Planlagt alenemor, i ekteskap.

[Miss Misantrop]

Hei alle sammen!

En liten presentasjon.

Jeg er akkurat blitt gravid. Jeg har valgt aa bli det til tross for at jeg vet jeg kommer til aa bli alene mor. Jeg bor fremdeles sammen med han som er barnefaren, han vet ikke noe ennaa og ikke er jeg saa sikker paa om jeg kommer til aa fortelle han det heller, da han er veldig klar paa at han ikke vil ha barn. Dette virker nok for de aller aller fleste veldig egoistisk, men altsaa da jeg for et aar siden ble fridd til av samme mann lovte han meg tre barn, for saa to maaneder etter aa ta det tilbake. Saa jeg forbeholder meg retten til aa glede meg stort over dette planlagte barnet. Haaper jeg en dag kan finne en mannelig rollemodell til den lille slik at hun/ han vokser opp med et bedre bilde av mannen en det jeg har faatt.

[Gjest]

Jeg synes godt du kan glede deg over barnet, han lovte deg noe da dere giftet dere, og at han lurte deg er verre enn at du beholder dette barnet, han lovte deg jo tre barn så stå på ditt uansett!! Jeg hadde ikke hatt noe samvittighet for å la være å si noe i og med at han lurte deg når dere giftet dere, stå på du og gled deg masse over det kommende lille mirakelet:) Hær dømmer vi ikke, det er ikke vår jobb, hær støtter vi hverandre:)

Og gratulere så mye med graviditeten:)

[Miss Misantrop]

Tusen takk for stotten, veldig rorende.

[puusekatt]

Enig meg Tigern her, vi er jo ikke her inne for å dømme hverandre, men for å gi støtte i en situasjon som kan være vanskelig og hvor man trenger litt ekstra forståelse... så kos deg med graviditeten, og masse lykke til : - )

[Anonym bruker]

Miss Misantrop (litt trist nick..),

 

Jeg synes du er utrolig voksen og ansvarsfull som går på denne måten. Det kan søren meg ikke være lett! Det er ikke som om du ba om å bli lurt og sviktet på denne måten! Har han gitt deg noen grunn for at han løy for deg? Han kommer vel til å tilte helt når han finner ut at han må betale bidrag.

Jeg har selv en venninne som fikk barn med en mann som absolutt ikke ville ha det. Han var riktignok helt åpen om det hele tiden, og sa at om hun ble gravid så ville han ikke bidra med hjelp eller noe. Nå har hun en liten sønn. Mannen har blitt litt bedre (hvordan kan han la være!), men lar venninna mi ta seg av alt som har med barnet å gjøre, for det var avtalen. Jeg tror barn merker at en av foreldrene holder avstand selv som bittesmå babyer, så jeg synes nesten det er litt ansvarsløst å utsette barnet sitt for dette. Jeg forstår ikke hvordan hun kan fortsette ekteskapet under slike forhold.

Jeg er forresten lykkelig gift selv, men synes absolutt ikke at man skal forsette noe forhold for enhver pris.

Lykke til med prosessen du har foran deg. Du er tydeligvis ei sterk jente, så dette klarer du fint!

 

Klem fra,

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dette var noe særlig voksent og ansvarsfullt gjort av deg! "han lovde meg 3 barn da han fridde" ingen kan vel love noe sånt? Skjønner at du kan føle deg lurt på en måte, men han blir jammen meg mer lurt enn det du har blitt synes jeg!

 

Du skulle vel brutt ekteskapet når du fant ut at han ikke ville ha barn, eller forlovelsen for den slags skyld (siden du fant det ut to mnd etter frieriet)

 

Synes det du har gjort er utrolig lavmål, egoistisk og direkte slemt. Du burde ha respektert hans ønske om å ikke få barn.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heisann!

Eg e faktisk litt enig me d som anonym overfor meg her sier..

Men eg står no i hvertfall for d e meine og eg blir å signere me nick, synes d er feigt å signere me *anonym* selvom man mener noe annet enn *flertallet*..

 

D var forferdeli urettferdig av han å låve deg 3barn osv, også si at han ikke ville ha barn etterpå.

Men eg synes også at d e forferdelig urettferdig av deg å planlegge et barn i skjul, med en mann som sier at han ikke vil ha noe barn.

Synes at d du gjorde var like urettferdig, men på en annen måte d du gjorde mot han.

Eg synes heller at du da burde ha endt ekteskapet ditt, og funnet deg en mann som ville ha barn me deg.

 

Synes d e en anna ting å bli uplanlagt gravid, åg å beholde d selvom partneren ikke vil ha noe barn, enn d å planlegge en graviditet bak ryggen på noen som man vet ikke vill ha barn.

 

 

Men eg blir ikke å kalle deg egoistisk, slem osv osv, fordi d veit eg ikkje om du, kjenne deg jo ikkje, sei bare meininga mi anngående d valget du har tatt, slik som mange andre her i tråden, men dømme deg ikkje som person altså, og alle e velkommen inn hit:)

 

 

 

 

[Gjest]

hmm, synes det er vanskelig å planlegge antall barn, på forhånd jeg. Vet det er mange som inngår avtaler på dette. Men for meg blir det vanskelig... Sambo er veldig på den at vi skal bli enige om antall og ha en plan. Selv synes jeg det er vanskelig å love noe antall. Jeg venter mitt første barn nå og det er jeg veldig glad for.

Men man vet så lite om hvordan det påvirker forholdet og hvordan vi takler foreldrerollene.

 

Situasjoner forandrer seg og følelser forandrer seg. Så jeg kan ikke gi sambo noe løfte om antall. Men kan jo legge til at hvis han hadde satt ned foten og sagt at vi skal kun ha et barn, så hadde det vært trist. sånn som ting er nå ser jeg for meg at 2 er et fint antall. Men det kan endres jeg starter med en og ser hvordan det går først..

 

Skjønner at du ble såret når han ikke holdt løftet sitt. Folk gjør ofte utrolig mye dumt når de blir såra. Synes ikke det var en god/smart handling du gjorde. Men du er absolutt ikke alene om å ha "lurt" en mann på den måten. Riktignok få som tørr å innrømme det. Så der er du ihvertfall tøff. Gjort er gjort ikke mye du kan gjøre med det nå... Håper situasjonen utvikler seg for det beste for deg, barnet og at mannen vokser i farsrollen.