Har hatt en helvetes nattevakt...

[Blåbærmuffins]

Var en mann som døde i armene mine, kunne ikke gjøre noe. Herregud så trist, og samboer er borte så ingen å prate med. Begynner seriøst å revurdere yrkesvalget mitt når sånt skjer...

[*tybber*]

Å herregud, så forferdelig!! (

Skjønner godt du revurderer yrket ditt da.

Men det finnes vel mange positive ting med det òg?

 

Er glad jeg jobber i bhg jeg! Nå vet jeg ikke yrket ditt, men tror ikke jeg hadde taklet det uansett, hvis det var fare for at mennesker kunne dø i armene mine! Tøff er du!! )

[Blåbærmuffins]

Huff ja. Er jo egentlig veldig glad jeg valgte sykepleie, men når det skjer sånt så lurer jeg litt på hva jeg driver med. Er andre gang det skjer med meg og jeg er ikke ferdig på skolen engang!

 

Men, men.. opplever jo veldig mange fine ting og det er en god følelse å hjelpe mennesker så det veier nok opp for alt det vonde jeg sikkert kommer til å se.. :-)

[*tybber*]

Huff, 2. gang òg ja! Som sagt, synes du er tøff jeg!

Vet med meg selv at jeg ikke hadde klart det!

 

Håper du får snakket med noen om det da, ikke godt å gå med det inni seg!

Håper du får en fin søndag Bebis*snart?! )

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Huff jeg vet akkurat hvordan du har det. Har opplevd å finne pasienter døde på vakt jeg. Og det er ikke noe særlig! For da døde de jo alene... Men vi har vært flinke å snakke om det på jobb, legen som kom å erklærte pasienten spurte også hvordan det gikk med meg, så vi passer godt på hverandre. Men så jobber jeg på en plass hvor vi ikke forventer døde pasienter heller da..

 

Men det er livets sirkel. Noen kommer, andre går.. I blandt må man være så kynisk for å komme seg igjennom dagen..

 

Skjedde dette i praksisperioder, eller i arbeid? Synes de burde tilbudt deg samtale siden du ikke er ferdig utdannet ennå (eller er veldig fersk som jeg var)

[Blåbærmuffins]

Er i praksis på kirurgisk avd, men det skjedde ikke der. Tok en ekstravakt på medisinsk avd. Var ikke noe særlig nei. Var helt alene og kunne jo liksom ikke bare hive mannen fra meg og løpe etter hjelp. Skjønte jo hvor det bar så ble sittende med han til han døde. Ropte på hjelp så de andre kom jo med engang, men da var han allerede død.

 

Synes jeg burde fått en samtale ja.. Prøvde å snakke med en av sykepleierne etterpå. Sa jeg syntes det var en trist og ganske ekkel situasjon, men virket ikke som han forsto helt at jeg trengte å prate litt om det. han liksom bare smilte og sa "ja er jo trist når sånt skjer.."

 

Men, men.. har fått prata med samboer på telefon iallfall og det hjalp. Snille mannen min )

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Huff, De burde tatt seg en samtale ja... Sykepleieren budde sett såppas at du hadde behov for samtale mener nå jeg..

 

Håper du har det bedre nå..

 

stor klem

[Blåbærmuffins]

Jada, går fint nå. Var "heldigvis" en gammel mann som ikke hadde det så bra fra før, så var kanskje godt for han å slippe mer smerter og elendighet.

 

Stor klem tilbake! )

[Gjest]

Sender deg en klem jeg! Ikke noe kjekt når slike ting skjer. Har vært borti en lignende episode. Kan du ikke ta kontakt med sykehuspresten? Mener han eller hun er til for slike episoder også!

Godt du fikk nakket med mannen din, det er viktig å få ting ut!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Sender deg en stooor trøsteklem! Det må ha vært en kjempetrist opplevelse. Håper det går bra med deg etter forholdene. Du er kjempetøff!