ellers tar han alt helt bra - snakker om det på en fin måte så kanskje han ikke syns det var så skremmende.

 

Heller morinstinktet mitt som tok overhånd - vil jo ikke at barna våre skal skade seg og eg klarer ikke alltod å tenke på det beste. Eg blir veldig pessimistisk noen ganger... tenker at det værste kunne skjedd.

[Monica *rosa og blå*]

Off, skjønner virkelig hvorfor du ble sint, trodde det var opplagt at man ringer å gir beskjed når slikt skjer! Å at ikke man får vite det av andre!!

 

Men håper han har skjønt tegninga nå, og at han ringer hvis noe slikt skjer igjen (håper for all del at han slipper å gjøre d)

Og bra at det gikk bra med gutten din!!

[**synne**]

Nei, vettu hva??!! Hadde blitt sinna jeg og!! Sånnt er jo ikke noe man holder skjult for en mor!!! Alvorlig talt! -Godt han er x, sier jeg bare..!

 

Bra at det står bra til med gutten din! Håper det ikke dukker opp noe mer!