Vekst-hopp og litt kjønns-problematikk

[SallyAnn]

Jeg var på ordinær ultralyd for noen uker siden og fikk da beskjed om at babyen var så liten at de ikke kunne sette ny termin og at jeg antakelig var flere uker mindre enn jeg hadde regnet ut selv.

Var tilbake igjen den 15. og da hadde babyen vokst med ræser-fart! Så terminen ble bare flyttet 6 dager fra 2.10 til 8.10. Jippi!!!

Alt sto bra til og hun fant alle delene. Babyen så ut til å sove denne gangen og lot seg ikke vekke uansett hvor mye hun ristet på magen min. Men hjertet slo fint og det rykket litt i bein og armer innimellom.

Forrige ultralyd var det omvendt, da romsterte den så mye at hun hadde problemer med å få bra stillbilder. :-)

 

Vi vet jo ikke kjønn og vil heller ikke vite det så jeg kaller babyen for "den" eller "babyen". Nå har jeg fått noen negative kommentarer fra "svigermor" på at jeg sier "den". Hun sier det høres så følelsesløst ut, som om jeg snakker om en ting. Men det er jo slett ikke meninga. Synes bare det blir litt feil å si "han" og så er det plutselig ei jente...

Vi får VELDIG liten forståelse for at vi ikke vil vite det. Mora til samboeren min holder på å mase hull i hodet på han og syntes det var SKIKKELIG dårlig gjort av oss å ikke spørre. Hun viste jo ikke om hun skulle strikke rosa eller blått stakkars. Jeg foreslo brunt, grønt og hvitt, men nei det var helt utelukket.

Hun kunne heller ikke forstå hvorfor vi ikke ville dra å få tatt 3D-ultralyd bare for å være HELT sikker på at absolutt alt var i orden OG være sikker på kjønn. Hvorfor skal vi bruke tid og penger på det når alt ser ut til å være i orden? Dessuten vil vi ha babyen uansett hva slags skavanker den nå måtte bli født med.

Kjærring altså!!!!

Vi vil vente å la det bli en overraskelse, jeg er bare så utrolig lykkelig for at alt står bra til med babyen at det spiller absolutt ingen rolle.

Det må jo også sies at hun er hypokonder og verdensmester i å stille diagnoser som folk ikke vet selv at de har en gang. Tipper hun klarer å finne noe galt med babyen uansett. Har ikke turt å vise henne bildene fra ultralyden en gang i frykt for at hun skal finne noe å plukke på!

Puh, måtte bare få det ut...

 

[okt.baby07]

så utrolig slitsomt og frustrerende å måtte ha rundt seg når man er full av glede over sitt eget barn. stå på!!! du har ikke gjort eller sagt noe galt..... GOD HELG!!!!

[Fløffy]

Jeg holder med deg - vi vil heller ikke vite. Vi har kalt begge våre for "knerten" selv om det er hannkjønnsord - i alle fall litt mer "personlig".

Når det gjelder farge på strikketøy kan du unnskylde med at de vokser så fort ut av det i begynnelsen, og at det er bedre å vente til ungen er 3-4 år så de virkelig kan bruke strikketøyet LENGE med ALT arbeidet hun legger ned i det (har brukt den selv og det har fungert!)

Fremfor alt: Det er deres baby og dere skal bestemme. Svigermødre er noen ganger til for å plage oss, men de er gode å ha til avlastning etter babyen kommer. Sett klare grenser og si at det er deres liv det dreier seg om - ikke hennes! (På en veldig pen måte, selvfølgelig!)

[venter_trollunge_nr2;)]

Huff det skal ikke være enkelt. Vi viste ikke kjønnet på første mann, det var morro å gjette og siden det ikke spiller noen rolle fant vi ut av vi ville ha den overraskelsen tilslutt. Alle sa det ville bli jente, jeg hadde vist "jente-mage" og siden jeg var så kvalm og spydde og hjertelyden var vist jente, men selv trudde jeg det var gutt, aner ikke hvorfor, men gutt ble det. Denne gangen har jeg ikke en eneste anelse, er så mye likt med forrige, men også mye ulikt....... men svigermor fikk to gutter og i søskenbarn flokken til mannen min er det kun en jente og 7 gutter så alle ser fram til en liten jente. så svigermor ønsker seg sterkt en jente, så hun maser om vi ikke skal vite kjønnet denne gangen, men jeg sa til henne at jeg trudde det kanskje ble gutt denne gangen også: veit du hva hun sa til min svigerrinne noen dager etterpå" jeg får vel satse på at jeg får en jente hos dere, for "pip" og "pip" kommer sikkert bare til å få gutter"! Trudde det var barnebarn som var gleden jeg ikke kjønnet, så nå er jeg full av faen og kommer ikke til å si hva det blir selv om vi bestemmer oss denne gangen for å vite kjønnet..... skal på UL til mandagen, er da i Uke 21. og manne min fikk seg også en i "trynet" her om dagen under en middag for hans mor da pressiserte hvor uheldig hun var som hadde bare fått to gutter!! du sier ikke sånt!!

[SallyAnn]

Uff nei det er utrulig hva folk får seg til å si! Mulig det med kjønn betyr veldig mye for enkelte, jeg vet ikke jeg. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg kommer til å bli like glad uansett. Vi prøvde i et år for å bli gravide, jeg har en sønn fra før og samboeren min har en datter, så vi har erfaring med begge deler og jeg kan ikke se at det ene er å foretrekke foran det andre.

Godt å høre at det er flere som faktisk ikke vil vite det. :-)

[Yarn]

Utrolig hva man kan få seg til å si! Kall babyen akkurat det du vil: babyen, den, det, nurket.. mini ..

Hos oss var det vi som ville vite, men ikke familien.. men så ble de så nysgjerrige at det ville vite likevel..

 

Stå på, ikke la dette ødelegge noe av gleden:)

[Anonym bruker]

ærlig talt !!da tror jeg jeg hadde svart henne rett ut at det er noe hun IKKE har noe med om dere vil hvite kjønnet eller ei.det er jo sinnsykt frekkt.

hun kan da godt strikke i en nøytral farge.

jeg fikk hvite begge mine for jeg ville hvite det,men min mor strikket i hvitt likevel i tilfelle det var sett feil på ultralyden.

noe som er kjekkt da så lenge jeg har to gutter og er ganske sikker på en jente denne gangen.da kan hun jo arve de pene strikkede klærene etter brødrene sine.

men jeg håper enda på en gutt da:)men tror ikke det er det så da blir det endel shopping av jenteklær.dårlig med jenteklær i skapet mitt