Gå til innhold

Voksen tid og det å gå i fra barnet.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Studerer barne pedagogikk nå jeg også, og jeg hafr lært de motsatte av det som du mener er riktig...

 

Det er viktig å hvite at det har vert mye forskning på barns utvikling de siste tja...10 år ca, men lite før dette. Derfor har en ikke kommet så langt på dette enda, og ny og viktig info er gjerne bare noen få år gammelt. Desverre blir ikke alt helsepersonel like oppdatert på dette.

Skrevet

Har ALDRIG hørt om en bebi under 1 år som ikke tørr skrike, passe dumt! Er nesten som en refleks før de. Ved sult, redsel eller vondt så skriker de. HYSTERISK!

Skrevet

Den var til mamma til en stor og en liten... Nå syns du sikkert jeg er frekk, men er det virkelig mulig???

Skrevet

Jeg har heller ikke vært mye borte fra vår lille, men har forståelse for at folk kan trenge en natt el kveld alene uten at det skal være traumatisk for barnet. Max har hatt det helt fint han når han har hatt pass, enten mamma el svigermor, og han har kosa seg.

 

Med dette inelgget visste du vel at det kom til å bli krangling, tror du treffer mange nerver her.

 

Hva med de som begynner å jobbe etter 3 mnd da? Er ikke så mange land som har like lang mamma permisjon som oss, og er heller ikke så mange som kan ta seg ulønnet permisjon fra jobb.

 

Vet ikke om du har skrevet det under her, men hvor har du denne infoen fra? Og hvorfor er ikke dette noe vi får fra sykehusene,_HS el leger?

Tror man må få bestemme dette selv jeg, mammahjertet pleier å som regel å si fra uansett.

Skrevet

Det HI sier betyr ikke at man ikke kan la andre passe barnet, men at det ikke bør være tilfeldige barnevakter når babyen er liten. Barnet trenger faste omsorgspersoner rundt seg....det betyr jo ikke det samme som at jeg ikke kan etterlate knøttet hos pappan, eller at man ikke kan sende barnet i barnehage som 3 mnd gammel bare man gjør tilvenningen på riktig måte :) Synes det var et helt ok innlegg fra HI. Kjekt å tenke på sånne ting når man planlegger framtidige aktiviteter :-D

 

Skrevet

HI sier ikke at man ikke kan la andre passe barnet, men hun sier noe om hvor lenge man kan la andre passe barnet.

 

F.eks (sitat):

6mnd= (12 time) altså barnet kan ha en liten overnatting,levers på kvelden og hentes på morgene,dette vil nok overstige 12 timer,men på å ikke la det bli så mye mer.Barnet skal ikke ha vært våken i mange timer før det blir hentet

 

Slik hun skriver det, skal barnet ikke være borte for overnatting før det er 6 mnd. Men da må man levere på kvelden og hente på morran, for å unngå at barnet er mye våkent mens det er borte.

Syns det er bare tull og tøys. Min lille gutt vil ikke lide av depresjoner senere i livet, hvis han overnatter hos farmoren sin før han er 6 mnd!

Skrevet

Jeg har aldri hørt om eller sett en sånn liste, og kommer aldri til å bruke den heller. Jeg tror man bruker hodet og hjertet og føler seg fram på hva som føles riktig for en selv og barnet. Om man da velger å være borte fra babyen sin på 2 måneder i 2 eller 4 timer, tror jeg ikke spiller noen rolle, så lenge man vet at de som tar av seg barnet er skikket til det. Dessuten, hvis det er sånn at man ikke skal være borte fra eks sin baby på 2 måneder i mer enn 2 timer av gangen fordi barnet ikke vet om mor har vært borte lenge eller ikke, hvordan kan da barnet vite om det er gått 2 eller 4 timer?

Skrevet

Du er tilbake ser jeg :D

Denne gangen er jeg mer enig med deg enn jeg noen gang har vært faktisk, så det er jo en fremgang!

Her i huset ser vi derimot på mor og far som likeverdige omsorgspersoner, så jeg har faktisk vært endel borte fra hjemmet på kveldstid og overlatt ansvaret til far. Startet vel med en time tur med bikkja, mens babyen sov og far passet på. I dag er han 8 mnd og jeg hadde ikke nølt med å ta meg en natt borte fra sønn og mann.

Jeg og mannen min har vært ute på fest, middag, revyer etc fra han var 2,5 mnd. Vi har som regel alltid barnevakt hjemme hos oss (kun blitt lagt en gang borte) og jeg og far tar alltid over på natta. Altså, min gutt har alltid vært stabil, så jeg har passet på å starte med å gå etter at han la seg (kl19) og komme hjem igjen før nattammingen (kl2). I dag er jeg ikke redd for å overlate han til besteforeldre og tanter. De legger han og greier, men vi har så langt alltid vært hjemme før han våkner om morningen.

 

Jeg ser jeg ikke har gjort alt etter boka, selv om det ikke er langt unna :) Uansett er gutten min i dag verdens tryggeste lille gutt. Han strekker seg mot fremmede for å få sitte litt på fanget deres og blir aldri hysterisk om jeg forlater han noen timer. I følge de som passer han er han alltid blid og glad, spiser godt, lett å legge osv. Jeg synes dette er tegn på at han er trygg ihvertfall! Så enn så lenge ser det ikke ut for at han har tatt noen skade av at boka ikke er fulgt til pungt og prikke :D

Skrevet

Takk GUD for at alle ikke er like hysteriske som HI.

 

Og Mamma til en stor og en liten - noe mer kvasikverulantisk, idiotisk, trangsynt og lite vitenskapelig innlegg er det LENGE siden jeg har lest.

 

Du er faen meg frekk også! Kalle Kozy for hobbypsykolog og såkalt psykolig. For det første har hun absolutt ikke vært usaklig, men kun hatt en annet, begrunnet mening enn deg. For det andre har hun aldri sagt at hun er psykolog, men at hun snart er det. Fem års utdanning betyr ingenting for deg, siden du har lest noe av ÉN forsker? Hvis du kunne NOE SOM HELST om forskning og vitenskap, ville du forstå at de strides om alt. Leter du, vil du alltid finne motstridende meninger. Men som regel går forskningen i en retning, og man vil også finne ut hvilke syn som råder ved å se hva flertallet av forskerne mener akkurat nå. Og nå er utviklingen i ferd med å gå bort fra DITT syn. Er det mulig å forstå det, eller er har du skrudd fast skylappene for godt!?

 

Makan!!!!!

Skrevet

Og nå har jeg lest litt lengre ned i tråden også....... Synn å se du også denne gangen måtte begynne å krangle! Det er dessverre ikke slik at du alltid har fullstendig rett HI.......

Skrevet

Nå klarer jeg ikke å ta deg seriøst lenger, for mer skinnhellig kjerring enn deg tror jeg man skal lete lenge etter! Begynner nesten å tro at du bare lager deg en personlighet på nettet for å irritere ræva av oss andre. Vi er overhodet ikke er dårlige mødre, selv om du prøver å få oss til å føle oss som det, men faen som du kan irritere!

Skrevet

spør bare jeg hvorfor krangle hele tiden om alt. hver sin mening.

ier vel opp til hver enkelt hvordan de vil oppdra sitt barn.

men gjør som dere vil.

vær snill med hverandre. er kanskje dumt av meg å skrive dette.

Skrevet

Jeg slutter aldri å forundre meg over enkeltes behov for å påprakke andre sine meninger om ting, og forsvare det som det eneste rette. Hvor unyansert går det egentlig ann å bli???

Har ett par spørsmål til deg jeg HI. Blir ikke kolikkbarn deprimerte når mor ikke er der??? I og med at du sier at man gjerne kan overlate disse barna i andres varetekt i eget hjem mens mor/far får seg søvn. Poenget er jo at når kolikkbarnet våkner... så er det en annen person som tar seg av det....selv om mor og far er i huset.....?????

Og ....hva er "lov" for ett par som har barn å ta seg til for å pleie parforholdet uten at det anses som "egoisme" i forhold til barna????

Bare spør jeg altså.....

 

Skrevet

skjønner godt at foreldre må ha en liten time out for å komem seg innigjen å få overskudd og søvn men syns mor og fra må være der ganske mye.

jeg har omtrent ikke vært vekk fra gutten min å har ikke behov for det enda heller men som sagt det får vær enkelt bestemme selv.

håper alle diskuterer saken og ikke de som skriver innlegga.

ha en flott kveld jenter

Skrevet

Altså..jeg er enig i mye av det du sier. Men den formelen om hvor lenge man kan være borte fra barnet skulle jeg likt å se vitenskapelige bevis for.

 

Jeg tror man ikke skal være noe særlig lenge borte fra babyen før den er 6 måneder. Men jeg tror ikke de blir deprimerte altså...for når vi var små, måtte mødrene våre ut i jobb igjen ganske fort (de som jobbet) Og tror ikke folk har blitt mer deprimerte av det. Og i USA er det jo akkurat det samme nå som det var den gang. Men jeg er helt enig med mye av det andre du sier.

Skrevet

Så flott at du har fått sagt det du ville da.....igjen!! Stønn...

  • 2 uker senere...
Skrevet

Må bare gi en kommentar...

Kjenner noen med et barn på 1 1/2 år som fikk hetta når mor lot ungen være i leiligheten alene med meg i 2 min. for å hente noe i bilen.

Hun kunne ikke dusje uten at ungen satt i vippestol på badet så hun kunne snakke med den.

Jeg tror den ungen har/vil få større problemer enn en unge som er på besøk hos kjærlige besteforeldre /tanter /onkler noen timer "for mye".

 

Ps. den ungen våknet hos meg en gang mora stakk en tur i butikken (hun hadde trodd den skulle sove mye lenger) og ungen var strålende blid og fornøyd den! Mora derimot ble nesten sur fordi ungen ikke hadde grått og savnet henne!

 

Jeg tror unger har godt av å lære seg at den kan ha det godt sammen med andre enn mor/far også!

Skrevet

Jeg har ikke lest alle innleggene her, men sier det jeg mener ut fra HIs innlegg.

 

Jeg synes det du sier har mye fornuftig i seg. Dette kan man kanskje se på som en grei pekepinn å forholde seg til. Det er likevel viktig, tror jeg, å bruke litt skjønn. Hos noen er det flere enn mor som kan regnes som omsorgspersoner, da som regel far og kanskje mormor/farmor. Jeg regner en omsorgsperson som en person babyen er vant med og som man ser babyen finner seg tilrette hos. I så fall mener jeg at den omsorgspersonen kanskje kan ta seg av babyen lengre enn det du refererer til hvis det er nødvendig.

 

Så kan man diskutere hva som er nødvendig, da. Om mor er fullstendig på felgen og barnet har trygge, vante omsorgspersoner, da går det sikkert fint å være litt lenger borte fra mor uten at det gir utslag psykisk. Jeg tror vi skal være forsiktig med å legge mer stein til byrden for de som har valgt eller velger å gjøre dette av og til.

 

Jeg er derimot helt enig med deg i det at jeg ikke forstår de som ønsker å ta en fest en hel natt mens babyen er bitteliten. Da mener jeg man ikke er moden til å få baby, det er nå min mening. Det er snakk om noen få måneder hvor babyen er så liten at dette mener jeg man må være forberedt på å avstå fra. Likevel, enhver må jo velge selv ut fra egen overbevisning hva barnet har godt av, for det er barnets beste man må tenke på. Uansett tror jeg ikke det å ta seg en fest og være borte en hel natt kan karakteriseres som noe som er til barnets beste. Er det snakk om å ta seg inn igjen kan man gjøre det på andre måter enn å være borte en hel natt.

 

Bra innlegg HI, ihvertfall kan dette være litt til ettertanke slik at man kan danne egen mening rundt dette.

Skrevet

Hmmm har visst gått på en smell allerede vi da skjønner jeg. Da snuppa var 1 mnd dro vi på kino og var vekk nesten 3 timer. Da var besteforeldrene hennes her og passet på henne. (min mamma og pappa)

 

Når hun er 11 uker, skal de passe henne og hun skal overnatte der. Hun ser besteforeldrene sine mye, spes min mamma. Altså hun er ikke en fremmed person. Jeg tror små barn har veldig godt av å omgås litt andre folk enn bare mor og far. Tenk hvis jeg og pappan må vekk en lengre periode og hun har hatt svært liten tid vekk fra oss, hun ville sikkert blitt hystersik. Nei jeg tror hun har gått av å tilbringe tid med besteforeldrene sine, og bli trygg på dem!!! Er jeg en dårlig mor for det? At hun skal sove over hos noen som er så nære?

 

Nei det blir litt for fjernt for meg, men skjønner også poenget. Vi skal ikke "sette" henne vekk til gud og enhver mann "bare" for at vi skal ha "kvalitetstid" sammen.Det blir for dumt. Men besteforeldre det syns jeg må være lov, uten at jeg skal sitte her med dårlig samvittighet og "mest sannsynlig" påføre dattera mi depresjon i senere tid...

Skrevet

Jeg er så uendelig enig jentejente80. Jeg tror ikke våre barn kommer til å bli plaget med psykiske lidelser når de blir eldre pga at de overnattet hos besteforeldrene når de var 2-3 mnd!!

Skrevet

GJEEEEEEEEEEEEEESP!!! Here we go again...

 

 

Denne tråden ser dessverre ut til å ha potensiale for minst 200 innlegg..

Skrevet

Hihihih ;) Huff da, var ikke meningen å ta den opp igjen. Men bare MÅTTE kommentere. Har ikke vært innpå her på sikkert 4-5 uker! Og har ikke sett tråden før nå!

 

Mener du forresten å hete elendig mamma? eller endelig mamma? :)

Skrevet

Hehe...

Litt begge deler;) Er vel ikke så elendlig som jeg prøver å virke som..

Skrevet

Jeg er faktisk enig med HI her. Her har man gått og ventet på nurket, kanskje i årevis, så når det endelig er kommet, da skal man plutselig ha alenetid. Det kan man vel ha når de små har lagt seg?! Hvorfor skal man på død og liv ut og feste med en nyfødt baby? Da skulle dere ha ventet noen år til med å fått barn, til dere klarer å sitte hjemme med dem. Stakkars unger, dere er tydeligvis ikke modne for å få barn!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...