Min fødselshistorie.....

[Gjest]

ja, nå er lille Tuva allerede én uke gammel. Den siste uken har vært helt uvirkelig, natt og dag går i ett, men vi koser oss veldig!!!

Det hele startet på kvelden 8 mai. Jeg hadde først litt blødning, og veene begynte å komme utover kvelden. Kl. 03 på morgenen var det 5 min mellom hver, så vi dro på sykehuset. Der konstaterte de at ja, jeg hadde veer, men kun 2,5 cm. åpning, så vi ble sendt hjem med beskjed om å komme tilbake først når veene var blitt mer intense, og tettere.

Hele 9 mai gikk på den måten; veer hele tiden, men 5-10 min mellom hver. Vondt og slitsomt ikke å kunne få noe hvile. Så kl. 21 på kvelden dro vi på sykehuset igjen, ikke fordi vi hadde noen forventninger om at fødselen var igang, men fordi vi ville sjekke Tuvas tilstand med CTG bl.a. Gleden var stor da 3-4 cm. åpning ble konstatert, og vi ble innlagt. Fikk "Suiten" på Bærum, rom nr. 5 - merk dere det, dere som skal føde der! Dobbeltsent, stressless, god plass, og eget bad med stort kar! Helt suverent. Natten gikk. Jeg brukte lystgass og fikk saltvanns papler, som ikke hadde noen særlig effekt på meg. Det hadde derimot yogaen jeg prøvde meg på, å gå rundt omkring i korridoren på prekestol, samt å ligge i badekaret. Jeg fikk større og større åpning, og kl. 05 på morgenen hadde jeg 9 cm. Da begynte også veene å bli såpass intense at jeg ba om epidural. Minuttene før legen kom og satte den var uutholdelige, plutselig brøt jeg bare helt sammen og hylte at smerte og at jeg begynte å bli utslitt. Dette var tross alt min andre natt helt uten søvn. Fikk veldig effekt av epiduralen, faktisk såpass mye at de begynte å gi meg drypp for å kompensere slik at jeg faktisk kunne kjenne riene. Kl. 0630 hadde jeg 10 cm. åpning, men hadde ikke lyst til å presse. Dryppet ble økt og epiduralen skrudd mer og mer av. Legen (den skremmende dr. Koss) kom i 0930 tiden, og konstaterte at Tuva måtte ha hjelp til å komme ut. Så epiduralen ble skrudd av, og jeg ble lagt i sengen for å presse (hadde stått i prekestolen nesten hele natten før det). Presset i over én time, og rinene var jævlige..... Hadde ingen smertelindring på dette tidspkt. Kl. 1130 ble det bestemt at de måtte bruke sugekopp for å få henne ut, jeg hadde ligget med full åpning alt for lenge.

Etter et smertehelvete verre enn jeg noensinne kunne forestille meg, fikk jeg Tuva på magen kl. 1220, men da var jeg så utslitt at jeg knapt fikk med meg at hun var født. Hadde strålende hjelp i jordmødrene Anne og Liss, som fulgte oss igjennom natten og formiddagen. Og mannen min selvsagt.....

Synes ikke det er riktig å si at all smerten er glemt så fort babyen ligger på magen, jeg har fortsatt traumer og mareritt over smerte helvetet jeg gjennomgikk, hvilket jeg også skjønner at er helt vanlig.....

Fikk mindre enn 48 timer på barsel i etterkant, det synes jeg var tøft. Sånn er det i velferds-Norge, når man er flergangs fødende.....

Men melken kom etter bare 1 1/2 døgn, og Tuva er flink å spise, så det var for meg det springende punktet.

 

Har ikke fått med meg hvordan det har gått med dere andre, men jeg ønsker dere all mulig lykke til med fødsel, så ses vi etterhvert!!

[chianti70]

Gratulerer så masse med Tuva tulla! Tøff fødsel - måtte du sy siden de brukte sugekopp? Var det bra med Tuva under hele fødselen? Jeg spør fordi jeg tror at dette blir meg til høsten da vi har vanskelige fødsler i familien min og forsøker å forberede meg på det.

Gratulerer igjen og kos deg i barselstiden!

[Lunas gutt f:11.06.07]

Gratulerer så masse!

 

Og gled deg for at det er overstått!

 

Fint bilde i avisen forresten :-)

[Sweet tooth]

Kjære Sondre og Tuvas mamma, Gratulerer så mye med at Tuva kom velskapt til verden!! For en lettelse!

 

Men for en tøff fødsel du hadde, stakkars, du kan være kjempefornøyd og stolt med at du klarte å gjennomføre noen slikt!! Tok din første fødsel også like lang tid, og var like vond? Hva var forskjellen med å føde denne gang synes du?

 

Høres veldig tøft ut å kun få 48 timer på barsel, ja...en trenger tid på å komme seg etter en slik opplevelse, og å omstille seg. Men håper roen du får ved å være hjemme gjør deg godt.

 

Lykke til videre i barseltiden!

 

Stor klem fra

 

 

[Sara 1967]

Gratulerer så masse men gruer meg etter det du forteller her....

[Anita65]

Hei ! Gratulerer med jenta ! Må si du hadde en veldig tøff fødsel ja... Uffameg, det røss i kropp da jeg leste det. Synes å kjenne meg igjen. Hadde først tre lignende fødsler, men den siste gikk raskere når det først kom i gang, men veldig tøfft / intenst da også.

 

Tydeligvis fins det "lette" fødsler og harde fødsler. Vet om mange som har hatt harde fødsler, men også de som nesten ikke har kjent smerte, faktisk.Man glemmer aldri smerten, men det å få barnet på magen kompenserer for det, tross alt. I ettertid er det verdt det.

 

Jeg synes enkelte jordmødre haler ut fødselen veldig, det går an å bruke hjelpemidler og få det til å gå raskere.

 

Men nå må du kose deg med Tuva og Sondre. Jens og jeg og resten av familien har det bare bra. Lillegutt er 2 1/2 mnd nå, så tida går fort. Nyt hvert sekund !

 

Lykke til !

[amilde 11.06]

Gratulerer så masse med lile Tuva. Synes det var unødvendig at de skulle skru av epiduralen, de burde kanskje forstått at det ble tang/sugekopp til slutt. Kan ikke forestille meg hvor vondt det måtte være med de sterke riene som kroppen din måtte forholde seg til uten at den på en måte var forberedt. Kos deg i barseltida! :-)

[trollet66]

GRatlerer masse med den lille, hørtes ut som en svært tøff fødsel ja. Men nåe er hun her og det er jo det som teller

 

Kos deg videre med begge barna!

[Lilleprins og mamma]

Hei!

 

Hørtes ut som en knallhard fødsel. Gratulerer med lille Tuva. Sees på treff snart.

 

:-)

[Gjest]

Hei jenter, og takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, fødselen var tøft, ingen tvil om det. Men det er mye positivt å trekke frem også! For det første de helt suverene jordmødrene som hjalp meg. Følte meg veldig godt ivaretatt gjennom alle timene, bl.a. ved at Tuvas hjerteaktivitet ble sjekket hvert 20 minutt hele tiden (CRP). En stor lettelse å hele tiden vite at hun hadde det bra!

For å besvare noen av spm deres:

- ja gjett om jeg måtte sy..... De klippet meg jo opp ganske mye forsto jeg, så de brukte en hel time på å sy meg sammen igjen. Men det har gått bra, klarer å gjøre "både det ene og det andre" på do nå, for å si det sånn... Og stingene klør, det tyder vel på at det gror også!

- Da Sondre ble født ble det KS, pga. at legene trodde jeg hadde svangerskaps forgiftning. Så jeg kan ikke sammenligne disse to fødselene overhode, faktisk....

- jeg hadde veldig effekt av epiduralen Sara 1967, så det kan bare anbefales!! Men "ulempen" da ble at jeg ikke kjente riene, og ikke hadde lyst til å presse. Derfor måtte de kompensere med drypp, og derfor fjernet de også etterhvert epiduralen, fordi fødselen halte så ut i tid..... Jeg hadde full åpning i over 5 timer, og 3 timer er visst en grense de har (fare for infeksjon kanskje, hva vet jeg....).

- fint at en av dere kommenterer at "smerten glemmer en aldri". Slik føler jeg det også. Jeg tenker på det hver dag, for det var skikkelig grusomt for meg. Har spurt mannen min, som jo bivånet det hele om det var traumatisk for ham, men det var det visst ikke. Så jeg slår meg til tåls med at disse minnene vil være med meg en stund, men at vi har en skjønn og velskapt datter hos oss er i fokus.

 

Lykke til resten av dere - vi ses på treff etterhvert :-)

 

Hilsen

[~Vimsemor~]

Herre min for en historie! Men du er utrolig flink til å sette ord på det du har vært gjennom; jeg er sikker på at det vil hjelpe deg veldig til å bearbeide dette.

 

Gikk ammingen greit? Leste et sted at epidural kan gjøre babyen litt slappere og ikke suger så godt til å begynne med. Jeg fikk epidural med førstemann og sleit veldig med ammingen. Men vet jo ikke om det hadde med epiduralen å gjøre, da...

 

(PS - går alt etter planen blir jeg også trolig mamma til en Sondre. Fint navn!)

 

Hilsen fra

[~Vimsemor~]

Og gratulerer så masse! Det glemte jeg å skrive...

 

Ikke uten grunn at jeg er

[zoe*]

HEI!

 

Her var du, ja, og historien din. Hjelpe og trøste for en fødsel du har vært igjennom, må si jeg beundrer deg som har kommet deg gjennom noe sånt!! Synes det hørtes ille ut å bli sendt hjem så kjapt, og at du nå etterpå sliter med minner om smertene. Huff..., kan ikke akkurat si jeg begynte å glede meg til å føde etter denne historien!

Nå som det er så kort tid igjen, og alt i denne graviditeten hittil har gått så bra, har jeg begynt å bekymre meg for alt mulig som kan gå galt før lillesøster er ute. Antagelig normalt, men hadde vært deilig å kunne klare å slappe av litt mer...

 

Gratulerer nok en gang til kjempetøffe Sondres mamma med flotte lille Tuva!!!

 

Stor klem fra

[nicco]

Dette var litt av en historie, og ingen fortjener en slik sluttt på svangerskapet. Når jeg fikk førstemann hadde jeg rier med 2 minutter mellom i 20 timer, og full åpning i 4 timer før de til slutt tok han med vakum. Fikk absolutt ingen smertestilllende selv om jeg ba om det. De ville gi meg lokalbedøvelse når de skulle sy, som også tok en time, men da nektet jeg....

 

Håper dere etter hvert kommer over den verste opplevelsen, og kan glede dere over jenta....gratulerer så mye.