Hjemmevørende med 2 barn i barnehage... Hva mener du om det?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som går på skolen, et på 5 som har 100% plass i barnehage og et på 1,5 som jeg har fått 50% plass til i barnehage da han trenger å sosialisere seg mer med andre barn. Hun på 5 år har korte fine dager i barnehagen, og det vil også den minste få til høsten. Deilig å slippe dårlig samvittighet når de er litt småsyke ovenfor arbeidsplassen.

Mannen min tjener godt, og vi har ikke behov for to inntekter. Sikkert provoserende for mange, men jeg har ikke alltid vært så "heldig".

Synes det er mye å gjøre, jeg da. Innkjøp, husvask, klesvask osv. Jeg gjør 100% av alt hjemme, han jeg er gift med jobber myyyye....

 

Hva tenker du om mitt valg???

 

 

[børdi]

det er ditt valg det:-)

Deilig å kunne ha muligheten til å gjøre det en periode....:-)

kose deg...

[Carnivale]

Syns det høres deilig ut jeg

[Mamma'n til gutta boys™]

Syntes det hørtes kjempeflott ut, jeg! Mange som skulle ønske de kunne ha det sånn :-)

[april 06;) + mai 09*]

Hørtes deilig ut, og på mange måter lurt. Jeg tror definitivt at mange forhold ryker fordi begge sliter seg ut på jobb og hjemme. Og kanskje viktigst av alt etter mitt skjønn- flott for barna å slippe lange barnehagedager, samt å ha mammaen sin der når de trenger det, ved sykdom, skolegang osv.

 

MEN; jeg mener og at livet er langt, og at man skal leve lenge etter at barna har blitt 10 år og ikke trenger hjemmeværende mamma lenger. I dagens samfunn er det lett å føle en kommer på bakkant i forhold til jobb dersom en tar 10-15 år helt fri fra arbeidslivet. Jeg er ikke spesielt feminist, men med 50 % skilsmisse-statistikk er det jo synd at hjemmeværende kvinner havner i en dårlig situasjon dersom ekteskapet ryker. Og like fullt tror jeg at alle trenger å føle at de gjør noe som blir satt pris på, er viktig og verdsatt. Selvsagt er husmorrollen det, kanskje den viktigste av alt. Men man får kanskje etter en stund lite feedback på nettopp det av de hjemme, og etter noen år føler en kanskje at det blir litt lite stimulering og lite voksenkontakt. Jeg hadde ikke følt at jeg fikk utvikle meg nok med å bare gå hjemme, og jeg tror barn har godt av stimulerte foreldre som utvikler seg i takt med samfunnet. Men alt er jo hva en gjør det til.....

 

Vi ender trolig opp med at jeg maks jobber 60 %, eller at jeg tar en fleksiobb, har hjemmekontor el. lignende. Har skrevet masteroppgaven min på kveldene det siste året, mens jeg har vært hjemme med tassen, og det har vært fint for meg. Kunne tenkt meg å være hjemme 100 % med gutten min videre (minst til han er 2 år), men han trenger å være med andre barn nå, er lei seg fordi han ikke får nok stimulering. Vi takket ja til 60 % barnehage fra høsten av, da er han 16 mnd. Blir altså 3 dager i uken, med ca 6 timer de dagene.

 

Skulle ønske jeg levde slik jeg tror vi er tilpasset: å bo i noen stråhytter på et jorde og mye interaksjon med andre barn og voksne på tunet. Slik at kvinner kan være med kvinner og få stimulering og voksenkontakt, jobbe på jordet osv, sat at barna får leke sammen, men finne mammaen sin når de vil. Men slik er jo ikke livet her, og dermed må man velge enten jobb og barnehage eller barna. Synes det er trist jeg!

[Anonym bruker]

Er så utrolig enig med deg, april 06! Føler også at det hadde vært deilig å komme ut i arbeidslivet igjen. Mitt dillemma er at jeg har en høyskoleutdannelse og videreutdanning innen et område jeg ikke makter å fortsette å arbeide innen. Jeg vil med tid og stund kanskje starte på en ny utdannelse eller prøve meg innen et annet yrke, men vet ikke hva det skal være ennå...

 

Altså, jeg er snart 35 år og vet ikke helt hva jeg skal bli;)

 

Takker for støtte og forståelse, dette er et valg som jeg tar opp til vurdering hvert halvår fremover. Dessuten er jeg innom nav av og til og sjekker om det er interessante små stillinger ledige her i Fredrikstad..!

 

hi

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det på denne måten. Men det er bare fordi jeg ser det fra mitt ståsted og min plass i livet.

Mener mye kommer an på hvordan man bor, hvor man bor, tilbud i nærmiljøet,om man har andre hjemmeværende venninder o.l., hvor mye partneren jobber osv.

Hadde jeg bodd litt avsides med ingen tilbud for voksne med små barn, ingen venninder med små barn hjemme på dagtid, en mann som jobbet mye og jeg ville hatt ansvaret for barna det meste av døgnet,husstell og innkjøp og hele pakken ville jeg nok hatt barna deltid i barnehagen. For at unga skal få være med andre barn,blir tungt for store å små å traske sammen hele dagen uten å få input fra andre.

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres veldig fint ut. Skulle gjerne hatt det slik som deg:o)

[Anonym bruker]

Jeg synes du er heldig anonym!

 

Dersom 5åringen trives med å være i barnehagen, er det jo bare stas - og nå som jeg selv har nummer 2, ser jeg at H*n er mye mer rastløs enn sin storebror, så på mange måter virker det utenkelig at h*n skal være hjemme like lenge som førstemann, kanskje er ikke 1,5 år en så dum alder å starte barnehagen på... Jeg vil forsøke å ha minsten hjemme i et år til likevel da, men det er jo forskjell på både barna og oss foreldre.

 

Synes ikke det er provoserende, og sålenge du trives med det valget, synes jeg du skal forsøke å nyte det så lenge du kan

[Anonym bruker]

Synes at du er kjempe heldig!!

 

 

Jeg det samme som du i hverdagen i tillegg som jeg jobber 100%. Det er slitsomt det!

[Anonym bruker]

Må si jeg er gledelig overraska over alle de positive tilbakemeldingene du fikk. Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg "oi, her blir det kjeft å få."

 

Jeg er i en lignende situasjon for tida, og går helst litt stille i dørene med det. Det er lite akseptert at folk ikke har lønna arbeid. Er glad for å høre at det fins flere som meg.

[Mille**]

Så lenge du selv er fornøyd med det så syns jeg du er heldig. Jeg er også hjemme for tiden, men gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Drømmen er 50 % stilling når barna er små, men må nok opp i 75 %.

[Anonym bruker]

Så lenge dere har råd, synes jeg det hørs fornuftig ut, bra for deg og ungene også. I tillegg kommer mannen hjem til middag, rent hus, og vaskede klær. Jeg unner deg dette, ungene, mannen, så hvorfor ikke. DU/dere er heldige :-)

 

Problemer kan midlertid komme. For å nevne noen:

1. Du blir lei av å gå hjemme. Til sist går det utover mannen og ungene at du er lei og sur.

 

2. Du har ikke noe fast å gå til. Ingen kollegaer, ingen firmafester, ikke noe "å snakke om" siden du ikke er i arbeidslivet. Hva har du å snakke om når du går hjemme og støvsuger hele dagen???? Altså, kan bli et problem med å kommunisere med andre som holder intellektet ved like ved å være i jobb.

 

3. Du kan miste verdifullepensjonspoeng. I stat og kommune må en ha jobbet 35 år(tror jeg) for å få pensjon. Viss ikke er det ut i minstepensjon. Viss du blir for lenge hjemme med ungene kan du miste verdifulle arbeidsår med tanke på inntekt som pensjonist. Husk at du skal leve 20 år etter du er pensjonist også.

 

4. Du har ikke noe å være "stolt" over. Å være hjemme med barn er livsviktig, men siden de går i barnehage er de ikke hjemme likevel. Nå henter du de tidlig da, så de er heldige sånn sett. Det kan en ikke i vanlig jobb. Men viss en ikke kan vise til noe, viss ikke mannen din kan være stolt av deg, kan det lett by på problemer for dere..... En må være likestillte i et forhold viss det skal funke 100 prosent.

 

5. Det kan bli kjedelig i lengden. En blir altfor opptatt av små detaljer, gå på cafe, rydde, organisere vennebesøk osv. ned i minste detalj pga. at en har MYE tid til overs. Altså, mye unødvendig arbeid.

Ja ja, dette var bare noen motargumenter mot å være hjemme..... jeg synes likevel du har attt et riktig valg-så langt iallefall.

 

Kos deg :-)

Klem

[Anonym bruker]

Jeg sitter med samme tanker selv, så jeg respekterer valget ditt 100%.

Pjokken skal i barnehage fra høsten av, og jeg vurderer å fortsette å være hjemme mens vi prøver å få et barn til. Vi lever ikke fett på kun mannans lønn, men vi klarer oss fint.

 

Spørsmålet mitt til deg er:

hva slags reaksjoner får du fra folk når du forteller dette? Jeg er redd for å bli stemplet som lat osv. Vet at jeg ikke skal bry meg om hva andre sier, men vi har jo bare ett barn fra før.. du har 3..

[Anonym bruker]

Har det vel som plomma i egget da ja

Jeg kunne så sårt trengt barnehageplass til vesla for jeg går på skole, og er alene. Istedenfor må jeg til høsten reise på andre siden av byen å bruke 45 min ekstra om morran til kjøring..bahh...(til dagmamma)

Så jeg skulle vel ønske barnet mitt fikk barnet ditt "sin" barnehageplass...men men..

[Anonym bruker]

Tror noen misforstår litt her:) Har ikke planer om å være hjemme resten av livet, da! Bare misunnelse. Klart jeg kan engasjere meg i masse, politikk, miljø og økologi samt at jeg holder meg oppdatert i faget mitt. Er ikke helt grønnsak selv om jeg er hjemme kanskje 12-18 mnd lengre enn deg, anonym.

Du kunne sikkert ønske du kunne velge selv, hahaha!!!!!!

 

HI

[trompetisten]

Sikkert kjempegodt så lenge man trives med det

Hadde ikke vært noe for meg, trenger å jobbe jeg. For min egen del.

 

Likevel synes jeg det er litt urettferdig at du sitter og tar opp barnehageplass, i forhold til de som virkelig trenger plassen. Hvis det da ikke er full barnehagedekning der du bor.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke full dekning, så jeg har helt klart litt samvittighetsproblemer...! Men jeg tror ikke det drøyer mange månedene før jeg er i gang med jobb/ (egen virksomhet) eller utdanning.

Regner med at jeg har funnet ut av det innen januar! Gir meg selv litt tid. Som jeg sa i et innlegg over, så har jeg en jobb å gjøre når det gjelder "å finne veien videre"!

Har tanker om å starte en virksomhet med tiden som vil kreve meg 110%, og det matcher dårlig med min manns arbeidssituasjon og 3 barn, dermed tar jeg det litt med ro den nærmeste tiden slik at barna får det de trenger.

De er faktisk det ALLER viktigste for MEG. JEG og mine behov setter jeg i annen rekke. Håper at det er flere av dere (som har økonomi til det) som tillater seg å ta MASSE hensyn til de små!

 

Takk for alle svar, og ja, jeg ser hva dere mener alle sammen. Kan tidels være enig, men alle familiesituasjoner er ulikt sammensatt og det viser seg at noen er svært forutinntatt og har et nedlatende syn på kvinner som velger tradisjonelt (om enn på en litt mer "moderne" måte)!

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat slik et år jeg nå! Jeg har jobbet hvilende natt og har kost meg hjemme på dagene! Helt luksus syns jeg! Storesøs på 6 har 100% og lillesøs (nå snart 2) har 60% i bhg. Begge stortrives i bhg. Aldri stress på morgenene og gjennomsnittlig 5 t i bhg pr dag. Dessuten lett å ta fri noen dager feks for å reise bort (verre når de skal på skolen). Og det beste av alt:alt husarbeid, handling og ærender gjøres ferdig på dagene mens barna er i bhg!

Både du og barna dine er kjempeheldige, kos dere!

(ulempen er selvfølgelig at pappa er mye borte, det kan også være tøfft innimellom!)

[Anonym bruker]

Det var veldig godt å høre fra en som har gjordt det på denne måten! Hvordan har de rundt deg reagert, da?

 

Har akkurat bestemt meg for å søke på en 20% stilling jeg nå. Da jobber jeg evnt hver tirsdag, og har mulighet til å handle og ordne forskjellige ting uten barn på torsdager og annenhver fredag!!!

 

Superdupert, også får jeg en liten lønning;)

 

HI

[Anonym bruker]

Har aldri fått annet enn positive tilbakemeldinger, jeg:) Jobber i sosialsektoren, kvinnedominert yrke, og de fleste jeg kjenner er el har vært småbarnsmødre så de vet hva det dreier seg om!

Ikke ha dårlig samvittighet for at du prioriterer barna dine! Men sikkert greit hvis du får en 20% - da kommer du deg litt ut!