Prøvingen og sexlivet....

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har forsøkt å bli gravide i lang tid, mer enn 2 år. 1 MA og 1 SA har det blitt på veien. Nå begynner jeg å kjenne at jeg er lei av at sex så lenge har vært omtrent ensbetydende med baby laging. Det er tross alt intenst når det står på å passe på å ha sex annen hver dag over de riktige periodene. Med uregelmessig EL betyr det at vi må begynne helt fra dag 7, og det er ikke lett å tenke på annet enn at "nå må det vel snart klaffe" som er lik "få spire i magen". Er det noen her som har gode råd for å unngå denne onde sirkelen som fort dreper lysten?? Jeg tror vel det beste vil være å legge bort både EL strips tester, temperaturmåleren og det meste, men det er jammen ikke lett.....Det lurer hele tiden i bakhodet. Sukk !

[Anonym bruker]

Så lenge du bruker EL-tester (som slår pos. ut) er det vel ikke noe poeng i å ha sex annen hver dag?

[Oh'rly]

For min del er jeg bare misunnelig på deg som har sex i det hele tatt. Har ikke sett rumpa på en mann på det jeg kan huske! Men sånn er det å være singel prøver :-p

[Agne]

Vet hva du snakker om, er inne i 24. pp. Det er utrolig stressende og ikke minst så er det drepen på impulsiteten dette, vi damer er jo av den formening at vi ikke vil gå glipp av en pp og da må vi jo spare på gutta slik at de makter nåe vi har el.... Det nytter ikke for meg å si til meg selv at jeg ikke skal følge med i syklusen, det er helt umulig det. Jeg, som du, har utrolig mye rot i syklusene, fra 23 dager til 37

[Anonym bruker]

EL testene slår sjelden og aldri ut. Så jeg stoler ikke på dem. Selv da jeg trodde helt sikkert at jeg hadde EL og faktisk ble gravid, ga ikke EL testen noe klart svar. Så derfor annen hver dag....

[Dolly Duck]

Jeg forstår kjempegodt hva du sier!

 

Har selv vært prøver 1,5 år, er blitt 2MA og 1SA ut av det. Blir fort gravid, men mister. Har nettopp funnet "feilen", men nå blir vi ikke gravid lenger...

 

Det hjalp oss å si til oss selv at "nå legger vi prøvingen på hylla" noen måneder. Vi lot som vi ikke var prøvere. Når el dukket opp, ble det faktisk litt mer spennende.

 

Men jeg er iferd med å gi helt opp nå. Orker ikke mere. Kjøpte meg hund i helgen i stedet. Han skal hentes om en uke eller to. Jeg vil ha "livet mitt" tilbake (har hatt hund før). Har stått på stedet hvil i 1,5 år fordi vi jo har ventet på dette nurket som aldri kommer uansett. Nå er det nok. Jeg kutter ut konsentrasjonen omkring prøving, og så skal det handle om valp fremover. Kanskje jeg blir gravid, kanskje ikke. Uansett er jeg iallefall dritt lei av meg selv og mine idiotiske forhåpninger hver måned. Jeg ender opp med nederlag og følelse av å være gammel og utgått på dato hver gang tr kommer. Nok er nok.

 

Denne pp for eksempel har vi hatt utrolg mye sex (pleier ikke det), og jeg kjente at jeg ble gravid. Det har jeg ikke kjent før. Så jeg sa til min kjære at vi må krysse fingrene for at den sitter. Selvsagt gikk det bare noen dager til alle symtomer sakte forsvant...

Nå sitter jeg her - en dag over ikm - uten ett eneste symtom, og bare venter på dritten. Skal jo være forsinket også nå... Bare for å stresse meg ekstra. Nei, jeg må komme meg gjennom denne uken slik at valperabalderet kan starte heller. Det klarer jeg i det minste å forholde meg til...

 

Lykke til. Dette ble lenger enn meningen var, men jeg håper du klarer å få det til og slipper å gi opp. Det hender jo med de aller fleste, så man har jo i det minste gode odds! =)

 

Klem fra