Alene, men trenger det å bli så ille, har dere noen råd jenter???

[Anonym bruker]

 

Heisann alle gravide jenter...

Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg er nå litt over 3 mnd på vei, men føler meg veldig alene.. han som skal bli pappa til barnet har fått litt kontakt med sin eks igjen, og da har jeg sagt at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, han er et kontrollmenneske, tror han kan lure dem han vil, men jeg kjenner han altfor godt..

Føler da at jeg vil få det bedre gjennom svangerskapet ved å ikke ha så mye kontakt, da slipper jeg å ergre meg og irritere meg over løgner hele tiden.

Og tross alt så er jeg jo heldig å være gravid, er jo mange som har vært i en slik situasjon fra før av. Jeg har mange utrolige gode venner og en god familie, så uansett så gruer jeg meg vel ikke, tenker vel mest på hva andre skal tro og mene... Jeg har også ei nydelig datter fra før av på 8 år, som jeg og min eks har annehver uke, noe som fungerer helt toppen vi bor i nærheten av hverandre.

Så egentlig bør jeg vel prøve å ikke tenke så mye og heller nyte mitt svangerskap tross uten pappaen, tror dere ikke at det vil gå fint???

Kanskje det er flere i min situasjon her, blir kjempeglad å høre fra dere iallefall...

 

Klem til dere alle og lykke til videre i månedene som kommer, smile..

[puusekatt]

Hei : - )

 

Gratulerer masse med graviditeten! Det virker som om du har et veldig klart syn på dette, og egentlig har det klart for deg hvordan du vil at ting skal være i forhold til barnefar. Hva andre tror og mener har jo ikke noe å si, men vi alle vet vell at vi lar det gå inn på oss.. du skriver at du har mange gode venner og god familie, så tenk heller på alle dem som vil støtte deg i stedet for alle di andre.. Tror du skal klare deg kjempefint på egenhånd, så nyt graviditeten masse!

 

Selv om ikke alle her inne er i helt lik situasjon som deg, så er vi jo alle vordende alenemødre, så sånnsett er vi jo i samme bås

 

Masse lykke til! Når har du termin forresten? Du sier at du er litt over tre måneder på vei, så da har vi vel termin rundt samme tid.. jeg har 28.november :-)

 

[Gjest]

hei velkommen til oss og gratulerer med graviditeten:)

Noen ganger er det bare best slik, dette klarer du kjempefint skal du se:)

 

klem:)

[mememe]

ja, jeg er veldig glad for å slippe å ha noen hengende over meg. som skal bestemme både det ene og det andre.

jeg var barnevakt her en dag for ei jente på 4 år. ALT hadde plutselig babyer og hun hadde en i magen hun å nemlig! for det hadde jo jeg! så da måtte hun også.

Har mange som støtter meg og barn er jo veldig flinke til å "passe på" når man er gravid har jeg inntrykk av. de er jo så opptatt og glade at det blir vanskelig å gå å irritere seg når man er sammen emd de.

Så kos deg med graviditeten, med de som støtter deg og ikke minst 8åringen din

og, velkommen hit!! det er ikke så ille som tror. Selv ikke på de dagen man har det verst!

[babyvent]

 

 

Heia alle sammen...

 

Så koselig å se at dere har lest innlegget mitt og tatt dere tid til å skrive noen ord tilbake...utrolig hvor godt det faktisk er å taste litt med andre som forstår og er i samme situasjon...

 

Ja jeg har vel i tankene at jeg vet dette vil gå bra....

 

Jeg har termin 5 desember.

 

Skal nyte dette så godt jeg kan...

 

Klem til dere alle...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heia velkommen inn hit!

Og gratulere me graviditetn!

 

Dette blir å gå så bra skal du se!

Har faktisk hatt et ganske så supert svagerskap, seff har man sine opp/ned daga, men hvis man tar en tur inn på parforhold-debatten, så ser man fort at d her de som er i forhold også

 

Nyt og gled deg over graviditetn:)

[Anonym bruker]

 

 

Når har du termin???

Kos å se at du har svart her, er godt å høre fra andre i denne situasjonen...

 

Jeg har termin i desember jeg, så jeg skal prøve å nyte resten av tiden...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Hvis d e meg du spørr, så har eg termin 25mai:)

Så d e ikkje så lenge igjen no, menstermin va 17mai, og eg e egentli bare gla for at ho ikkje kom da;)

Søstra mi og nevøen min kjem på besøk hit fra den 23-30mai, så eg har litt sånn fødepress på meg;)

Dem kjem fra sørlandet opp hit tell nord-norge, så d e ikkje kver dag eg ser dem liksom:)

 

Nyt resten av tia:). Dettan blir å gå kjempe bra!!

[Anonym bruker]

 

25...ja ikke lenge til, må ha kjempelykke til...

Er du samboer eller er du alene??

Har du flere barn? Hvor i nord bor du???

 

Kos deg videre...klem..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg e heilt aleina:)

Og d e sjølvalgt, forlot barnefaren i jula;)

Hadde eg fortsatt hvert ilag me barnefaren så hadde eg plutseli blitt tobarnsmor;), da vil eg heller være aleinamor;)

.. dettan e min første, og ho va ikkje planlagt, men like velkommen uannsett:)

Ho e min lille velsignelse i d skjulte;)

Bor i midt-troms, kor du befinn deg henn i landet da?

Har du fleire barn??

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Heia...

Jeg bor i oslo, har ei nydelig prinsesse fra før på snart 8 år, som virkelig gleder seg til å bli storesøster, smiler...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Har en liten nevø som glede seg til å bli store-fetter!

hehe, prøve å inkludere han litt i babyen osv, trur at d kan bli en del sjalusi siden han e første barnebarnet på denna siden, og han e vandt til å ha all oppmerkosmheita, så eg passe på å inkludere han i graviditetn også, sånn at d blir lettere for han når likje tøtta kjem, han e bare 5år gammel:)

Og verdens søteste:)

 

Han sa her om dagen.

*jeg er mormor og morfar sin gullunge, men når Emilie kommer så kan jeg være gullgutten også kan hun være gulljenta.*

 

Han e virkeli super shjønn:)

(Ho skal heite Emilie Helene, d e nesten 100% sikkert at d e jenta, dem sa d på UL også har eg hatt jentefølelse under heile svagerskapet, men poppe d ut en gutt så e jo d like koseli:)

 

Har du hvert på UL vet du va d blir?

[Anonym bruker]

 

 

Heia...

 

Har ikke vært på ultralyd enda, skal i juli..

Jeg ønsker på en måte en gutt siden jeg har ei jente, men uansett, begge deler er like ønsket...

Skal du føde alene??

 

Jeg har tenkt ende på det, er litt usikker på hva jeg skal, smiler...

 

Håper å høre mer fra deg etter du har fått lille prinsessen din...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Ho mamma skal være me:)

Og søstra mi vesst eg føde mens ho e her:)

Også har eg sagt ja tell å ha sånne studenta tilstede, men de får ikke røre meg eller undersøke meg *se men ikke røre;)*

Barnefaren skal være på venterommet mest sannsyneli...blir ikke naturlig for meg å ha han der.

Høres kanskje rart ut sia eg sei ja tell at vilt fremmede kan få være me, men eg klare ikkje å slappe av i hans nærvær, så da må han pent vente;)

 

Har du tenkt på hvem du skal ha me??

[Anonym bruker]

 

 

Heia...

Har du hatt langt forhold til barnefaren??

 

Jeg har ikke tenkt så mye på det, for det er først de 2 siste ukene jeg har funnet ut at jeg tror jeg vil få det bedre uten pappaen...

Selfølgelig hadde jeg ønsket å ha han med, men i dag orker jeg ikke tanken på det, for skal vi ikke ha noe forhold så ser jeg ikke noe poeng i det...

Så da har jeg tenkt å reise alene, vet liksom ikke hvem jeg kunne tenkt meg å ha med...

Har ei venninnde som jeg stoler 100% på, så det kan hende jeg prater litt med henne...

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Nei vi hadde nok bare et forhold i ca 4-5mnda, så d jo ikkje d mest stabile forholdet i utgangspunktet, men vi var begge enig om å beholde da vi fant ut at eg va blitt gravid når eg skulle bytte prevansjon (fra p-pille til p-plaster) også blei d nåkka tull me syklusen.

Mn etter d hadde godt et par uke så va d nesten som at han fikk et slags etter sjokk, han bynnte i hvertfall å oppføre seg umodent, han ville feste heile tia, og når han da drakk så drakk han seg kjempe full..

Også va han utro mot meg på bursdagen min, og etter d va tilliten mellom oss ganske så ødelagt.

I tillegg til at han ikke tok noe hennsyn til at eg va gravid, og han ville ikke planlegge framover, han ville bare prøve å ignorere hele graviditetn til slutt.

Så når eg va gravid i 3mnda så fant eg ut at eg fortjente bedre enn d der, fortalte han akkurat hvordan eg følte d, og at eg ikkje trudde at dettan forholdet kom til å fungere, han lovet bot og bedring, men d ble ikke bedre..Og da orket eg ikke mer.

Av og til så fungere d bare ikkje uannsett kor masse man prøve.

Dessuten så synes eg at datra mi fortjen et hjem uten krangling.

Og d va først når d blei slutt at eg klarte å å fokusere tia mi på graviditetn, eg va ganske så utslitt etter all den kranglinga.

Så svagerskapet mitt har hvert kjempe bra i forhold til va d kunne hvert hvis eg hadde blitt hos han.

 

Barnefaren har hvert bitter på meg ei go stund no sia eg gjorde d slutt, og d va først når eg va 7-8mnda på vei at han bestemte seg for at han ville stille opp.

Sammarbeide gikk greit ei stund, men no har vi fått en liten knute på tråden igjen, og vi kommer ikkje tell å klare å sammarbeide før han klare å legge den bitterheita bak seg...

 

 

Med tanke på at vi ikkje hadde d beste grunnlaget, og vi ikkje hadde hvert ilag så lenge, så va d sikkert lettere for meg å komme meg ut av et sånt forhold, enn d hadde hvert for noen som f.eks hade hvert gift, eller som har ei lengre fortid sammen.

 

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Heia...

Uansett om forholdet er kort eller langt så er det aldri lett når det blir over...

men det er jo når man tror det er som mørkest at det lysner, er utrolig hvor sterk følelsesmessig vi kan være uten å være klar over det...

 

Jeg og barnepappaen har holdt sammen ca 2 år med endel "skrot", smiler....

Men vi har kjent hverandre i ca 12-14 år, vi kjenner hverandre bedre enn noen andre, har vært gjennom mye sammen, jeg er som en datter i familien hans, de mistet pappaen sin i kreft for et år siden i dag faktisk, og jeg satt der med de hele tiden gjennom alt, så det er utrolig hva vi har klart, så alle mener at hvis det er noen som virkelig er ment for hverandre og vil klare å få til et forhold så er det oss...men så tenker jeg da, hva er meningen hvis han i tillegg skal skrote til med sin eks, som er syk i hodet stakkar, hun er absolutt ikke likt av noen i familien hans....jeg syns da at jeg fortjener noe bedre enn han, han skal hele tiden ha kontroll, alt skal være som han mener, og sånt takler ikke jeg, noe han egentlig vet men har vanskelig for å godta...

Så nå har vi ikke pratet sammen på over en uke vanligvis prater vi sammen hver dag....

 

Men det høres kanskje egoistisk ut, men faktisk de dagene som har vært nå i det siste så har jeg hatt det så utrolig bra,kost meg med datteren min, sovet godt og virkelig nytt livet...

 

Men har også lært meg til en ting: Å ta en dag av gangen..

Men uansett hva som skjer, han skal aldri få ta noe kontroll over mitt liv, da klarer jeg meg uten han...

 

Uff, ble mye det her, men så utrolig godt å kunne prate med noen, smiler...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Åj! dere har jo en lang historie sammen.

Dette me familie osv er jo d som blir vanskeli i sånne her situvasjoner, for d e jo så mange som plutseli e involvert.

D lengste forholdet eg har hatt varte ca 1år, åg da var d vanskeliere å ta farvel me mora hans, enn d var å ta farvel me han.

 

Du fortjen bedre enn nån som rote rundt me eksen sin, og som har behov for å kontrollere.

Barnefaren her hadde også et kontroll behov, spesielt etter at han hadde hvert å rota me ho jenta, han var såååå redd for at eg skulle ta hevn, at han ikke klarte å slappe av, og han skulle derfor vite hvor eg va heile tia, og eg fikk nesten aldri være aleine me venner osv.

Måtte ha full kontroll hele tiden, veldi slitsomt.

Vi fortjen bedre begge to, og hvilke forbilder hadde vi hvert for døtrene våre om vi fortsetter i slike forhold?

Eg ville blitt helt knust inni meg hvis datra mi hadde blitt i et forhold der hun ble behandla dårlig..

 

 

Selvom d var eg som gjorde d slut så gråt eg av dårlig samvittighet, følte at eg va egoistisk siden eg ble lettet over at endeli var d over, og eg kunne fokusere på meg sjøl og babyen.

Man e jo på en måte blitt litt avhengiv av den man har hvert ilag me, så et brudd e vanskeli for begge parta, men eg veit at eg gjorde d som va d einaste rette for meg å gjøre, og eg e så gla for at eg gjorde d såpass tidlig i svagerskapet...

Hvis eg hadde gjort d senere så hadde en god del av graviditetn gått til krangling og energien min hadde hvert oppbrukt før tøtta kom til verden.

 

D eg har lært mens eg har hvert gravid e at man ser kem som e ekte venna, og kem som e falsk..

Man legg fort merke til hvem som tilbringer lørdagskvelden me deg og ser en film, istedenfor å gå ut på byen.

Og eg e kjempe gla for at eg har så mange gode venna som eg har som har hvert en super støtte for meg denna tia.

D e godt å ha nån å glede seg med:)

 

[Anonym bruker]

 

 

Så sant så sant...smiler...

For hver dag som går nå så tenker jeg hele tiden på at jeg faktisk har det utrolig bra....jeg trenger ikke å gå å bekymre meg, jeg bør bare nyte denne graviditeten..

 

Og jeg er også utrolig glad for de supre vennene jeg har, især mine fantastiske guttekompiser, hadde vel ikke klart meg uten dem, helt fantastiske...

 

Så da er det bare å ta en dag av gangen, det meste løser seg...

 

Klem til deg, nå er det vel like før for deg, husk å fortell så snart du får mulighet, hadde vært gøy å holde litt kontakt...