Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #1 Skrevet 19. mai 2007 En venninne av meg sin sønn skal starte på skolen no og har akkurat fått vite at han har adhd. Han er en ekstremt urolig barn... det kribler i kroppen hans sier han.. mammaen hans er veldig opptatt av at han ikke skal få noe medisin.. pga bivirkninger osv.. hva gjør dere?
Gjest Skrevet 20. mai 2007 #2 Skrevet 20. mai 2007 Jeg ventet med medisin til ca et halvt år før han skulle begynne på skolen. Nu går han på medisiner og skal begynne på skolen til høsten. Jeg angrer på at jeg ikke begynte før, for gutten min har fått et mer meningsfylt liv nu. Han har fått flere venner og han holder på vennene. Han har større konsentrasjon og utholdenhet. Han har også hatt ei enorm utvikling på språket og motorikken. Her er det bare positive tilbakemeldinger. Det eren bivirknong vi har merket å det er matlysten. Han får en pakke med kaloridrikket pr dag. Funker kjempegreit.
Gjest Skrevet 20. mai 2007 #3 Skrevet 20. mai 2007 Jeg vil si jeg også har vært skeptisk til medisiner og lest meg igjennom bunker med papirer om dette. MEN en ting jeg har fått tatt med meg videre fra denne siden er at jeg leser om de foreldrene som kan la barnet få medisin i skoledagene å velger å ikke gi i helger og fridager. Bivirkningene har også vært min største frykt og er fortsatt, men å lese her om andres erfaringer om hvordan barna er og har det med medisiner har gitt meg litt trøst i det at min gutt vil fortsatt være min gutt med medisiner. Skal ikke se bort i fra at når tiden kommer at medisiner vil bli et alternativ på skoledagene.
Gjest Skrevet 21. mai 2007 #4 Skrevet 21. mai 2007 En liten kommentar til Angelica Ser du skriver at "min gutt vil fortsatt være min gutt med medisiner". Jeg kan ihvertfall si at slik jeg har det her med gutten min så blir han nesten enda mere min gutt MED medisiner Uten medisiner føler jeg at jeg mister mye kontakt med han og han blir mer fraværende for meg, mens med medisiner får jeg den rene kooooosegutten som jeg kjenner fra før Tror ikke du skal bekymre deg for at du "mister" den han er
Gjest Skrevet 21. mai 2007 #5 Skrevet 21. mai 2007 Nei, jeg har ingen erfaringer med medisiner ennå, men fra å ha vært veldig skeptisk til å lese erfaringer her så har jeg blitt mer åpen ang dette. Det er alltids mye tanker og bekjymringer ang dette, for meg nå er det liksom difust å tenke på han med medisiner siden vi har jobbet mye med det å få ting til å fungere i hverdagen, sammtidig så husker jeg her inne som fortalte om gutten sin før og etter, før hørte hun alltid gutten kom rablende oppover trappen og etter hørte hun ikke at han gikk i trappen og det for meg er akkurat slik jeg har det, han høres alltid så det å oppleve å ikke høre han blir litt rart. Uansett er det mange tanker og jeg juger hvis jeg sier at dette ikke har kjørt hode mitt, alle papirer,tanker og alle distanser man skal forholde seg til.
Gjest Skrevet 21. mai 2007 #6 Skrevet 21. mai 2007 Skjønner deg godt:) Jeg hadde mine tanker og tvil da vi bestemte oss for medisiner. Men, du kan jo avtale med deg selv og gutten at dere prøver en tid med medisiner. Dere kan jo bare slutte med dem dersom dere føler at det blir "feil". Det har dere full mulighet til. Selvom BUP evt sier at han bør medisineres så er det dere som til slutt avgjør om dere vil det eller ikke.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 21. mai 2007 #7 Skrevet 21. mai 2007 Dersom ungen kan ha nytte av medisin for å fungere bedre, synes jeg at det er for barnemishandling å ikke gi han dette. Da handler det om moras beste og ikke ungens.
Gjest Skrevet 22. mai 2007 #8 Skrevet 22. mai 2007 Dersom ungen trenger medisiner og får det, får moren det bedre (og ungen), og når moren får det bedre får også ungen det bedre En skikkelig runddans :0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå