Abort grunnet alvorlig arvelig sykdom

[Impatiens]

Hei,

jeg lurer på om det er flere enn meg som har denne erfaringen? Min kjæreste og jeg er begge bærere av en arvelig genetisk sykdom (som er dødelig for barnet, når barnet blir homozygot). Det er 25 % sannsynelighet for at barnet blir sykt ved hvert svangerskap. Mitt første svangerskap var denne vinteren, men det ble avbrutt i påsken (i uke 13), på grunn av at det var sykt.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så tøft, selv om jeg trodde jeg hadde forberedt meg på det. De første to ukene gikk dessuten etter forholdene nokså greit, men nå - 5 uker etterpå sliter jeg nesten mer enn hva jeg gjorde i begynnelsen. Jeg har veldig lyst til å bli gravid igjen (alt jeg tenker på), men gruer meg sånn til jeg finner det ut. Gruer meg til å gå å vente i 11 uker på å få svaret fra morkakeprøvene, og kanskje gjenoppleve alt igjen. Forrige gang var jeg en optimist, men denne gangen tør jeg ikke tenke noen ting. Det er nesten så jeg lurer på om jeg blir gal...og jeg føler meg så alene med denne opplevelsen. Er det andre her inne som har opplevd/opplever det samme? Et av mine problemer er også at min jobb er basert på prosjekt penger, og jeg skal ha et produkt ferdig i desember. Akkurat nå klarer jeg å konsentrere meg veldig lite om jobben, og er redd det går utover mitt prosjekt til slutt...Føler liksom at jeg ikke er syk nok til å sykemelde meg.

 

[noralill]

Uff - føler med deg!

[Gjest]

Jeg føler med deg.

 

Jeg er ikke eksakt samme situasjon, men kan kjenne meg igjen i noe av det. Jeg mistet i uke 18 før jul i fjor og obduksjonen viste at det var en sjelden genetisk skydom, Trisomi 18. Det var en liten sannsynlighet for gjentagelse ved ny graviditet.

Jeg husker godt at jeg også bare tenkte på å bli gravid igjen og også slet med konsentrasjon på jobben. Jeg jobber også med prosjektarbeid hvor det hele tiden er ulike innleveringsfrister. Det gikk på et vis allikvel og jeg tror ikke jobben led av det selv om jeg selv ikke følte meg 100% tilstede.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen, ikke holde alt inne - f.eks fastlegen din. Det kan hjelpe å få ut "trykket" - og da vil det kanskje også være lettere med jobben.

Du kan sikkert få sykemelding dersom du føler det er det rette, selv var jeg redd det ville bli verre hvis jeg gikk hjemme alene og grublet og er i etterkant glad jeg jobbet selv om jeg ikke følte meg 100%.

 

Jeg ble gravid igjen ca 3 måneder etter aborten, fikk tilbud om morkakeprøve, men valgte å gå for duotest siden det var relativ liten risiko for oss for gjentagelse. Det var ikke så lett å glede seg de første 12 ukene, men når det kom positive resultater fra duotesten og alt så fint ut på ultralyd slappet vi av. Nå er jeg i uke 17.

 

Hvis du har behov for å prate eller ønsker å sende en personlig melding må du gjerne gjøre det.