Gruer meg

[cec85_med_Mariellgullet]

Hei alle sammen:) Jenta mi blir 7 mnd 22.mai, og sakl starte i barnehage i august, for da har papppaen hatt 6 uker pappapermisjon, og jeg er i jobb, og han må i jobb igjen, hun er jo liten når hun starter i barnehage, gruer meg, men håper det går bra....Håper de tar godt vare på disse små

[Lempicka]

det går nok bra=) søstra te vegard starta når hun var 10 mnd, og de sa i bhg at det var perfekt alder:) Og Lise stortrives:D

[Espoir]

Det går faktisk ofte bedre når de begynner så tidlig.

Men det e rklart man bekymrer seg - er det ikke det man gjør som mor da?

 

Lykke til.

[cec85_med_Mariellgullet]

Takk, hjalp det du skrev Buskebrura;)

[Anonym bruker]

Syns ikke så små barn har noe å gjøre i en barnehage når dem er så liten. Det beste må da være at dem får være med mor eller far. Det skjer jo så enormt mye i utviklingen dems de første årene, det er noe jeg ikke skal gå glipp av med min datter:-)

[brooklyn]

Det var da en hyggelig ting å skrive når hun ønsket litt støtte???!

 

Lillemann begynte når han var 1 år, akkurat. Brukte noen dager på innkjøring, men det hele gikk veldig bra.

ETter noen uker, når han var skikkelig husvarm, kastet han hendene i været og ropte JAAAAA når han gikk inn i barnehagen.

 

Det går nok så bra atte! ALltid verst for mor (eller i vårt tilfelle, far;)

[papoyo]

Ofte er det lettere med tilvenning av så små barn, enn de som er litt større. Disse små får enormt mye oppmerksomhet, og de får tilfredstilt sine behov. Dessuten sover de ofte mye av dagen, slik at de får gode avbrudd i barnehagedagen sin.

 

Min minste jente begynte i bhg den dagen hun ble 9mnd. Storesøster på 2år begynte samtidig, så de har jo alltid hatt hverandre der. Lilelsøster var fornøyd så lenge hun fikk mat, kos, stell, søvn og oppmerksomhet. Og oppmerksomhet fikk hun masse av, fra både ansatte, de andre barna og andre foreldre som var innom. De andre barna var veldig opptatt av alle hennes framskritt, og elsket å trille henne, hente leiker til henne og hjelpe henne og gå osv. De fortalte feks om det hjemme når hun begynte og gå. Hun sov 2ganger i løpet av dagen, så den våkne tiden i barnehagen ble stort sett ikke mer enn 3-4 timer. Måltider og soving ble tilpasset etter hennes rytme, og alt gikk veldig greit.

 

Nå er hun 2,5år, og en meget dreven barnehage-jente. Hun sleit nok litt i høst når det kom flere små som hun måtte dele oppmerksomheten med. Hun hadde jo tross alt vært den minste nesten et helt år. Men det har gått greit. Hun er veldig sosial, og ikke redd for å ta kontakt med andre barn.

 

Hadde nok litt dårlig samvittighet for å levere henne fra meg så tidlig, men var ikke engstelig. Jeg har aldri vært redd for at hun ikke har det bra. Det gikk mer på at jeg ikke fikk gitt henne det jeg hadde gitt storesøster som var hjemme til hun var 2. Vi brukte mye tid sammen, og jeg følte vi hadde veldig nær kontakt. Men etter to år hjemme hadde jeg stort behov for å komme i jobb igjen. Tror kanskje ikke jeg hadde klart å yte like mye med to små hjemme.

 

Jeg er selv ped.leder i bhg, og har erfaring med å ta i mot små barn i bhg. Og det er fakta at det er verst for foreldrene. Og det skal man ta på alvor. Ofte må vi jobbe vel så mye med "tilvenning" av foreldre. Det er et tillitsforhold som skal bygges opp når man skal ta seg av andres barn på den måten man gjør i en bhg.

 

Lykke til med oppstart i bhg!!

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå så bra. Ikke noe å grue seg for. Sønnen min begynte i bhg da han var 10 mnd gammel, og det gikk kjempe fint.

[cec85_med_Mariellgullet]

Takk for alle svar, prøver å tenke posetivt jeg nå da:)

[Gjest]

Skjønner veldig godt at du gruer deg, det er helt naturlig som mor.

Selv jobber jeg på en småbarnsavdeling, er i permisjon nå da. Har masse erfaring med det å ta imot både barn og foreldre. Og det er ofte lettere når de er så små. Der jeg jobber tar vi i mot barn fra 8 mnd.

Gruer meg selv jeg, prinsen min skal begynne i oktober og er da 9 mnd.

Blir jammen annerledes og være på den andre siden, men det går nok bra.

Men et godt råd er å være åpen med personalet om alt du tenker, bekymringer også tror jeg at dette kommer til¨å gå så bra så.

 

Lykke til

Bare spør mer hvis det er noe annet du lurer på så kan jeg prøve å hjelpe ;O)))