Til andregangsfødende/tredjegangs +++ (kalde føtter)

[Anonym bruker]

Jeg venter nå barn nummer to, og dette barnet har vært nøye planlagt. jeg har jobbet slik for å få dette barnet, og gleden var stor da jeg ble gravid... men stadig hentes jeg inn av tvil, og blir plutselig redd,.,.

to barn? hvordan skal det gå? må jeg bytte bil nå? (har to hunder) har vi råd til dette da? og når venner sier: "å¨ha en er som å ha en. men å ha to er som å ha ti" blir jeg igrunnen redd... og tenker, vil jeg nå egentlig dette??hva med han vi har? hvordan vil han takle dette? dobbelt opp av alt....

tenk om forholdet går til h... for det har jo skrantet litt i det siste, og alt gjør meg bare så usikker.... tenk å klare to barn alene....

begynner å få kalde føtter jeg...

 

MEN her er det ingen spørsmål om abort altså, bebin er kjempeønska, men er redd....

 

noen andre som har det slik???

[Krokodillemor]

Jeg kan ikke svare på egne vegne, men baserer meg på det min gode venninne forteller. Da hun fikk nummer to ble det litt stress i begynnelsen, men det gikk seg raskt til. De tok ting mye mer med ro og sjokket med en nyfødt var veldig mye mindre enn første gang. De hadde masse utstyr fra før så nummer to kostet dem ikke særlig mye mer i det daglige. Når ungen ble stor nok til å leke litt gjorde det at nummer en fikk masse selskap. De underholdt hverandre og hun synes på mange måter livet ble lettere enn da hun var eneste underholdning for den eldste.

 

Som sagt er ikke dette mine egne erfaringer, men venninnen min har snakket masse om dette og jeg stoler på henne.

[Krokodillemor]

Glemte å nevne at hun under svangerskapet hadde masse sånne tanker som du har. Hun var også redd for at hun ikke kom til å bli like glad i den nye ungen som i den hun hadde. Alt dette var glemt innen hun kom hjem fra føden.

[Anonym bruker]

Jeg har to - og har akkurat funnet ut at jeg skal ha en til! :-) Gled deg til den babyen kommer! Klart det kan være hektisk til tider å ha to, men så er det jo så mye kjekt også! Som du hørte i et annet svar; barna får selskap i hverandre. Og du kommer til å elske begge to like mye! :-)

 

Jeg synes også at fødselen gikk mye greiere med nummer to. Visste hva jeg gikk til og klarte å samarbeide med meg selv på en mye bedre måte enn første gang.

 

Husk å ta vare på nummer en i barseltiden og i svangerskapet. Finne på ting bare dere to slik at han/hun vet at du fortsatt er der!

 

Gled deg!

[elimor]

Jeg har to, med to år mellom, og har aldri angret et sekund på det. Det var selvsagt slitsomt i starten, men fra minsten var nærmere ett år har de hatt stor glede av hverandre. De underholder hverandre, hermer etter hverandre og lærer masse av hverandre. Jeg tror faktisk at det kan være mer krevende i lengden å ha et enebarn, og kanskje å være enebarn også... Lykke til!

[twoboys & a girl]

Jeg har ett barn på snart 5 år, og venter nå en i desember. Planlagt, men har i det siste fått litt panikk. Enn viss dette forholdet ryker, da sitter jeg her med to barn, med to forskjellige fedre, uten noen form for hjelp eller avlastning i og med at min familie bor 200 mil unna og ikke har helse til å hjelpe meg...

Samboeren min er ikke mye hjemme, har startet eget firma så er for det meste hjemme å sover. Har i tillegg vært sykemeldt en stund nå så har sittet en god del alene hjemme. Ensomt.

 

[Caramell, 3-barns mamma!]

KJÆRE DEG!! Dette måtte jeg bare svare på.... jeg har fått 2 barn med 13 mnd mellomrom, og angrer ikke ett sekund! Har denne helgen besøk av ei med en på 5, som angrer for at hun ikke fikk fler og tettere.. og ei med 4 på rappen, som sier at du: "SLapp nå bare av"!!! Når jeg leste innlegget ditt høyt! Vi måtte bare le... livet er så fullt av glede og latter når man får barn, og jeg vil si at gleden doblet seg med nr 2. Faktisk var det nr. 1 som var overgangen.. nr.2 passet bare perfekt inn etterpå... Du må ikke grue deg! Tenk så trist det hadde vært å ikke ha søsken da!!!! Du gir førstemann en enorm fordel med sosial trening osv.. vi koser oss hvertfall bare.. og det gjør hun med 4 tette også..

[Anonym bruker]

tusen takk for gode svar.-.. litt letta å få lese litt fra dere andre.... vet ikke hvorfor jeg blir slik, redd anntar jeg.... er redd for å gjøre noe feil, og jeg vil jo ikke svikte han jeg allerede har, han er jo så vandt til å ha mamma for seg selv og slikt. Var bekymret da jeg fikk han, men han er den største gleden i livet mitt :-) det ordner seg sikkert, men fikk bare litt kalde føtter..