Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #1 Skrevet 19. mai 2007 sliter veldig etter jeg tok mannen min på fersken med en kollega på julebord . Det har gått 6mnd siden det skjedde, og jeg var 6 mnd gravid. Han var helt knust og lovte bot og bedring, men jeg er ikke så lykkelig lenger. Hva skal jeg gjøre, lille jenta vår fortjener jo en familie.
Harald Ripultfør Skrevet 19. mai 2007 #2 Skrevet 19. mai 2007 Huffameg... Jeg vet ikke hva du skal gjøre jeg.. Men jeg syns virkelig synd på deg! Kanskje dere bør gå å snakke med noen profesjonelle sammen? Ikke lett å ha opplevd noe sånnt tror jeg, og alikevel skal fortsette som par etterpå! Lykke til! Stor klem fra meg!
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #3 Skrevet 19. mai 2007 velkommen i klubben. Har også opplevd at mannen min har vært utro, opp til flere ganger faktisk. De fleste vil oppfordre oss til å kaste ham ut, men det er jammen ikke lett når man elsker en person. Har det skjedd før? Var det sex med i bildet?Elsker du han? Elsker han deg? Vil han fortsette? Vil du? Angrer han? Viser han deg respekt på andre måter? er han kjærlig?
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #4 Skrevet 19. mai 2007 jeg tok han med buksene nede for å si det slik. Tror ikke han har vært utro før, men man kan jo begynne og lure. Vi hadde det jo helt topp trodde jeg. Han angrer seg som bare det, og han viser meg respekt på alle måter. Problemet har vært at han alltid vært veldig sjalu. Hele familien hans veit om utroskapet så jeg har hatt god støtte der også. Jeg veit han skjemmes.
Gjest Skrevet 19. mai 2007 #5 Skrevet 19. mai 2007 Han var veldig sjalu, ja... Det finnes et ordtak som sier at det bare er tyver som tror alle stjeler.. HVis forholdet skal ha en sjans blir du nødt til å tilgi 100% (og dermed aldri dra det opp i krangler eller feider seinere) og han blir nødt til å stille med helt åpne kort. Har dere diskutert terapi? Det virker for mange som en overdrivelse, men ofte trenger man hjelp til å komunisere etter noe sånt. Lykke til uansett hva du velger.
Gjest Skrevet 19. mai 2007 #6 Skrevet 19. mai 2007 Nå er dette sikkert ikke rette stedet å spørre (og Hi, jeg beklager for å skrive dette på tråden din, da det er et alvorlig tema) men jeg bare lurer, hvor går grensen ved utroskap for deg anonym kl 20:46? Og for å svare HI også. jeg tror ikke jeg vil anbefale at dere går fra hverandre dersom dette var en engangsforeteelse. Men dere kommer nok til å trenge litt profesjonell hjelp. mye samtaler og masse arbeid for å vinne tilbake noe av tilliten dere mellom. Jeg vet ikke helt hvilke råd jeg skal komme med utover det så jeg velger å la være og heller ønsker deg lykke til og håpe på det beste.
Gjest MMJ Skrevet 19. mai 2007 #7 Skrevet 19. mai 2007 Oi... Jeg hadde ikke klart å tilgitt jeg, tror jeg. Hadde "sett dem for meg" hele tiden.. Ja, datteren din fortjener en mamma og pappa, men bedre å komme bort fra et ødelagt hjem enn å bo i et. Steike så dårlig gjort, jeg hadde skambanka hun dama der... så hadde jeg... revet av hele utsyret på mannen min hadde det vært meg. Det virker som du VIL det skal fungere, men jeg håper ikke det er KUN pga datteren deres. Prøv å få hjelp, snakk med helsesøster eller legen, kanskje de kan henvise deg til noen. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #8 Skrevet 19. mai 2007 Min grense går ved klining. Min mann har oppsøkt noen av kvinnene, og deretter tilbrakt rimelig god tid med de. Så lenge han ikke turte å fortelle det til meg, betegner jeg det som utroskap. Han har også hatt sex. Det er så vanskelig å tilgi, det føles som om man gir etter og aksepterer det som har skjedd, og det er vanskelig å ikke ta dette opp i fremtiden. Hadde jeg vært utro, ville jeg selvfølgelig håpet at mannen min hadde tilgitt meg. Ekstra vanskelig er det nok også for deg HI, siden du var gravid når det skjedde.
Gjest Skrevet 19. mai 2007 #9 Skrevet 19. mai 2007 Anonym 21.09 Helt enig med deg der ja, bare lurte siden du ikke skrev hva det var bare at han hadde hatt sex også i forrige innlegget ditt... Nei, det finnes ikke noe mer råttent enn å være utro mens fruen i huset går gravid. Det er skikkelig ufint. Selv andre utro menn rynker på nesa av det. (jeg kjenner nemlig dessverre noen sånne, også en som var utro mens dama gikk gravid... Fysj...) Jeg håper det ordner seg til det beste for dere begge, klarer ikke forestille meg hverken sviket eller skuffelsen... Mine varmeste tanker er i allefall med dere uansett hva dere velger å gjøre. (jeg tror forøvrig ikke på "en gang utro, alltid utro", det har jeg fått motbevist...)
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #10 Skrevet 19. mai 2007 Det jeg er så bitter på er at han faktisk kunne gjort så det har gått galt med hele svangerskapet, så var det uten kondom, tenk bare sykdommer han kunne utsatt svangerskapet med. Han tok forskjellige tester etter på da men. Jeg blir bare mer og mer forbanna til mer jeg tenker på det. Hva er det med mannfolk. Dem kan være noe orntlig dritt, men så kan dem være det beste som finst og da. Han er utrolig god far, det skal han ha, og har vært utrolig ydmyk etter på. Jeg er så frusrert. Takk for all tilbake meldig. Godt med litt med følelse, Vil heller ikke at andre en fam. skal vite det, for jeg vil gjerne komme videre.
bekks Skrevet 19. mai 2007 #11 Skrevet 19. mai 2007 dette må være helt grusomt å oppleve. jeg vil si jeg beundrer deg for at du tilgir og prøver videre. du skriver at dattera di fortener en familie - husk, det har hun uansett. det er mulig barn har det best der foreldrene er ilag, men dette innebærer at foreldrene har det bra ilag. har dere ikke det, vil det påvirke barnet ditt. og om du velger å gå fra han kommer barnet ditt til å få det gbra uansett. dere er fortsatt mamma og pappa. jeg mener det er viktig at du tenker på deg selv, og velger det du mener du kan leve et godt liv med. all heder og ære for at du tenker på den lille, men husk hun vil uansett få det godt og kommer alltid til å elske mammaen og pappaen sin. jeg håper detvalget du tar blir det beste for deg og datteren din. uansett hva du velger er det jo riktig, på en eller annen måte. lykke til, og tenk på deg selv!
mammatilpia Skrevet 19. mai 2007 #12 Skrevet 19. mai 2007 Føler med deg og håper det aldri vil skje med meg. Du sier at barnet fortjener en familie, men ikke for en hver pris. Håper dere begge gjør deres beste for å redde forholdet, men ikke alle klarer å komme over utroskap. Jeg synes du fortjener en god forklaring på HVORFOR det skjedde og HVORFOR DET IKKE VIL SKJE IGJEN. Tror det er lurt at dere tar kontakt med et familiekontor for å få hjelp, det er gratis.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå