Anonym bruker Skrevet 18. mai 2007 #1 Skrevet 18. mai 2007 og jeg gruer meg sånn. Har vært borte fra han før, men ikke så lenge., Han er 2,5 å og vi skal til NY!! Han skal være hos svigermor, som han kjenner, men likevel. Har angst for alt som kan skje, som at flyet kræsjer osv. Dessuten er han temmelig avhengig av meg og alltid vant med at jeg kommer dagen etter om han har hatt barnevakt. Dette blir jo lenge for han også. Reisen fikk jeg i gave av min mann...kunne/ville jo ikke si nei til den heller. Min mann er mye mer avslappet til det å reise fra sønnen vår, jeg føler det er veldig typisk far/mor. Tror kanskje jeg hadde slappet litt mer av om sønnen min var hos min familie også, men det passet ikke denne gangen. Ja, ja...måtte bare få et ut...Noen tips til hvordan jeg kan slappe av (bortsett fra å ta et glass vin på flyturen;-))
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2007 #2 Skrevet 19. mai 2007 skjønner d... jeg hadde nok ikke klart og være bort e fra dattra mi som er like gammel som sønnen din!!!! jeg hadde fått fnatt.. men nå er svigermora mi litt distre da... men ikke hos mine egne heller,selv om d hadde vært tryggere! tror d kanskje er vanlig at dette er en vanskelig tid og være borte fra barna.. men min mann er nesten lik meg så d er jo greit! jeg hadde nok ringt noen ganger per dag jeg da,for og hørt hvordan d gikk.selv om regninga hadde blitt stor. men har man ringt ig forsikret seg at d går bra så er man litt tryggere de timene etter.kanskje spesielt viktig og gjøre d før man eventuelt skal gjøre noe hyggelig så ikke alle tankene flyr til engstelse. ..... og kanskje viktig og forkalre sønnen at dere ikke kommer hjem imorgen men skal bort i flere dager.kanskje ordne en "kalender"der dagene er på.så han og svigermor kan sette kryss"klistemerke" for hver dag. så vet han at på d siste så kommer dere. og for at han skal ha d bra så burde han vel ha litt og kose seg med...
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2007 #3 Skrevet 21. mai 2007 Jeg har en jobb som gjør at jeg må reise en del, og har på det lengste vært borte 14 dager. Barna er da hjemme med pappaen. Jeg må si at det går i grunn veldig bra. Må innrømme at jeg var litt bekymret i begynnelsen, men det har gått over all forventning. Barna er kjempeglade når jeg kommer hjem, og da koser vi oss sammen. Mitt råd til deg; reis og nyt turen....Det går helt sikkert kjempefint
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2007 #4 Skrevet 24. mai 2007 Har hatt det på akkurat samme måte. Jeg skulle også til NY, jenta var da 22 mnd. Forskjellen her er at pappaen var hjemme med ho, eg reiste med en venninne. Visste dermed at ho var i kjente omgivelser etc. Likevel var var jeg kjempeurolig og klarte ikke helt glede meg til turen. Utvikla antydning til flyskrekk, og 2 dager før turen skrev legen ut Valium til meg, for å ta før jeg gikk på flyet, om det skulle bli ille... Måtte ta valium flere ganger under flyreisa...har ALDRI hatt antydning til flyskrekk før. Men skal sies at da vi var i NY klarte jeg å glede meg over turen, og tenkte lite på de hjemme. Litt sms'er fram og tilbake og forsikringer om at alt sto fint til hjemme. Det hjalp. Dette går sikkert bra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå