Voksen tid og det å gå i fra barnet.

[Anonym bruker]

Har dere begge gått hjemme på fulltid i 5 måneder? Høres litt deilig ut, men hvordan har dere råd?

[Gjest]

Den lista har jeg ikke sett før, likevel har den passet magefølelsen min etter hvor lenge jeg har vært borte fra minsten fra fødsel til nå (4 mnd). Så den passet meg perfekt ja! Merker jo at det blir litt liten tid til å være kjærester innimellom, men vi klarer oss fordet! Vi har jo litt tid på kveldene sammen når minsten sover, til god mat, film, snakke sammen etc

 

Jeg syns den lista virker fornuftig jeg. Men det finnes absolutt unntak, som situasjonen til tillab *og lille Embla+1pp*!!

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg har heller aldri sagt at en av og til må gå ut fra listen.Slik som Tillab,som du nevner,da kan hensikte være bedre enn risikoen du gir barnet,så det har jeg ikke vanskeligheter med i det hele tatt.

 

Det jeg reagere på er at de leverer fra seg barnet når det er nyfødt,for de må ha voksentid.Gå på fest og lignende.

 

Forstår ikke at der er behov for det når en har en nyfødt.Forstår ikke de som sier når barnet bare er uker gammelt at de ønsker seg ut på kino.Babyen er vel viktigere enn det.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske så enig med HI her. Man bør ha denne regelen som utgangspunkt. At man ikke kan gå på kino når babyen er 4 uker er da helt naturlig - man bør tenke på babyen først, deretter på seg selv når babyen er så liten.

Selvsagt finnes det unntak - dersom mor er syk eller selvsagt dersom mo har fødselsdepresjon. Man må jo veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Sånn er det jo hele tiden, man veier jo fordeler og ulemper opp mot hverandre. Dersom man har fødselsdepresjon vil jo fordelene ved å ha "fri" fra barnet være klart større enn ulempene

Jeg tror ikke at barnet tar skade av det, men det er ikke optimalt å ikke være med sine foreldre/mamma i starten.

 

Dere som skriver at det gikk jo bra for 30 år siden, så da må det jo fungere i dag også. Gir dere kumelk til barna fordi det funket før? Lar dere være å sikre barna i bilen fordi du selv overlevde greit uten da du var liten?

 

 

 

[Venter på lite knøtt : )]

Er det et problem for deg egentlig, å la være å gå på kino pga din nyfødte baby?

 

Jeg synes HI hadde et godt innlegg her jeg.

[Venter på lite knøtt : )]

Bare så det er dagt, innlegget var ment til anonym over. Ikke til deg tillab og embla. : )

[ScaryMama]

Mamma til en stor og en liten- Dette har du tatt opp tidligere og jeg svarer igjen det jeg svarte sist.

 

Jeg syns det er kjempe rart at denne psykologen har sagt dette i BAM, for dette er IKKE basert på nyere forskning og er IKKE et syn utviklingspsykologien støtter i dag (om de i det hele tatt noen gang har gjort det).

Babyer tar ingen skade av å bli passet på av andre kjente omsorgspersoner. Videre så er noe i det viktigste i et barns liv at mor og far har et godt parforhold. De aller fleste parene (og jeg er lite interessert i enkelte her som mener de er unntak) så er det positivt og sunt å få litt "kjæreste tid". Mor får også mer overskudd hvis hun får litt avlastning og tid for seg selv- dette er igjen positivt for ungen.

 

Du har lest ETT sted, fra EN umoderne psykolog, noe som støtter ditt syn og du tar det opp gang på gang. Hva med å prøve å utfordre ditt synspunkt og lese litt om hva andre psykologer mener om denne saken?

[Gjest]

Åh Kozy, er så glad vi har deg:)

Jammen godt det endelig kom noen med fagkunnskap inn i debatten...

(for sorry jenter, jeg regner ikke nødvendigvis BAM som Bibelen...)

[mamma tiL 1stor+2små]

For det første så stoler jeg mer på en erfaren barnepsykolog en det jeg gjør på deg.

 

For det andre kan jeg ikke forstå at et forhold ikke skal klare seg igjenom et par månder uten at en går på byen for å feste,for å spise,for å gå på kino osv.Det jeg også lurte på er.Hva gjør disse parene som virkelig trenger dette hver måned,hvis de en måned eller to ikke får barnepass,eller hvis de ikke får økonomi til det.Ting kan skje som gjør at en ikke får råd til å gå på byen og feste,spise,på kino osv.Ryker forholde da.

 

Hva med å ta litt hensyn til at en har valgt å sette et barn til verden å holde seg hjemme de første måndene?

 

Hvor er mors og fars følesene hos disse som på død og liv må ut hver eneste måned,t.o.m når babye er nyfødt,det forstår jeg ikke.

 

Hs sa til meg at det var bra at vi hadde hatt barnevakt et par timer,så sa jeg at det var bare et par timer også,for jeg klarer ikke å være lengre i fra ham,da svarte hun,nei men foreldre skal ikke være i fra så små barn lenger heller og dette var på 5 mnd kontroll,så det er ikke bare i Bam jeg har lest det.

 

Desuten har jeg aldri laget et tråd om dette får heller.

 

Jeg holdt på å legge inn en avslutting på dette og si at jeg var stolt over at endelig en tråd vi kunne diskutere saklig,men selvfølgelig måtte jo en komme å ødelegge det.

[Simselimsen]

Helt enig med Kozy!

[Gjest]

Synes ikke Kozy var noe mer usaklig enn hva du har en tendens til å være, og synes diskusjonen/debatten har vært veldig god hele veien...

[Anonym bruker]

kozy er vel den som har vært minst usakelig her, men du har vel et annet synspunkt på det siden det går på tvers av hva du mener HI?

Nei jeg tror at foreldre har godt av litt "alene" tid innimellom. det styrker forholdet og kan gi mer energi. Så får det bli opp til hver enkelt hvor mye tid det skal være. Tror det er veldig sjeldent at man blir borte i dagesvis fra et lite barn.

Nei jenter.. bruk ressursene dere har rundt dere om dere har behov for d!!

Det vil aldri skadene ungene deres!

[Gjest]

Jeg ble anbefalt at fra ett år kan den lille ligge borte en natt også først når han nærmer seg ett og ett halvt til to år var det anbefalt at han var borte en hel helg ( ang samvær med far).. har jeg fått feil info da?

[Gjest]

Du refererer til EN artikkel fra EN psykolog..Er det riktig ?

Hvilken forskning viser at barn blir deprimerte av å være lenger borte fra foreldre enn det denne malen viser?

 

Som alt annet i verden er dette veldig individuelt.

Noen barn har feks. et veldig tett forhold til sine besteforeldre,

kanskje de ser hverandre daglig. Det at en bestemor da er barnevakt lenger enn denne malen viser kan umulig være skadelig for barnet.

Jeg tror heller ikke det er bra for et lite barn å være borte fra sine foreldre i lengere perioder, spesielt ikke fra mor..

 

Men en slik oppskrift som dette blir for snevert...

[ScaryMama]

Hvorfor ødelegger jeg det? Fordi jeg ikke deler ditt syn og har en haug med litteratur og forskning som jeg baserer dette på? For som jeg virkelig håper at du skjønner, så er det ikke snakk om å stole på meg, for jeg som person har intet grunnlag for å mene noe som helst. Men jeg leser adskillig mer utviklingspsykologi enn det jeg regner med at du gjør, i tillegg til at mine forelesere er noen av de fremste barnepsykologer i Norge. Jeg leser NY forskning, siden jeg er student og ikke ferdigutdannet for 100 år siden. Du velger å stole på EN psykolog, og jeg prøver å si at det er lurt å få med deg mer enn ett synspunkt. Jeg velger å tro på det det er størst enighet om i forskningsmiljøet i dag.

 

Jeg vet ikke helt om jeg orker å adressere dine usakligheter som at man bør holde seg hjemme fordi man har satt barn til verden. Men kanskje en enkel metafor kan klargjøre ting litt for deg- Hvis man har nettopp kjøpt nytt hus, skal man bare holde seg hjemme? Hvis man har ny bil, skal man bare råne rundt? Dette er selvfølgelig satt litt på spissen, men poenget er at selv om man er opptatt av noe, og hovedsaklig interessert i noe, så må man vel også bruke tiden på andre ting. Jeg elsker mannen min, men jeg har behov for litt venninnetid for det?

 

Og det er ikke snakk om at et forhold ikke klarer seg om de ikke er alene på et par måneder. Men kan ikke du i det hele tatt forstå at mange par klarer seg BEDRE hvis de er litt alene? At mødre får mer overskudd hvis de har litt alenetid? Den mest kritiske tiden i et parforhold er det første året med barn. Du har jo skrytt av ditt forhold her inne og gjort det klart at det er så flott, men virkeligheten for mange er at de sliter dette første året. Og da er det vel bedre for ungene at de er uten mamma en stund hvis det betyr mindre krangling og en mindre anspent tone i huset?

 

 

 

[Simselimsen]

Til HI: Du får det litt til og høres ut som om vi har barnevakt for og gå ut og feste. dette gjelder ikke i vårt tilfelle iallefall. Vi bruker den tida til og slappe av, sove, vaske huset , ordne ting som ville vært slitsomt for bebien og vært med på osv.

 

Og HS er tydeligvis forskjellige, for all helsepersonell jeg har snakket med ( og det har vært en del) Sier at det er så fint at vi har besteforeldre som bor så nært som er så flinke til og stille opp osv. Har aldri hørt noe om at babyen ikke kan sove borte før de er så og så gammle.

[Anonym bruker]

kanskje det stemmer for ditt barn? hva vet jeg... men det er lov å bruke hodet og vurdere selv! mener du det er riktig så for all del gjør det. Men jeg ville hatt et nærmere samarbeid m far, så det ikke hadde trengt å gå så lang tid for barnet å få være m far.

[Sessa ruger igjen...]

Problemet ditt i forhold til å holde debatten saklig, mamma til en stor og en liten, er at du får det til å høres ut som om du mener at din mening er den eneste rette. Det er det som skaper debatten her. For mange synes faktisk ikke det er krise å ha barnet hos barnevakt noen timer allerede fra de er ganske små. Så når du rister på hodet av disse og nesten sier at disse ikke skulle hatt barn så blir det litt feil. Du er nødt til å være åpen for at andre mener noe annet en deg. Jeg skjønner deg godt som gjør som du gjør, men det betyr ikke at jeg mener eller gjør det samme. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å sende neste unge tidligere til barnevakt enn jeg har gjort med Linea. Jeg skal lære h*n å ta flaske så jeg kan få litt mer fri. Etter å ha vært sammen med Linea så og si hver eneste time fra hun ble født til nå kjenner jeg at det faktisk er utrolig digg å bare være meg en gang i blant... hadde glemt litt hvordan det føles!

 

>Hvor er mors og fars følesene hos disse som på død og liv må ut hver eneste måned,t.o.m når babye er nyfødt,det forstår jeg ikke.<

Dette er unødvendig å si! For du vet at man ikke er mindre glad i barnet sitt fordi om man tar seg en tur ut en gang i blant... Jeg beklager, men akkurat denne setningen provoserer kraftig.... Ikke fordi jeg føler meg truffet av den, men fordi det vitner om hvor lite du evner å sette deg inn i andres situasjon. (Jeg klarer ikke helt å være saklig ang dette) Du er nødt til å innse at vi er tusenvis av individer her inne. Å komme seg ut av huset en gang i måneden er da virkelig ikke mye??!!! Var sjelden ute på kveldstid i starten, hvilket resulterte i at jeg mistet helt evnen til å snakke om annet enn barn. Hvilket igjen gjorde at jeg ikke pratet så mye med mine barnløsevenninner. Nå har jeg vært ute mer (men alltid etter at hun har lagt seg, for hun tar som sagt ikke flaske) og det er deilig å kunne være meg selv og bare meg! MEN JEG ER DA IKKE MINDRE GLAD I LINEA AV DEN GRUNN??!!!

 

Når det er sagt reiser jeg vekk i fire dager og overlater Linea til en forelsket pappa! Og selvom mammahjertet blør fordi jeg skal dra fra henne så vet jeg jo at pappa'n gjør en minst like god jobb!

 

Men i hvert fall, mamma til en stor og en liten, det finnes andre meninger enn din... ha det i bakhodet til neste gang.

 

[Anonym bruker]

dette var til Tigern...

[fiona71*2pp]

Nå har jeg lest å lest denne tråden.. og er både enig og uenig..

Men jeg skjønner den egentlig ikke.

Jeg har snakket både med lege, og hs om akkurat dette med barnevakt, og andre som omgås babyen..

Å på meg virket det absolutt som om hs oppmuntret oss til å la babyen være sammen med andre, bli trøstet av å til av andre osv..

Selvfølgelig ikke i dagevis, o.l. Men til tider.

Jeg har nok bommet mye på denne lista til tider..da jeg har vært som en annen over her, avhengig av behandling for dårlig bekken.

Men snuppa har overlevd fint. Hun har vært sammen med gudmora si, som har sunget, pratet og dullet med henne.

Svigermor har og vært barnevakt en gang i hele 7 timer, da hun var bare to mnd.

Det var fælt for meg...samtidig VAR det godt å gå ut å spise, og være litt kjæreste.

Men, nurket sov, hele tiden, og svigermor var like hysterisk som oss, og sjekket henne hver time.

Jeg føler litt inni meg at denne listen blir litt feil,iallefall for oss. Det er ikke snakk om å ha barnevakt dagevis, natt etter natt.. men jeg tror ikke på noen måte at barn har vondt av å være sammen med andre.

Kan hende jeg tar feil, jeg er som sagt førstegangs, og har allerede svelgt ett par kameler så langt..

Men jeg skulle gjerne hørt denne psykologen forklare "hvorfor" denne listen ser ut slik som den gjør. Greit nok trenger barnet sin omsorgsperson nært... Men hele tiden?

Å hva visst mamma er borte noen timer, og det er pappan som er hjemme? Han er jo omsorgsperson han og, og han kan varme flaskene og trøste akkurat like bra som meg. jeg fullammer, men hun drikker både flaske og mme om det er det som blir servert.

Så hvis denne listen tilsier at det er bare "mor " som er viktig...så vil jeg jo si at den ødelegger ganske mye av pappas rolle i barnets liv.

Er ikke det som har vært mye fokus på de siste årene da, at pappa skal helst gjerne mer inn i barnets baby liv?

Er de som har benyttet seg av tidskonto el 50/50 permisjon skikkelig dårlig foreldre da? For da er jo mor ganske mange timer borte , noen dager i uka..gjerne fra barnet er 6 uker eller noe?? En arbeidsdag er jo normalt 7,5 timer..

Nei, dette skjønner jeg ikke helt..

 

[FuriLaks]

Takk, Mari, det var som om jeg skulle sagt det selv! Da slapp jeg det:) Hehe.

[Gjest]

Mamma til en stor og en liten... jeg orket ikke lese alle svarene du har fått, men jeg må bare si at jeg syns du er helt blåst....

[Sessa ruger igjen...]

Vær så god, heffalumpen!! ;) Alt for deg, kjære!! ;)

[FuriLaks]

Mari, det var nesten som jeg skulle sagt det selv! Kjente jeg ble mer og mer oppgitt av å lese nedover denne tråden her, MÅTTE bare få det ut, så jeg signerer bare den jeg:)

[FuriLaks]

Oi, trodde ikke den første kom med jeg