Voksen tid og det å gå i fra barnet.

[UnePune äntligen hemma!]

Hehe, jeg trur du tenker for mye =P

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg at jeg ikke er et naturtalent for jeg liker egentlig ikke barn - utenom mine egne! he he... har aldri passet barn før jeg fikk mitt eget. Morsfølelsen kom ikke før han var drøye 4 mnd. Jeg var bånn sliten, men jeg klarte ikke å overlate ham til andre heller. Jeg hadde laget ham, den skrikete kolikkungen, og følte et stort ansvar. Jeg er dessverre en som tar altfor mye ansvar i alle situasjoner...

[Gjest]

Anonym; eh, vet ikke helt om jeg henger med nå, men går ut fra at det var deg jeg "skrev med" lengre oppi her.

 

Hadde fødselsdepresjon, ikke svangerskapsdep, bare sånn for å ha presisert det. Viktig forskjell, iallefall for meg;)

 

Så, joda, det er omstendigheter som gjør at unntak er på sin plass.

Men jeg må si at jeg tror kanskje det hjalp meg at jeg faktisk dro en tur på fest også. Jeg er av det slaget som har litt vanskelig for å åpne meg nevneverdig når jeg er edru. Jeg har nemlig vært den solide og stødige klippen i livet til andre bestandig. (nesten i allefall) og det å skulle vise svakhetstegn er ikke lett da.

Jeg valgte nemlig å farte meg en tur på byen når ting var som tyngst for meg. Ikke fordi det var det jeg trengte mest (søvn og tid til å samle ufornuftige tanker var det jeg trengte), men fordi det var det som falt meg inn...

 

Meeeen, hvorfor skriver du det til meg dette innlegget egentlig?

Jeg forholder meg litt på sidelinjen, men bare litt. Jeg har ikke nevneverdig kunnskap om dette, jeg har en egen mening om det, men den er jo kun sammenlignbar med andre i samme situasjon...

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som kan eller har mulighet til å være med ungen hele tia, vi alenemødre er pålagt å la far ha samvær og vi kan da for alt i verden ikke nekte far dette!!!

[Manhattan skyline]

Men hvorfor skal vi late som vi er naturtalenter da? Å, jeg er så lei av at vi jenter skal være så oppofrende og selvkritiske hele tiden. Kan vi ikke bare leve livet da, for faen! :-D

 

Med det sier jeg takk for meg for i kveld og hopper til rosariket, der jeg forøvrig er et naturtalent i det å være et naturtalent!

[rødhette*]

Jeg har ikke gidda lese alle de andre innleggene lengre opp, men "må" bare si dette...

Det er jo ikke snakk om bare hva som er godt for oss foreldre. Men de små knøttene våre har da godt av å få bli godt kjent med sine besteforeldre, tanter, onkler osv. Og det får de ved å tilbringe tid alene sammen med disse, og kose seg. De lærer å se at disse kan også være omsorgspersoner, dette er personer som kan trøste og kose.

Unger har da ikke vondt av å være noen timer borte fra foreldrene sine.

Tror det heller er foreldrene som har værst av det, fordi man savner de små.

Jeg kan ærlig innrømme at jeg gleder meg til svigermor skal passe lillegutt en hel natt. Gleder meg til å sove helt ut, uten å bli vekt om natta eller tidlig på morran. Samtidig vet jeg at lillegutt vil kose seg, og ha det trygt og godt. Og jeg vet at jeg vil se han igjen kort tid etter. Derfor vil jeg kunne nyte tida og slappe av.

 

Jeg synes bare det er en fordel at lillegutt er vant å omgås med andre mennesker enn bare mamma og pappa, sånn at han ikke flipper ut hvis det kommer en dag der han er nødt å være borte fra oss i flere timer eller tom. dager. Man vet aldri hva som kan skje. Derfor er det greit at han føler seg trygg sammen med andre mennesker også, og ikke kun oss.

 

Og selv om man velger å få barnevakt en hel natt, selv om man velger å la tanter og onkler sitte barnevakt en kveld mens man selv tar seg en fest, eller en tur på kino, eller noe annet - så har man likevel masse tid sammen med de mens de er små. Noen timer en sjelden gang utgjør faktisk ikke så mye - og disse timene er verdifull tid sammen med andre personer som er viktig i de små sine liv.

[Sessa ruger igjen...]

Til anonym 23:38:

 

Dette er jo ditt valg! Det er jo supert at du har muligheten til dette! Problemet i tråden er jo at Hi fremstiller sin mening som den eneste rette...

[mamma tiL 1stor+2små]

Tigern m Lucas Iben i magen:D Det du spør om angående barnefar,har jeg faktisk venner og bekjente og famile faktisk som har snakket med barnespykologer om,og alle har fått det samme svaret.Hvis mor har omsorgen for barnet etter et samlivsbrudd og barnet er under 12 mnd,men helst 18 mnd,så bør ikke barnet dra på overnattingsbesøk til far.Da bør far har kontakt med barnet,men bare noen timer av gangen.

 

Håper du fikk svar på det du lurte på.

 

I enkelte tilfeller somd u sier at en må til lege,selvfølgelig så må en da få barnepass,men der er ikke så mange som går til lege hver uke og er borte mange timer av ganger fordi de er hos legen.

[ormeynglet]

FAEN, så lei jeg blir alle disse meningsløse konkurransene om å være den beste mammaen i verden her inne!!!

 

Alle er vi vel forskjellige og har ulike behov og tilnærmingsmåter til det å være en mor. Så lenge det ikke er snakk om direkte omsorgssvikt så må vel hver enkelt av oss finne ut av hva som er det beste for oss og for vår familie!

 

Må si til HI at du virker som en skikkelig bedreviter og ville nok ikke fått innpass i min omgangskrets (ikke at du hadde villet heller regner jeg med). Gidder ikke si mer om det!!

 

Vi har ALDRI barnevakt, men gudene skal vite at jeg hadde takket ja av og til hvis vi hadde muligheten til det. Jeg har fått to barn på under 2 år og man skal ikke undervurdere hvor sliten og lei man kan bli iblant!

Må ærlig talt si at du virker ikke så veldig moden akkurat. Legg fra deg boka litt og tenk selv istedet, kanskje ikke alle er akkurat slik du er, eller slik du VIL være?!

At min baby på 2.5 mnd skulle få varige men fordi jeg er borte i 3 timer mens hun er med pappaen-----Herregud, det er jo bare sprøyt!!

Vi har jo lov til å tenke LITT selv å da!!

[UnePune äntligen hemma!]

Mulig jeg kommer til å få mange uvenner her nå, men jeg synes nesten det er unaturlig å ALLTID ville være med ungene sine jeg. Som en anonym over her som virket livredd for å gå glipp av et sekund i livet til barna sine! Huff, håper ikke guttene mine kommer til å få deg som svigermor =P Kommer du noengang til å gi slipp?!?

 

Men så er kanskje jeg litt unormal også, for jeg synes det er helt greit å være borte fra barna mine jeg! Klarer å kose meg uten dem. Men selvfølgelig er det alltid kos å se dem igjen =) Samtidig føler jeg ikke at jeg MÅ ha fri fra dem heller. Jeg har ikke noe behov for å feste, men synes det er deilig å være litt aleine noen ganger. Blei rotete detta her...hehe!

[*1D*]

Jeg stusser på et par ting her jeg. Og må innrømme at jeg svarer før jeg har lest alle innlegg!

 

Er du ute etter å opplyse foreldre med dårlig råd, lav moral og manglende omsorgsegenskaper om en bedre måte å leve sitt liv? Eller er du bare ut etter å gi de "samme" menneskene dårlig samvittighet? For det virker som du er mer interessert i å være belærende enn noe annet.

 

Når man først leser innlegget ditt er det jo inget rom for skjønn....... Men du svarer senere at det selvfølgelig er greit hvis mor er deprimert eller ved andre medisinske grunner. Vet babyen plutselig dette da eller???

 

Enn om akkurat dette paret sliter med forholdet sitt, men nå endelig kan ta seg en kveld alene? De har allerede slitt i mange måneder, har 2 eller 3 barn og endelig hadde penger og barnevakt til å ta en middag ute? Hvordan kan de vite at det er akkuat deres baby det går bra med, kontra en baby som går i depresjon? Barnet viser jo heller ikke noen tydelige tegn på depresjon siden de kan respondere med både latter/gråt. Skal man gå utifra at et barn som er glad, sover godt og spiser fint er deprimert???

 

Barn som sover på eget rom da??? Hele natten, fra de er 3 mnd??

 

Jeg hadde barnet mitt på Intensivavdelingen de første par ukene etter at han ble født. Jeg fikk beksjed om at jeg kom til å få ligge på barselavdelingen (ikke avdelingen der h*n lå) de første 3 døgnene og etter den tid måtte jeg reise hjem og bo, siden jeg bodde i samme by. Jeg fikk ikke sove på rommet til barnet mitt før h*n var 6 dager, siden h*n delte rom med flere og de hadde egen pleier som passet på dem hele døgnet. Jeg ble kjent med flere mødre som hadde nyfødte som var innlagt der i lengre tid uten at foreldrene bodde på avdelingen. Menes det at alle de barna kan blir deprimerte og som konsekvens: at HelseNorge anbefaler dette til barn som allerede er syke fra før av?

 

Jeg har hørt flere hs komme med kommentarer de ikke har faglig dekning for tidligere, men de har ikke alltid rett og det kommer ann på hs egen oppfatning av situasjonen.

 

Jeg går på ingen måte i bresjen for at mødre skal slenge barna i et hjørne som du så treffende skriver, men må si meg enig i at dette høres litt vel rigid ut for meg.

 

Da har jeg sagt omtrent halvparten av det jeg først tenkte når jeg begynte å lese. Takk

[Brokade]

Jeg har fått med meg diverse forskjellige innlegg HI har skrevet tidligere og hun har gjentatte ganger referert til artikler i BAM og vridd om på innholdet i artiklene - så vil nok ikke tatt denne avhandlingen for god fisk nei...

 

Synes det er utrolig konservativ og umoderne tenkning å bruke slike "hvor lenge kan jeg være borte fra babyen" lister som en fasit som skal gjelde for alle og enhver. Hva er vitsen å kategorisere slik? Hva med å bli litt mer liberal...Det er klart ikke babyen blir deprimert dersom du beveger deg utenfor det tidspekteret som listen tilsier. Bruk sunn fornuft... og det trenger man ikke en teit liste for å klare...

 

Jeg har selv en baby på 3,5 mnd og har kun vært borte fra den i noen få timer - men hallo...alle må gjøre slik det passer dem. Jeg synes også det er dumt med de som fester og nedprioriterer babyen fremfor dette ... men det er jo minoriteten eller ingen som gjør det her vil jeg anta.

 

At foreldre trenger tid for seg selv sammen eller separat fører ikke til depresjon hos babyen... for har foreldrene det godt så påvirker dette babyen - så jeg mener tvert motsatt.

 

Man må jo ha tillit til at folk her bruker sunn fornuft... Hvor mange barn er det ikke som har blitt adoptert.. sendt på barnehjem.. mistet foreldre.... Dette er jo mye mer alvorlig enn at man ikke følger en teit liste til punkt å prikke. De fleste barn greier seg fint i samfunnet likevel ?

 

Dessuten synes jeg det er ufint å lage en illusjon av at alle babyer som har foreldre som ikke har følgt "så lenge kan du være borte fra barnet" listen har en forhøyet risiko for å utvikle depresjoner senere. Dette rimer ikke- og jeg skjønner ikke de som er enig i dette.

[rødhette*]

Enig med deg, UnePune. Som jeg skrev over, så gleder jeg meg til svigermor skal ha lillegutt en hel natt.

Og jeg gleder meg til hun skal være barnevakt noen timer neste helg, mens vi skal på kino, og kanskje ut og spise.

Når min kjære er hjemme med lillegutt alene, og jeg drar alene på shopping, storkoser jeg meg.

 

At vi syns det er godt med noe tid alene, betyr ikke at vi ikke koser oss med tida sammen med dem. Men det er godt å ha litt tid å bare være MEG også, og ikke være mamma 24/7.

[Gjest]

Jeg er til psykolog en gang i uka, til en annen oppfølgingstjeneste en gang i uka og hva med når jeg begynner å jobbe, skal jeg ikke kunne ha lille i barnehage da? så er det jo lege, tannlege osv hva når barnet er sykt og jeg ikek kan være hjemme?? Skal ikke far få ha barnet sitt til å ligge over før den tid??? Hva tro du det gjør med forholdet mellom far og barn da?

[Anonym bruker]

nå bruker du hodet og fornuften,og ikke som HI, som gud vet hva holder på med!

ungene får ikke varige depresjoner, takk og lov for det :-) bare tenk, som det har blitt nevnt tidligere, når det var 3 mnd mor var hjemme? mange av oss her inne som skulle slite nokka jævlig da...

teorien biter seg sjøl i halen, etter min mening. men det er meg da...

lykke til Tigern m Lucas Iben i magen

[ukjent]

Til Tigern m Lucas Iben i magen:D (og andre alenemødre).

 

Jeg har fått samme rådene som deg på familiekontoret ang samvær. Faktisk ligner de veldig på dem mamma til en stor og en liten presenterer. De anbefalte helgesamvær først ved 2 års alder ellers korte men hyppige samvær. Grunnen til det var i følge dem at barn under 2 år ikke forstår at mor kommer tilbake.

Barneombudet har faktisk også gått ut og advart mot delt bosted og lange dager i bhg.

Alle må gjøre det som passer for dem. Self er det bedre med barnevakt enn utslitte foreldre. Jeg tror det er en vestentlig forskjell på å være borte noen timer og sende barnet på overnatting. Gutten min har blitt passet av mormor, søster og pappa fra han var ganske liten( bf er ikke inne i bildet, men ellers er faren et godt alternativ). Riktignok bare 3-4 timer adgangen, nok til at jeg har kunnet gå en kjapt tur ut heller sove litt. I det siste har han begynt å være hos mormor heller bestefar( han kjenner begge godt) en hel dag. Da var han 9mnd. Nå er han 11 mnd og skal på sin første overnatting hos mormor( fra fredag til lørdag)

Jeg vil bare si at et par timer avlastning kan være nok til å få gjort ting, det trenger ikke nødvendigvis å være overnatting.

Livet forandrer seg når en får barn og da blir det ikke så mye voksentid som før. Dessuten blir jo barn mer uavhengi med alderen.

 

[Anonym bruker]

da er jeg en dårlig mor da,ettersom jeg lot pappan passe sønnen vår på 3 uker mens jeg ble med han på 7 år på fotballkamp.jeg pumpet meg så han kunne gi han flaske,ville ikke dra med guttungen ut for det regnet og var kaldt..han elste sønnen min sov hos sin mormor da han var en mnd gammel ca han og han elsker å sove der ikke blitt noe deprimert av den grunn..tror det er sunt jeg at de får sove litt borte nåe de er små sier ikke ofte men inni mellom..eller at besteforeldre passer de par timer..sunt for barna og foreldrene

[manonym]

Nå har jeg lest hvert eneste innlegg her, tro meg, det tok sin tid innimellom bleieskift og amming;)

 

Er enig med bl.a. Kozy og tillab over her, og mange andre;) Blir irritert over det du mener er en saklig diskusjon, det virker som om diskusjonen bare er saklig til noen sier deg ordentlig imot! Du må lære deg å tåle at folk har forskjellige meninger uten at man er usaklig av den grunn.

 

Og ang den undersøkelsen, kan ikke tenke meg at det kan stemme... Jeg er i alle fall ikke enig. Gutten min var på overnatting hos bestemor når han var ca 2 måneder gammel. Mannen min reiser på båt så han er 4 uker hjemme-4 uker ute. Det vil si at jeg er alene med gutten min 24/7 halve året. Da trenger man litt tid for seg selv. Så da tok jeg meg en liten fest, noe jeg ikke angrer på siden han tok flaska fint. Han sov i vogna si så det var ikke noe ny seng og lukter osv.

[Anonym bruker]

så hvis et barn på 1 mnd sover i 2 timer så vet den ikke at det er moren som tar han opp??? pga egentlig så ska barnet ikke være fra moren i mer en 1 time når den er 1 mnd...og i teorien så blir ju 2 timers soving 1 time for mye.. tror ikke disse reglene er helt riktig nei

[Anonym bruker]

mamma til en liten og en stor: får ikke babyen din deperasjoner av at du sitter på dib hele dagen da??

[Anonym bruker]

helt enig med anonym og anonym, de to siste

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Her ser jeg at det har kommet mange svar mens jeg ikke har vært her og jeg sa i begynnelsen av tråden at jeg ikke ønsket en krangle tråd,noe den har utviklet seg til,etter at en såkalt psykolog begynte å blande seg inn.

 

Grunen til at jeg mener at denne begynte å bli usakelig da,er at hun kan kalle en annerkjent psykolog for umorderne,fordi den går på tvers av hennes egentid.Hun sier at hun har mange ting i bånn som kan bevise det annet,men viser ikke til et eneste nettsted eller refere fra et enste tidskrift/blok.

 

vel,for det første,ingen sier at en ikke skal gå fra barnet i det hele tatt,men en erfaren psykolog som er spesialist på barn og unge advarer mot lange fravær fra barnet,noe jeg synes at en bør tenke over.

 

Mitt barn har det faktisk veldig fint,når jeg sitter her er han på siden av meg hele tiden og vi leker med lekene hans.Jeg sitter her ikke her hele tiden,som tidliger forklart,men jeg har en annen datter,som faktisk bor på hybel,mens hun går på skole og hun synes at msn er en bra måte å holde kontakten,dermed er jeg pålogget hele dagen,Sjekker om hun har sagt noe og sjekker her samtidig.Jeg er en ansvarfull mor og følger selvfølgelig opp min store datter også.

 

Desuten så har gutten min en far som har også vært hjemme med ham hele tiden,så han tar seg også mye av den lille gullgutten vår.

 

Dette er det siste jeg sier i denne samenheng,for som jeg sa,jeg ønsket en saklig tråd og det var den en stund.Argumenter for og i mot,men har nå blitt en tråd full av drittkasting,noe jeg ser meg for god til å støtte opp om.

[Anonym bruker]

okei, så grunnen til at du sitter på dib hele dagen er rett og slett at du er en så god og perfekt mor?

[ScaryMama]

Mamma til en stor og liten- Du tuller vel nå? Du er saklig men andre kaster dritt? Du har gått til personangrep på meg og sagt at jeg lyver om hvem jeg er/ hva jeg gjør, at jeg er usaklig, at jeg er hobbypsykolog, og såkalt psykolog (jeg har forresten aldri sagt at jeg er psykolog enda) og nå gir du meg faktisk skylden for at denne tråden har utviklet seg i negativ retning! Jeg finner ikke en eneste plass der jeg har sagt noe stygt til deg om hvem du er... Er det jeg som har lest feil her eller?

 

Og da må jeg spørre hvorfor du sier sånt? Fordi jeg faktisk har faglig bakgrunn og du føler at du kommer til kort i en diskusjon med meg? Det er tydelig at du føler at du taper litt i denne diskusjonen siden du vrir diskusjonen til å dreie seg om meg. Selv om jeg har sagt flere ganger at det ikke skal dreie seg om meg, siden jeg bare forteller det det er størst enighet om i forskningsmiljøet i dag.

Videre så er psykologi en vitenskap som er under utvikling hele tiden. Det er ganske vesentlig at det hun sier er utdatert og umoderne. De aller fleste skjønner at ting er ikke slik man trodde det var før, eller tror du kanskje på Freud også? At jorden er flat?

Jeg kan godt sende deg flere forskningsresultater og andre meninger og synspunkter. Send meg en pm med adressen din så skal jeg sende det til deg- kan ikke sende det på nettet for jeg må hente det inne på psychinfo som er lukket for de som ikke er student og har passord. Men du mener at du er så saklig og objektiv, så da går jeg ut i fra at du allerede har sjekket en del på nettet og sett på andre synspunkter enn det hun ene psykologen har?

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Hadde ikke tenkt å si mer i denne diskusjonen,men følte vel at du har rett til å forsvare deg og dermed synes jeg det er rett av meg å svare deg.

 

Ja,jeg synes at denne tråden utviklet seg negativt etter at du tok fatt i den,ja,jeg synes det,men jeg synes det er trist at du synes at jeg har rettet denne tråden som et personangrep mot deg.For meg virker det som at folk holdt seg i skinnet helt til du blandet deg,da var det liksom lov til å slenge dritt,vel du kan ikke stå til ansvar for hva andre gjør,men kanskje de føler at de har deg i ryggen og tørr da,jeg vet ikke.Som sagt,du kan ikke noe for hva andre gjør.

 

Det jeg har angrepte deg mot,er at du kaller denne psykologen umoderne.Hvis du tar en titt inn på novemberklubben så er det faktisk en dame der som studere barnepedagogikk,som faktisk sier at de lærer det som jeg skriver om den tabbelen.Jeg har ikke ment at du har slengt dritt,men der er mange andre her inne som har gjort det.Jeg er også skeptisk til om du er den du sier og er du nesten utdannet psykolog,så bør du kunne forstå at en har vanskeligheter for å stole på en person,som en ikke kjenner,aldri har møtt.For alt jeg vet,kan du være en mann og ikke kvinne som du sier at er(noe jeg da ikke tror)

 

Jeg sier ikke at det ikke kan finnes andre teorier,enn det som står i BAM,men så lenge denne teorien er kommet opp,tror jeg at det må være noe i den og jeg ser ikke problemet med å tenke over den og følge den,så lenge det kan være at barnet kan få depresjon eller andre lidelse på grunn av å være mye borte fra omsorgpersoner.

 

Jeg har lest på nett,og jeg har lest en del bøker,men finner svært lite om akkurat det å gå fra barnet når det er nyfødt.Nå har jeg jo også snakket med hs om dette og hun sier også at når barn er så små,så skal en ikke gå i fra dem mer enn noen timer.Og nå har jeg også,som sagt fått det bekreftet av en som studerer,akkurat som det du gjør.Vet jo ikke om personne studere det hun sier,for jeg har aldri møtt henne,men det blir jo som med deg,jeg kan ikke vite med deg heller.

 

Dette ble litt rotete,håper du forstår hva jeg vil frem til.